1 When Ahaz son of Jotham, the son of Uzziah, was king of Judah, King Rezin of Aram and Pekah son of Remaliah king of Israel marched up to fight against Jerusalem, but they could not overpower it.2 Now the house of David was told, "Aram has allied itself with "Ephraim"; so the hearts of Ahaz and his people were shaken, as the trees of the forest are shaken by the wind.3 Then the LORD said to Isaiah, "Go out, you and your son Shear-Jashub, "to meet Ahaz at the end of the aqueduct of the Upper Pool, on the road to the Launderer's Field.4 Say to him, 'Be careful, keep calm and don't be afraid. Do not lose heart because of these two smoldering stubs of firewood —because of the fierce anger of Rezin and Aram and of the son of Remaliah.5 Aram, Ephraim and Remaliah's son have plotted your ruin, saying,6 "Let us invade Judah; let us tear it apart and divide it among ourselves, and make the son of Tabeel king over it."7 Yet this is what the Sovereign LORD says: "'It will not take place, it will not happen,8 for the head of Aram is Damascus, and the head of Damascus is only Rezin. Within sixty-five years Ephraim will be too shattered to be a people.9 The head of Ephraim is Samaria, and the head of Samaria is only Remaliah's son. If you do not stand firm in your faith, you will not stand at all.'"10 Again the LORD spoke to Ahaz,11 "Ask the LORD your God for a sign, whether in the deepest depths or in the highest heights."12 But Ahaz said, "I will not ask; I will not put the LORD to the test."13 Then Isaiah said, "Hear now, you house of David! Is it not enough to try the patience of humans? Will you try the patience of my God also?14 Therefore the Lord himself will give you "a sign: The virgin "will conceive and give birth to a son, and "will call him Immanuel. [^6]15 He will be eating curds and honey when he knows enough to reject the wrong and choose the right,16 for before the boy knows enough to reject the wrong and choose the right, the land of the two kings you dread will be laid waste.17 The LORD will bring on you and on your people and on the house of your father a time unlike any since Ephraim broke away from Judah —he will bring the king of Assyria."18 In that day the LORD will whistle for flies from the Nile delta in Egypt and for bees from the land of Assyria.19 They will all come and settle in the steep ravines and in the crevices in the rocks, on all the thornbushes and at all the water holes.20 In that day the Lord will use a razor hired from beyond the Euphrates River —the king of Assyria —to shave your head and private parts, and to cut off your beard also.21 In that day, a person will keep alive a young cow and two goats.22 And because of the abundance of the milk they give, there will be curds to eat. All who remain in the land will eat curds and honey.23 In that day, in every place where there were a thousand vines worth a thousand silver shekels, "there will be only briers and thorns.24 Hunters will go there with bow and arrow, for the land will be covered with briers and thorns.25 As for all the hills once cultivated by the hoe, you will no longer go there for fear of the briers and thorns; they will become places where cattle are turned loose and where sheep run.

1 I de dager da Akas, Jotams sønn og Ussias' sønnesønn, var konge i Juda, drog Syrias konge Resin og Pekah, Remaljas sønn, Israels konge, op mot Jerusalem for å stride imot det; men han* kunde ikke komme til å stride imot det. / {* Resin sammen med Pekah.}2 Og det blev meldt til Davids hus: Syrerne har slått sig ned i Efra'im. Da skalv hans hjerte og hans folks hjerte, likesom trærne i en skog skjelver for vinden.3 Men Herren sa til Esaias: Gå avsted, du og din sønn Sjear Jasjub*, og møt Akas ved enden av vannledningen fra den øvre dam, ved allfarveien til Vaskervollen! / {* d.e. en levning skal omvende sig; JES 10, 21. 22.}4 Og du skal si til ham: Ta dig i vare og vær rolig, frykt ikke og tap ikke motet for disse to stumper av rykende brander, for Resins og Syrias og Remaljas sønns brennende vrede!5 Fordi Syria, Efra'im og Remaljas sønn har lagt op onde råd mot dig og sagt:6 Vi vil dra op imot Juda og forferde det og bryte inn og ta det i eie, og vi vil sette Tabe'els sønn til konge over det -7 derfor sier Herren, Israels Gud, således: Det skal ikke lykkes og ikke skje!8 For Syrias hode er Damaskus, og Damaskus' hode er Resin, og om fem og seksti år skal Efra'im bli knust, så det ikke mere er et folk.9 Og Efra'ims hode er Samaria, og Samarias hode er Remaljas sønn; vil I ikke tro, skal I ikke holde stand.10 Og Herren blev ved å tale til Akas og sa:11 Krev et tegn av Herren din Gud! Krev det i det dype eller i det høie der oppe!12 Men Akas svarte: Jeg vil ikke kreve noget og ikke friste Herren.13 Da sa han: Hør da, I av Davids hus! Er det eder for lite å trette mennesker siden I også tretter min Gud*? / {* idet I forakter hans ord.}14 Derfor skal Herren selv gi eder et tegn: Se, en jomfru blir fruktsommelig og føder en sønn, og hun gir ham navnet Immanuel*. / {* Gud med oss; JES 8, 8. 10.}15 Fløte og honning skal han ete* ved den tid han skjønner å forkaste det onde og velge det gode; / {* JES 7, 22 fg.}16 for før gutten skjønner å forkaste det onde og velge det gode, skal det land hvis to konger* du gruer for, ligge øde. / {* JES 7, 1.}17 Herren skal la dager komme over dig og over ditt folk og over din fars hus, dager som det ikke har vært make til like fra den dag Efra'im skilte sig fra Juda - Assurs konge.18 På den tid skal Herren pipe til fluen lengst borte ved Egyptens strømmer og til bien i Assurs land;19 og de skal komme og slå sig ned alle sammen i de øde daler og i fjellkløftene og i alle tornebuskene og på alle beitemarkene.20 På den tid skal Herren med en rakekniv* som er leid på hin side elven**, med Assurs konge, rake av alt håret både på hodet og nedentil; endog skjegget skal den ta bort. / {* JES 10, 5.} / {** Eufrat.}21 På den tid skal en mann holde en kvige og to får;22 men på grunn av den mengde melk de gir, skal han ete fløte; for fløte og honning skal hver den ete som er blitt tilbake i landet.23 Og det skal bli så på den tid at hvor det nu er tusen vintrær, verd tusen sekel sølv, der skal det overalt bare vokse torn og tistel.24 Med pil og bue skal folk gå dit; for hele landet skal bli til torn og tistel.25 Og i alle de lier hvor de nu bruker hakken, skal du ikke komme av frykt for torn og tistel; de skal være til å slippe okser på og til å tredes ned av får.