1 It was about this time that King Herod arrested some who belonged to the church, intending to persecute them.2 He had James, the brother of John, put to death with the sword.3 When he saw that this met with approval among the Jews, he proceeded to seize Peter also. This happened during the Festival of Unleavened Bread.4 After arresting him, he put him in prison, handing him over to be guarded by four squads of four soldiers each. Herod intended to bring him out for public trial after the Passover.5 So Peter was kept in prison, but the church was earnestly praying to God for him.6 The night before Herod was to bring him to trial, Peter was sleeping between two soldiers, bound with two chains, and sentries stood guard at the entrance.7 Suddenly an angel of the Lord appeared and a light shone in the cell. He struck Peter on the side and woke him up. "Quick, get up!" he said, and the chains fell off Peter's wrists.8 Then the angel said to him, "Put on your clothes and sandals." And Peter did so. "Wrap your cloak around you and follow me," the angel told him.9 Peter followed him out of the prison, but he had no idea that what the angel was doing was really happening; he thought he was seeing a vision.10 They passed the first and second guards and came to the iron gate leading to the city. It opened for them by itself, and they went through it. When they had walked the length of one street, suddenly the angel left him.11 Then Peter came to himself and said, "Now I know without a doubt that the Lord has sent his angel and rescued me from Herod's clutches and from everything the Jewish people were hoping would happen."12 When this had dawned on him, he went to the house of Mary the mother of John, also called Mark, where many people had gathered and were praying.13 Peter knocked at the outer entrance, and a servant named Rhoda came to answer the door.14 When she recognized Peter's voice, she was so overjoyed she ran back without opening it and exclaimed, "Peter is at the door!"15 "You're out of your mind," they told her. When she kept insisting that it was so, they said, "It must be his angel."16 But Peter kept on knocking, and when they opened the door and saw him, they were astonished.17 Peter motioned with his hand for them to be quiet and described how the Lord had brought him out of prison. "Tell James and the other brothers and sisters about this," he said, and then he left for another place.18 In the morning, there was no small commotion among the soldiers as to what had become of Peter.19 After Herod had a thorough search made for him and did not find him, he cross-examined the guards and ordered that they be executed. Then Herod went from Judea to Caesarea and stayed there.20 He had been quarreling with the people of Tyre and Sidon; they now joined together and sought an audience with him. After securing the support of Blastus, a trusted personal servant of the king, they asked for peace, because they depended on the king's country for their food supply.21 On the appointed day Herod, wearing his royal robes, sat on his throne and delivered a public address to the people.22 They shouted, "This is the voice of a god, not of a man."23 Immediately, because Herod did not give praise to God, an angel of the Lord struck him down, and he was eaten by worms and died.24 But the word of God continued to spread and flourish.25 When Barnabas and Saul had finished their mission, they returned from "Jerusalem, taking with them John, also called Mark.

1 På denne tid la kong Herodes hånd på nogen av menigheten og mishandlet dem.2 Jakob, Johannes' bror, avlivet han med sverd,3 og da han så at det var jødene til behag, grep han dessuten også Peter - det var de usyrede brøds dager -4 og da han hadde grepet ham, kastet han ham i fengsel, og overlot til fire vaktskifter av stridsmenn, hvert på fire mann, å passe på ham, da han efter påsken vilde føre ham frem for folket.5 Så holdt de da vakt over Peter i fengslet; men det blev gjort inderlig bønn til Gud for ham av menigheten.6 Da nu Herodes skulde til å føre ham frem, sov Peter den natt mellem to stridsmenn, bundet med to lenker, og vaktmenn utenfor døren passet på fengslet.7 Og se, en Herrens engel stod der, og et lys skinte i fangerummet, og han støtte Peter i siden og vekket ham op og sa: Skynd dig og stå op! Og lenkene falt av hans hender.8 Og engelen sa til ham: Bind op om dig og knyt dine sko på dig! Han gjorde så. Og han sier til ham: Kast din kappe om dig, og følg mig!9 Han gikk da ut og fulgte ham, og han forstod ikke at det som engelen gjorde, var virkelig, han trodde han så et syn.10 De gikk da gjennem den første vakt og den annen, og kom til den jernport som førte ut til byen; den åpnet sig for dem av sig selv, og de trådte ut og gikk en gate frem, og straks skiltes engelen fra ham.11 Da kom Peter til sig selv og sa: Nu vet jeg for visst at Herren har utsendt sin engel og fridd mig ut av Herodes' hånd og av alt det som jødefolket hadde ventet på.12 Da han nu hadde sanset sig, gikk han bort til det hus som eides av Maria, mor til Johannes som kaltes med tilnavn Markus; der var mange samlet og holdt bønn.13 Og da han banket på porten, kom det en tjenestepike ved navn Rode ut for å høre efter,14 og da hun kjente Peters røst, blev hun så glad at hun ikke åpnet porten, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor15 De sa til henne: Du er fra sans og samling. Men hun forsikret at det var således. Da sa de: Det er hans engel.16 Men Peter blev ved å banke på, de lukket da op og så ham, og de blev forferdet.17 Han vinket da til dem med hånden at de skulde tie stille, og han fortalte dem hvorledes Herren hadde ført ham ut av fengslet, og sa: Fortell dette til Jakob og brødrene! Så gikk han bort og drog til et annet sted.18 Da det nu blev dag, var det ikke lite opstyr blandt stridsmennene; de undret sig over hvad det vel var blitt av Peter.19 Herodes lot lete efter ham, men fant ham ikke; han tok da vaktmennene i forhør og bød at de skulde føres bort; og han drog ned fra Judea til Cesarea og opholdt sig der.20 Han var meget forbitret på tyrierne og sidonierne; men de enedes om å trede frem for ham, og efterat de hadde fått Blastus, kongens kammerherre, på sin side, bad de om fred, fordi deres land hadde sin næring fra kongens.21 På en fastsatt dag klædde da Herodes sig i kongelig skrud og satte sig på sin trone og holdt en tale til dem,22 og folket ropte til ham: Dette er Guds røst, og ikke et menneskes.23 Straks slo en Herrens engel ham, fordi han ikke gav Gud æren, og han blev fortært av ormer og opgav ånden.24 Men Guds ord hadde fremgang og utbredte sig.25 Og Barnabas og Saulus vendte tilbake fra Jerusalem efterat de hadde fullført sin tjeneste, og de tok med sig derfra Johannes som kaltes med tilnavn Markus.