1 At Caesarea there was a man named Cornelius, a centurion in what was known as the Italian Regiment.2 He and all his family were devout and God-fearing; he gave generously to those in need and prayed to God regularly.3 One day at about three in the afternoon he had a vision. He distinctly saw an angel of God, who came to him and said, "Cornelius!"4 Cornelius stared at him in fear. "What is it, Lord?" he asked. The angel answered, "Your prayers and gifts to the poor have come up as a memorial offering before God.5 Now send men to Joppa to bring back a man named Simon who is called Peter.6 He is staying with Simon the tanner, whose house is by the sea."7 When the angel who spoke to him had gone, Cornelius called two of his servants and a devout soldier who was one of his attendants.8 He told them everything that had happened and sent them to Joppa.9 About noon the following day as they were on their journey and approaching the city, Peter went up on the roof to pray.10 He became hungry and wanted something to eat, and while the meal was being prepared, he fell into a trance.11 He saw heaven opened and something like a large sheet being let down to earth by its four corners.12 It contained all kinds of four-footed animals, as well as reptiles and birds.13 Then a voice told him, "Get up, Peter. Kill and eat."14 "Surely not, Lord!" Peter replied. "I have never eaten anything impure or unclean."15 The voice spoke to him a second time, "Do not call anything impure that God has made clean."16 This happened three times, and immediately the sheet was taken back to heaven.17 While Peter was wondering about the meaning of the vision, the men sent by Cornelius found out where Simon's house was and stopped at the gate.18 They called out, asking if Simon who was known as Peter was staying there.19 While Peter was still thinking about the vision, the Spirit said to him, "Simon, three "men are looking for you.20 So get up and go downstairs. Do not hesitate to go with them, for I have sent them."21 Peter went down and said to the men, "I'm the one you're looking for. Why have you come?"22 The men replied, "We have come from Cornelius the centurion. He is a righteous and God-fearing man, who is respected by all the Jewish people. A holy angel told him to ask you to come to his house so that he could hear what you have to say."23 Then Peter invited the men into the house to be his guests. The next day Peter started out with them, and some of the believers from Joppa went along.24 The following day he arrived in Caesarea. Cornelius was expecting them and had called together his relatives and close friends.25 As Peter entered the house, Cornelius met him and fell at his feet in reverence.26 But Peter made him get up. "Stand up," he said, "I am only a man myself."27 While talking with him, Peter went inside and found a large gathering of people.28 He said to them: "You are well aware that it is against our law for a Jew to associate with or visit a Gentile. But God has shown me that I should not call anyone impure or unclean.29 So when I was sent for, I came without raising any objection. May I ask why you sent for me?"30 Cornelius answered: "Three days ago I was in my house praying at this hour, at three in the afternoon. Suddenly a man in shining clothes stood before me31 and said, 'Cornelius, God has heard your prayer and remembered your gifts to the poor.32 Send to Joppa for Simon who is called Peter. He is a guest in the home of Simon the tanner, who lives by the sea.'33 So I sent for you immediately, and it was good of you to come. Now we are all here in the presence of God to listen to everything the Lord has commanded you to tell us."34 Then Peter began to speak: "I now realize how true it is that God does not show favoritism35 but accepts from every nation the one who fears him and does what is right.36 You know the message God sent to the people of Israel, announcing the good news of peace through Jesus Christ, who is Lord of all.37 You know what has happened throughout the province of Judea, beginning in Galilee after the baptism that John preached —38 how God anointed Jesus of Nazareth with the Holy Spirit and power, and how he went around doing good and healing all who were under the power of the devil, because God was with him.39 "We are witnesses of everything he did in the country of the Jews and in Jerusalem. They killed him by hanging him on a cross,40 but God raised him from the dead on the third day and caused him to be seen.41 He was not seen by all the people, but by witnesses whom God had already chosen —by us who ate and drank with him after he rose from the dead.42 He commanded us to preach to the people and to testify that he is the one whom God appointed as judge of the living and the dead.43 All the prophets testify about him that everyone who believes in him receives forgiveness of sins through his name."44 While Peter was still speaking these words, the Holy Spirit came on all who heard the message.45 The circumcised believers who had come with Peter were astonished that the gift of the Holy Spirit had been poured out even on Gentiles.46 For they heard them speaking in tongues "and praising God. Then Peter said,47 "Surely no one can stand in the way of their being baptized with water. They have received the Holy Spirit just as we have."48 So he ordered that they be baptized in the name of Jesus Christ. Then they asked Peter to stay with them for a few days.

1 Det var en mann i Cesarea ved navn Kornelius, høvedsmann ved den hærdeling som kaltes den italiske;2 han var en from mann og fryktet Gud med hele sitt hus og gav mange almisser til folket og bad alltid til Gud.3 Og han så grandgivelig i et syn, omkring den niende time på dagen, en Guds engel som kom inn til ham og sa til ham: Kornelius!4 Men han stirret på ham og blev forferdet og sa: Hvad er det, Herre? Han svarte ham: Dine bønner og dine almisser er steget op til ihukommelse for Gud.5 Og nu, send nogen menn til Joppe og hent til dig en mann ved navn Simon, som kalles med tilnavn Peter;6 han bor hos en garver som heter Simon, og som har et hus ved havet.7 Da nu engelen som talte til ham, var faret fra ham, kalte han til sig to av sine tjenere og en from stridsmann av dem som alltid var om ham,8 og han fortalte dem det alt sammen, og sendte dem avsted til Joppe.9 Den næste dag, mens disse var på veien og nærmet sig til byen, gikk Peter ved den sjette time op på taket for å bede.10 Han blev da sulten og vilde ha noget å ete. Mens de nu laget det til, kom det en henrykkelse over ham,11 og han ser himmelen åpnet og noget dale ned, likesom en stor duk, som blev senket ned på jorden efter de fire hjørner;12 i den var det alle slags firføtte og krypende dyr som lever på jorden, og alle slags himmelens fugler.13 Og det kom en røst til ham: Stå op, Peter! slakt og et!14 Men Peter sa: Ingenlunde, Herre! aldri har jeg ett noget vanhellig eller urent.15 Og det kom atter en røst, for annen gang, til ham: Det som Gud har renset, det må ikke du gjøre til urent.16 Dette skjedde tre ganger, og straks blev det tatt op igjen til himmelen.17 Mens nu Peter var tvilrådig med sig selv om hvad det syn vel skulde bety som han hadde sett, se, da stod de menn som var utsendt av Kornelius, for porten, efterat de hadde spurt sig frem til Simons hus,18 og de ropte inn og spurte om Simon som kaltes med tilnavn Peter, bodde der.19 Mens Peter nu grundet på synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn leter efter dig;20 stå op og gå ned, og dra med dem uten å tvile! for det er jeg som har sendt dem.21 Da gikk Peter ned til mennene og sa: Se, jeg er den som I leter efter; hvad er årsaken til at I er kommet hit?22 De sa: Kornelius, en høvedsmann, en rettferdig og gudfryktig mann, som har godt vidnesbyrd av hele jødenes folk, fikk det bud av en hellig engel at han skulde hente dig til sitt hus og høre hvad du har å si.23 Han kalte dem da inn og gav dem herberge. Og den næste dag stod han op og drog avsted med dem, og nogen av brødrene fra Joppe gikk med ham.24 Dagen efter kom de til Cesarea, og Kornelius hadde kalt sammen sine frender og nærmeste venner og ventet på dem.25 Da nu Peter trådte inn, gikk Kornelius ham i møte og falt ned for hans føtter og tilbad ham.26 Men Peter reiste ham op og sa: Stå op! Også jeg er et menneske.27 Og idet han samtalte med ham, gikk han inn, og der fant han mange samlet,28 og han sa til dem: I vet hvor utillatelig det er for en jøde å omgåes med nogen av et annet folk eller å gå inn til ham; men Gud viste mig at jeg ikke skulde kalle noget menneske vanhellig eller urent;29 derfor kom jeg også uten innvending da jeg blev budsendt. Jeg spør altså: Av hvad årsak sendte I bud efter mig?30 Da sa Kornelius: For fire dager siden - det var da som nu ved den niende time - bad jeg i mitt hus, og se, en mann stod for mig i skinnende klædebon,31 og han sier: Kornelius! din bønn er hørt, og dine almisser er ihukommet for Guds åsyn;32 send derfor bud til Joppe og kall til dig Simon som kalles med tilnavnet Peter! han har herberge hos Simon, en garver, ved havet; og han skal tale til dig når han kommer hit.33 Derfor sendte jeg straks bud til dig, og du gjorde vel at du kom. Nu er vi da alle til stede for Guds åsyn for å høre alt som er dig pålagt av Herren.34 Peter oplot da sin munn og sa: Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk;35 men blandt ethvert folkeslag tar han imot den som frykter ham og gjør rettferdighet.36 Det ord som han sendte ut til Israels barn, idet han i evangeliet forkynte fred ved Jesus Kristus han er alles Herre37 det ord kjenner I, det som utgikk over hele Judea efter å ha tatt sin begynnelse fra Galilea efter den dåp som Johannes forkynte -38 hvorledes Gud salvet Jesus fra Nasaret med den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var overveldet av djevelen, fordi Gud var med ham.39 Og vi er vidner om alt det han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem, han som de slo ihjel, idet de hengte ham på et tre.40 Ham opvakte Gud på den tredje dag, og gav ham å åpenbare sig,41 ikke for hele folket, men for de vidner som var forut valgt av Gud, for oss, vi som åt og drakk sammen med ham efterat han var opstanden fra de døde.42 Og han bød oss å forkynne for folket og vidne at han er den som av Gud er bestemt til å være dommer over levende og døde.43 Ham gir alle profetene det vidnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn.44 Mens Peter ennu talte disse ord, falt den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet.45 Og alle de troende av omskjærelsen som var kommet med Peter, blev forferdet over at den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene;46 for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud.47 Da svarte Peter: Mon nogen kan nekte dem vannet, så de ikke skulde bli døpt, de som har fått den Hellige Ånd likesom vi?48 Og han bød at de skulde døpes i Jesu Kristi navn. De bad ham da bli der nogen dager.