1 When the day of Pentecost came, they were all together in one place.2 Suddenly a sound like the blowing of a violent wind came from heaven and filled the whole house where they were sitting.3 They saw what seemed to be tongues of fire that separated and came to rest on each of them.4 All of them were filled with the Holy Spirit and began to speak in other tongues "as the Spirit enabled them.5 Now there were staying in Jerusalem God-fearing Jews from every nation under heaven.6 When they heard this sound, a crowd came together in bewilderment, because each one heard their own language being spoken.7 Utterly amazed, they asked: "Aren't all these who are speaking Galileans?8 Then how is it that each of us hears them in our native language?9 Parthians, Medes and Elamites; residents of Mesopotamia, Judea and Cappadocia, Pontus and Asia, [^2]10 Phrygia and Pamphylia, Egypt and the parts of Libya near Cyrene; visitors from Rome11 (both Jews and converts to Judaism); Cretans and Arabs —we hear them declaring the wonders of God in our own tongues!"12 Amazed and perplexed, they asked one another, "What does this mean?"13 Some, however, made fun of them and said, "They have had too much wine."14 Then Peter stood up with the Eleven, raised his voice and addressed the crowd: "Fellow Jews and all of you who live in Jerusalem, let me explain this to you; listen carefully to what I say.15 These people are not drunk, as you suppose. It's only nine in the morning!16 No, this is what was spoken by the prophet Joel:17 "'In the last days, God says, I will pour out my Spirit on all people. Your sons and daughters will prophesy, your young men will see visions, your old men will dream dreams.18 Even on my servants, both men and women, I will pour out my Spirit in those days, and they will prophesy.19 I will show wonders in the heavens above and signs on the earth below, blood and fire and billows of smoke.20 The sun will be turned to darkness and the moon to blood before the coming of the great and glorious day of the Lord.21 And everyone who calls on the name of the Lord will be saved.' [^3]22 "Fellow Israelites, listen to this: Jesus of Nazareth was a man accredited by God to you by miracles, wonders and signs, which God did among you through him, as you yourselves know.23 This man was handed over to you by God's deliberate plan and foreknowledge; and you, with the help of wicked men, "put him to death by nailing him to the cross.24 But God raised him from the dead, freeing him from the agony of death, because it was impossible for death to keep its hold on him.25 David said about him: "'I saw the Lord always before me. Because he is at my right hand, I will not be shaken.26 Therefore my heart is glad and my tongue rejoices; my body also will rest in hope,27 because you will not abandon me to the realm of the dead, you will not let your holy one see decay.28 You have made known to me the paths of life; you will fill me with joy in your presence.' [^5]29 "Fellow Israelites, I can tell you confidently that the patriarch David died and was buried, and his tomb is here to this day.30 But he was a prophet and knew that God had promised him on oath that he would place one of his descendants on his throne.31 Seeing what was to come, he spoke of the resurrection of the Messiah, that he was not abandoned to the realm of the dead, nor did his body see decay.32 God has raised this Jesus to life, and we are all witnesses of it.33 Exalted to the right hand of God, he has received from the Father the promised Holy Spirit and has poured out what you now see and hear.34 For David did not ascend to heaven, and yet he said, "'The Lord said to my Lord: "Sit at my right hand35 until I make your enemies a footstool for your feet."' [^6]36 "Therefore let all Israel be assured of this: God has made this Jesus, whom you crucified, both Lord and Messiah."37 When the people heard this, they were cut to the heart and said to Peter and the other apostles, "Brothers, what shall we do?"38 Peter replied, "Repent and be baptized, every one of you, in the name of Jesus Christ for the forgiveness of your sins. And you will receive the gift of the Holy Spirit.39 The promise is for you and your children and for all who are far off —for all whom the Lord our God will call."40 With many other words he warned them; and he pleaded with them, "Save yourselves from this corrupt generation."41 Those who accepted his message were baptized, and about three thousand were added to their number that day.42 They devoted themselves to the apostles' teaching and to fellowship, to the breaking of bread and to prayer.43 Everyone was filled with awe at the many wonders and signs performed by the apostles.44 All the believers were together and had everything in common.45 They sold property and possessions to give to anyone who had need.46 Every day they continued to meet together in the temple courts. They broke bread in their homes and ate together with glad and sincere hearts,47 praising God and enjoying the favor of all the people. And the Lord added to their number daily those who were being saved.

1 Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted.2 Og med ett kom det en lyd fra himmelen som av et fremfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt.3 Og det viste sig for dem tunger likesom av ild, som skilte sig og satte sig på enhver av dem.4 Da blev de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt efter som Ånden gav dem å tale.5 Nu bodde det i Jerusalem jøder, gudfryktige menn fra alle folkeslag under himmelen.6 Da nu denne lyd kom, strømmet hopen sammen og blev forvirret, fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget mål;7 og de blev forferdet og undret sig, og sa: Men er ikke alle disse som taler, galileere?8 Hvorledes går det da til at vi alle hører vårt eget mål, som vi er født i,9 vi partere og medere og elamitter, og vi som bor i Mesopotamia og Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,10 Frygia og Pamfylia, Egypten og landskapene i Libya ved Kyrene, og vi tilreisende fra Rom,11 både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere: vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre tungemål?12 Men de blev alle forferdet og var rådville, og de sa til hverandre: Hvad kan dette være?13 Men andre sa spottende: De er fulle av søt vin!14 Da stod Peter frem med de elleve, og løftet sin røst og talte til dem: I jødiske menn og alle I som bor i Jerusalem! Dette være eder vitterlig, og lån øre til mine ord!15 For disse er ikke drukne, således som I mener; det er jo bare den tredje time på dagen;16 men dette er det som er sagt ved profeten Joel:17 Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyde av min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord, og eders unge menn skal se syner, og eders oldinger ha drømmer;18 ja, endog over mine træler og over mine trælkvinner vil jeg i hine dager utgyde av min Ånd, og de skal tale profetiske ord.19 Og jeg vil la under skje på himmelen i det høie, og tegn på jorden i det lave: blod og ild og røkskyer;20 solen skal bli til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige.21 Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, han skal bli frelst.22 Israelittiske menn! hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann som var blitt utpekt for eder av Gud ved kraftige gjerninger og under og tegn, som Gud gjorde ved ham midt iblandt eder, således som I selv vet,23 han som blev forrådt efter Guds besluttede råd og forutviden, ham slo I ihjel, idet I naglet ham til korset ved urettferdiges hender;24 men Gud opreiste ham, idet han løste dødens veer, eftersom det ikke var mulig at han kunde holdes av den.25 For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øine, for han er ved min høire hånd, forat jeg ikke skal rokkes;26 derfor gledet mitt hjerte sig og min tunge jublet, ja endog mitt kjød skal legge sig til hvile med håp;27 for du skal ikke forlate min sjel i dødsriket, ei heller skal du overgi din hellige til å se tilintetgjørelse;28 du kunngjorde mig livets veier, du skal fylle mig med glede for ditt åsyn.29 Brødre! la mig få lov til å tale med frimodighet til eder om patriarken David, at han både døde og blev begravet, og hans grav er iblandt oss den dag idag;30 da han nu var en profet og visste at Gud med en ed hadde tilsvoret ham at av hans lends frukt vilde han sette en på hans trone,31 så var det om Messias' opstandelse han fremsynt talte det ord at han ikke blev forlatt i dødsriket, ei heller så hans kjød tilintetgjørelse.32 Denne Jesus opreiste Gud, som vi alle er vidner om.33 Efterat han nu er ophøiet ved Guds høire hånd og av sin Fader har fått den Hellige Ånd, som var lovt, så utgjød han dette som I både ser og hører.34 For David fór ikke op til himmelen, men han sier selv: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,35 til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!36 Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I korsfestet.37 Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostler: Hvad skal vi gjøre, brødre?38 Peter sa da til dem: Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånds gave!39 For løftet hører eder til og eders barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til.40 Og med flere andre ord vidnet han og formante dem, idet han sa: La eder frelse fra denne vanartede slekt!41 De som nu tok imot hans ord, blev døpt, og det blev på den dag lagt til omkring tre tusen sjeler.42 Og de holdt trolig fast ved apostlenes lære og ved samfundet, ved brøds-brytelsen og ved bønnene.43 Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn blev gjort ved apostlene.44 Og alle de troende holdt sig sammen og hadde alt felles,45 og sine eiendeler og sitt gods solgte de og delte det ut til alle, efter som nogen hadde trang til,46 og idet de samdrektig hver dag stadig søkte templet og brøt brødet hjemme, nøt de sin mat med fryd og hjertets enfold,47 idet de lovet Gud og hadde yndest hos hele folket. Og Herren la hver dag dem som lot sig frelse, til menigheten.