1 Meanwhile, Saul was still breathing out murderous threats against the Lord's disciples. He went to the high priest2 and asked him for letters to the synagogues in Damascus, so that if he found any there who belonged to the Way, whether men or women, he might take them as prisoners to Jerusalem.3 As he neared Damascus on his journey, suddenly a light from heaven flashed around him.4 He fell to the ground and heard a voice say to him, "Saul, Saul, why do you persecute me?"5 "Who are you, Lord?" Saul asked. "I am Jesus, whom you are persecuting," he replied.6 "Now get up and go into the city, and you will be told what you must do."7 The men traveling with Saul stood there speechless; they heard the sound but did not see anyone.8 Saul got up from the ground, but when he opened his eyes he could see nothing. So they led him by the hand into Damascus.9 For three days he was blind, and did not eat or drink anything.10 In Damascus there was a disciple named Ananias. The Lord called to him in a vision, "Ananias!" "Yes, Lord," he answered.11 The Lord told him, "Go to the house of Judas on Straight Street and ask for a man from Tarsus named Saul, for he is praying.12 In a vision he has seen a man named Ananias come and place his hands on him to restore his sight."13 "Lord," Ananias answered, "I have heard many reports about this man and all the harm he has done to your holy people in Jerusalem.14 And he has come here with authority from the chief priests to arrest all who call on your name."15 But the Lord said to Ananias, "Go! This man is my chosen instrument to proclaim my name to the Gentiles and their kings and to the people of Israel.16 I will show him how much he must suffer for my name."17 Then Ananias went to the house and entered it. Placing his hands on Saul, he said, "Brother Saul, the Lord —Jesus, who appeared to you on the road as you were coming here —has sent me so that you may see again and be filled with the Holy Spirit."18 Immediately, something like scales fell from Saul's eyes, and he could see again. He got up and was baptized,19 and after taking some food, he regained his strength. Saul spent several days with the disciples in Damascus.20 At once he began to preach in the synagogues that Jesus is the Son of God.21 All those who heard him were astonished and asked, "Isn't he the man who raised havoc in Jerusalem among those who call on this name? And hasn't he come here to take them as prisoners to the chief priests?"22 Yet Saul grew more and more powerful and baffled the Jews living in Damascus by proving that Jesus is the Messiah.23 After many days had gone by, there was a conspiracy among the Jews to kill him,24 but Saul learned of their plan. Day and night they kept close watch on the city gates in order to kill him.25 But his followers took him by night and lowered him in a basket through an opening in the wall.26 When he came to Jerusalem, he tried to join the disciples, but they were all afraid of him, not believing that he really was a disciple.27 But Barnabas took him and brought him to the apostles. He told them how Saul on his journey had seen the Lord and that the Lord had spoken to him, and how in Damascus he had preached fearlessly in the name of Jesus.28 So Saul stayed with them and moved about freely in Jerusalem, speaking boldly in the name of the Lord.29 He talked and debated with the Hellenistic Jews, "but they tried to kill him.30 When the believers learned of this, they took him down to Caesarea and sent him off to Tarsus.31 Then the church throughout Judea, Galilee and Samaria enjoyed a time of peace and was strengthened. Living in the fear of the Lord and encouraged by the Holy Spirit, it increased in numbers.32 As Peter traveled about the country, he went to visit the Lord's people who lived in Lydda.33 There he found a man named Aeneas, who was paralyzed and had been bedridden for eight years.34 "Aeneas," Peter said to him, "Jesus Christ heals you. Get up and roll up your mat." Immediately Aeneas got up.35 All those who lived in Lydda and Sharon saw him and turned to the Lord.36 In Joppa there was a disciple named Tabitha (in Greek her name is Dorcas); she was always doing good and helping the poor.37 About that time she became sick and died, and her body was washed and placed in an upstairs room.38 Lydda was near Joppa; so when the disciples heard that Peter was in Lydda, they sent two men to him and urged him, "Please come at once!"39 Peter went with them, and when he arrived he was taken upstairs to the room. All the widows stood around him, crying and showing him the robes and other clothing that Dorcas had made while she was still with them.40 Peter sent them all out of the room; then he got down on his knees and prayed. Turning toward the dead woman, he said, "Tabitha, get up." She opened her eyes, and seeing Peter she sat up.41 He took her by the hand and helped her to her feet. Then he called for the believers, especially the widows, and presented her to them alive.42 This became known all over Joppa, and many people believed in the Lord.43 Peter stayed in Joppa for some time with a tanner named Simon.

1 Men Saulus fnyste fremdeles av trusel og mord mot Herrens disipler, og han gikk til ypperstepresten2 og bad ham om brev til Damaskus, til synagogene der, forat om han fant nogen som hørte Guds vei til, både menn og kvinner, han da kunde føre dem bundne til Jerusalem.3 Men på reisen skjedde det at han kom nær til Damaskus, og med ett strålte et lys fra himmelen om ham,4 og han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig?5 Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.6 Men stå op og gå inn i byen, så skal det bli dig sagt hvad du har å gjøre!7 Men mennene som reiste sammen med ham, stod forferdet, for de hørte vel røsten, men så ikke nogen.8 Saulus reiste sig da op fra jorden; men da han åpnet sine øine, så han intet; de ledet ham da ved hånden og førte ham inn i Damaskus.9 Og i tre dager var han uten syn og hverken åt eller drakk.10 Men det var i Damaskus en disippel ved navn Ananias, og Herren sa til ham i et syn: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre!11 Og Herren sa til ham: Stå op og gå bort i den gate som kalles den rette, og spør i Judas' hus efter en som heter Saulus, fra Tarsus! for se, han beder,12 og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias, som kom inn til ham og la hånden på ham forat han skulde få sitt syn igjen.13 Men Ananias svarte: Herre! jeg har hørt av mange om denne mann hvor meget ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem,14 og her har han makt fra yppersteprestene til å binde alle dem som påkaller ditt navn.15 Men Herren sa til ham: Gå avsted! for han er mig et utvalgt redskap til å bære mitt navn frem både for hedninger og konger og for Israels barn;16 for jeg vil vise ham hvor meget han skal lide for mitt navns skyld.17 Så gikk Ananias avsted og kom inn i huset og la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren har sendt mig, Jesus, han som åpenbarte sig for dig på veien hvor du kom, forat du skal få ditt syn igjen og bli fylt med den Hellige Ånd.18 Og straks falt det likesom skjell fra hans øine, og han fikk sitt syn igjen, og han stod op og blev døpt,19 og han tok føde til sig og blev styrket. Han blev da nogen dager hos disiplene i Damaskus.20 Og straks forkynte han Jesus i synagogene, at han er Guds Sønn.21 Og alle som hørte det, blev ute av sig selv av forundring og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem utryddet dem som påkaller dette navn? og han var kommet hit for å føre dem bundne til yppersteprestene.22 Men Saulus blev enn mere styrket, og han målbandt jødene som bodde i Damaskus, idet han beviste at Jesus er Messias.23 Da nu mange dager var gått, la jødene råd op om å slå ham ihjel;24 men Saulus fikk vite at de efterstrebte ham. De voktet også portene dag og natt for å slå ham ihjel;25 men hans disipler tok ham om natten og slapp ham ut gjennem muren, idet de firte ham ned i en kurv.26 Da han nu kom til Jerusalem, søkte han å holde sig nær til disiplene; og de fryktet alle for ham, for de trodde ikke at han var nogen disippel.27 Men Barnabas tok sig av ham og førte ham til apostlene, og han fortalte dem hvorledes han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt til ham, og hvorledes han i Damaskus hadde lært frimodig i Jesu navn.28 Så gikk han da inn og ut med dem i Jerusalem29 og lærte frimodig i Herrens navn, og han talte med de gresktalende jøder og innlot sig i ordskifte med dem. De søkte da å slå ham ihjel;30 men da brødrene fikk det å vite, førte de ham ned til Cesarea, og sendte ham derfra til Tarsus.31 Menigheten hadde nu fred over hele Judea og Galilea og Samaria; den opbyggedes og vandret i Herrens frykt, og vokste ved den Hellige Ånds hjelp.32 Og det hendte sig da Peter drog allesteds omkring, at han også kom ned til de hellige som bodde i Lydda.33 Der fant han en mann ved navn Æneas, som hadde ligget åtte år til sengs, fordi han var verkbrudden.34 Og Peter sa til ham: Æneas! Jesus Kristus helbreder dig; stå op og red selv din seng! Og straks stod han op,35 og alle som bodde i Lydda og Saron, så ham, og de omvendte sig til Herren.36 I Joppe var det en disippelinne ved navn Tabita, det er utlagt: Dorkas*; hun var rik på gode gjerninger og gav mange almisser. / {* en hind.}37 Men det skjedde i de dager at hun blev syk og døde; de vasket henne da og la henne på en sal.38 Og da Lydda ligger nær ved Joppe, og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og bad: Dryg ikke med å komme hit til oss!39 Peter stod da op og gikk med dem, og da han kom dit, førte de ham op på salen, og alle enkene stod ved hans side og gråt, og viste ham de kjortler og klær som Tabita hadde gjort den tid hun var hos dem.40 Men Peter bød alle gå ut, falt på kne og bad, og han vendte sig til liket og sa: Tabita, stå op! Hun slo øinene op, og da hun så Peter, satte hun sig op.41 Og han rakte henne hånden og reiste henne op; og han kalte de hellige og enkene inn og stilte henne levende frem for dem.42 Dette blev vitterlig over hele Joppe, og mange kom til troen på Herren.43 Derefter blev han en lengere tid i Joppe hos en mann ved navn Simon, en garver.