1 In those days when the number of disciples was increasing, the Hellenistic Jews "among them complained against the Hebraic Jews because their widows were being overlooked in the daily distribution of food.2 So the Twelve gathered all the disciples together and said, "It would not be right for us to neglect the ministry of the word of God in order to wait on tables.3 Brothers and sisters, choose seven men from among you who are known to be full of the Spirit and wisdom. We will turn this responsibility over to them4 and will give our attention to prayer and the ministry of the word."5 This proposal pleased the whole group. They chose Stephen, a man full of faith and of the Holy Spirit; also Philip, Procorus, Nicanor, Timon, Parmenas, and Nicolas from Antioch, a convert to Judaism.6 They presented these men to the apostles, who prayed and laid their hands on them.7 So the word of God spread. The number of disciples in Jerusalem increased rapidly, and a large number of priests became obedient to the faith.8 Now Stephen, a man full of God's grace and power, performed great wonders and signs among the people.9 Opposition arose, however, from members of the Synagogue of the Freedmen (as it was called) —Jews of Cyrene and Alexandria as well as the provinces of Cilicia and Asia —who began to argue with Stephen.10 But they could not stand up against the wisdom the Spirit gave him as he spoke.11 Then they secretly persuaded some men to say, "We have heard Stephen speak blasphemous words against Moses and against God."12 So they stirred up the people and the elders and the teachers of the law. They seized Stephen and brought him before the Sanhedrin.13 They produced false witnesses, who testified, "This fellow never stops speaking against this holy place and against the law.14 For we have heard him say that this Jesus of Nazareth will destroy this place and change the customs Moses handed down to us."15 All who were sitting in the Sanhedrin looked intently at Stephen, and they saw that his face was like the face of an angel.

1 I disse dager da disiplenes tall øket, gav de gresktalende jøder sig til å knurre mot hebreerne over at deres enker blev satt til side ved den daglige utdeling.2 Da kalte de tolv hele disippelskaren sammen og sa: Det er ikke tilbørlig at vi forlater Guds ord og gjør tjeneste ved bordene;3 utse derfor iblandt eder, brødre, syv menn som har godt vidnesbyrd, fulle av Ånd og visdom! dem vil vi innsette til å røkte dette hverv;4 vi derimot vil holde ved i bønnen og ordets tjeneste.5 Dette ord syntes hele skaren godt om, og de valgte Stefanus, en mann full av tro og den Hellige Ånd, og Filip og Prokorus og Nikanor og Timon og Parmenas og Nikolaus, en tilhenger av jødenes tro, fra Antiokia;6 dem stilte de frem for apostlene, og disse bad og la sine hender på dem.7 Og Guds ord hadde fremgang, og tallet på disiplene i Jerusalem øket sterkt, og en stor mengde av prestene blev lydige mot troen.8 Men Stefanus var full av nåde og kraft, og gjorde undergjerninger og store tegn blandt folket.9 Da stod nogen frem av den synagoge som kalles de frigittes og kyreneernes og aleksandrinernes, og av dem fra Kilikia og Asia, og de innlot sig i ordskifte med Stefanus,10 og de var ikke i stand til å stå sig mot den visdom og den Ånd han talte av.11 Da traff de lønnlig avtale med nogen menn som sa: Vi har hørt ham tale bespottelige ord mot Moses og Gud.12 Og de opegget folket og de eldste og de skriftlærde, og de falt over ham og drog ham avsted og førte ham for rådet,13 og stilte frem falske vidner som sa: Dette menneske holder ikke op med å tale mot det hellige sted og mot loven;14 for vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal bryte ned dette sted og forandre de skikker som Moses gav oss.15 Og da alle de som satt i rådet, stirret på ham, så de hans ansikt som en engels ansikt.