1 Paul came to Derbe and then to Lystra, where a disciple named Timothy lived, whose mother was Jewish and a believer but whose father was a Greek.2 The believers at Lystra and Iconium spoke well of him.3 Paul wanted to take him along on the journey, so he circumcised him because of the Jews who lived in that area, for they all knew that his father was a Greek.4 As they traveled from town to town, they delivered the decisions reached by the apostles and elders in Jerusalem for the people to obey.5 So the churches were strengthened in the faith and grew daily in numbers.6 Paul and his companions traveled throughout the region of Phrygia and Galatia, having been kept by the Holy Spirit from preaching the word in the province of Asia.7 When they came to the border of Mysia, they tried to enter Bithynia, but the Spirit of Jesus would not allow them to.8 So they passed by Mysia and went down to Troas.9 During the night Paul had a vision of a man of Macedonia standing and begging him, "Come over to Macedonia and help us."10 After Paul had seen the vision, we got ready at once to leave for Macedonia, concluding that God had called us to preach the gospel to them.11 From Troas we put out to sea and sailed straight for Samothrace, and the next day we went on to Neapolis.12 From there we traveled to Philippi, a Roman colony and the leading city of that district "of Macedonia. And we stayed there several days.13 On the Sabbath we went outside the city gate to the river, where we expected to find a place of prayer. We sat down and began to speak to the women who had gathered there.14 One of those listening was a woman from the city of Thyatira named Lydia, a dealer in purple cloth. She was a worshiper of God. The Lord opened her heart to respond to Paul's message.15 When she and the members of her household were baptized, she invited us to her home. "If you consider me a believer in the Lord," she said, "come and stay at my house." And she persuaded us.16 Once when we were going to the place of prayer, we were met by a female slave who had a spirit by which she predicted the future. She earned a great deal of money for her owners by fortune-telling.17 She followed Paul and the rest of us, shouting, "These men are servants of the Most High God, who are telling you the way to be saved."18 She kept this up for many days. Finally Paul became so annoyed that he turned around and said to the spirit, "In the name of Jesus Christ I command you to come out of her!" At that moment the spirit left her.19 When her owners realized that their hope of making money was gone, they seized Paul and Silas and dragged them into the marketplace to face the authorities.20 They brought them before the magistrates and said, "These men are Jews, and are throwing our city into an uproar21 by advocating customs unlawful for us Romans to accept or practice."22 The crowd joined in the attack against Paul and Silas, and the magistrates ordered them to be stripped and beaten with rods.23 After they had been severely flogged, they were thrown into prison, and the jailer was commanded to guard them carefully.24 When he received these orders, he put them in the inner cell and fastened their feet in the stocks.25 About midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the other prisoners were listening to them.26 Suddenly there was such a violent earthquake that the foundations of the prison were shaken. At once all the prison doors flew open, and everyone's chains came loose.27 The jailer woke up, and when he saw the prison doors open, he drew his sword and was about to kill himself because he thought the prisoners had escaped.28 But Paul shouted, "Don't harm yourself! We are all here!"29 The jailer called for lights, rushed in and fell trembling before Paul and Silas.30 He then brought them out and asked, "Sirs, what must I do to be saved?"31 They replied, "Believe in the Lord Jesus, and you will be saved —you and your household."32 Then they spoke the word of the Lord to him and to all the others in his house.33 At that hour of the night the jailer took them and washed their wounds; then immediately he and all his household were baptized.34 The jailer brought them into his house and set a meal before them; he was filled with joy because he had come to believe in God —he and his whole household.35 When it was daylight, the magistrates sent their officers to the jailer with the order: "Release those men."36 The jailer told Paul, "The magistrates have ordered that you and Silas be released. Now you can leave. Go in peace."37 But Paul said to the officers: "They beat us publicly without a trial, even though we are Roman citizens, and threw us into prison. And now do they want to get rid of us quietly? No! Let them come themselves and escort us out."38 The officers reported this to the magistrates, and when they heard that Paul and Silas were Roman citizens, they were alarmed.39 They came to appease them and escorted them from the prison, requesting them to leave the city.40 After Paul and Silas came out of the prison, they went to Lydia's house, where they met with the brothers and sisters and encouraged them. Then they left.

1 Han kom da til Derbe og Lystra, og se, der var en disippel ved navn Timoteus, sønn av en jødisk kvinne som hadde tatt ved troen, og av en gresk far;2 han hadde godt lov av brødrene i Lystra og Ikonium.3 Ham vilde Paulus ha med sig på reisen, og han tok og omskar ham for de jøders skyld som var på de steder; for de visste alle at hans far var greker.4 Efter som de nu drog fra by til by, påla de brødrene å holde de bud som var vedtatt av apostlene og de eldste i Jerusalem.5 Så blev da menighetene styrket i troen, og vokste i tall for hver dag.6 De drog nu igjennem Frygia og det galatiske land, fordi de blev hindret av den Hellige Ånd fra å tale ordet i Asia;7 og da de var kommet bortimot Mysia, prøvde de på å fare til Bitynia, men Jesu Ånd gav dem ikke lov;8 så drog de da utenom Mysia og drog ned til Troas.9 Og et syn viste sig om natten for Paulus: Det stod en mann fra Makedonia og bad ham og sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss!10 Da han hadde sett synet, søkte vi straks å dra over til Makedonia; vi kunde skjønne at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem.11 Vi seilte da ut fra Troas og styrte rett frem til Samotrake, og den næste dag til Neapolis,12 og derfra til Filippi, som er den første by i den del av Makedonia og en romersk koloni; der i byen blev vi da nogen tid.13 På sabbatsdagen gikk vi utenfor porten, til en elv hvor de pleide å samles til bønn, og vi satte oss der og talte til de kvinner som var kommet sammen.14 Og der var en kvinne ved navn Lydia, en purpur-kremmerske fra byen Tyatira, som dyrket Gud efter jødenes tro; hun hørte på, og Herren oplot hennes hjerte, så hun gav akt på det som blev talt av Paulus.15 Da nu hun og hennes hus var blitt døpt, bad hun oss og sa: Så sant I holder mig for å være en som tror på Herren, så kom inn i mitt hus og ta ophold der! Og hun nødde oss.16 Men det skjedde engang vi drog ut til bedestedet, at vi møtte en trælkvinne som hadde en spådomsånd, og som hjalp sine herrer til stor inntekt ved å spå.17 Hun fulgte efter Paulus og oss og ropte: Disse mennesker er den høieste Guds tjenere, som forkynner eder frelsens vei.18 Dette gjorde hun i mange dager. Da harmedes Paulus og vendte sig om og sa til ånden: Jeg byder dig i Jesu Kristi navn å fare ut av henne! Og den fór ut i samme stund.19 Men da hennes herrer så at deres håp om inntekt var ute, tok de fatt på Paulus og Silas og slepte dem avsted til torvet for å stille dem for retten,20 og de førte dem frem for styresmennene og sa: Disse mennesker forstyrrer rent vår by; de er jøder,21 og forkynner skikker som vi ikke har lov til å ta imot eller leve efter, vi som er romere.22 Folket reiste sig også imot dem; styresmennene rev da klærne av dem og lot dem hudstryke,23 og da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og bød fangevokteren å passe godt på dem.24 Da han hadde fått dette bud, kastet han dem i det innerste fangerum og satte deres føtter fast i stokken.25 Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.26 Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengslets grunnvoller rystet, og straks sprang alle dører op, og alles lenker løstes.27 Fangevokteren fór da op av søvne, og da han så fengslets dører åpne, drog han et sverd og vilde drepe sig, fordi han trodde at fangene var rømt.28 Men Paulus ropte med høi røst: Gjør dig ikke noget ondt! vi er her alle.29 Han bad da om lys og sprang inn, og han falt skjelvende ned for Paulus og Silas.30 Og han førte dem utenfor og sa: Herrer! hvad skal jeg gjøre for å bli frelst?31 De sa da: Tro på den Herre Jesus, sa skal du bli frelst, du og ditt hus!32 Og de talte Herrens ord til ham og til alle som var i hans hus33 Så tok han dem til sig i samme time på natten og vasket dem efter slagene, og straks blev han døpt med alle sine,34 og han førte dem op i sitt hus og satte et bord for dem, og frydet sig, efterat han med hele sitt hus var kommet til troen på Gud.35 Da det nu var blitt dag, sendte styresmennene bud med sine tjenere: Gi disse mennesker fri!36 Fangevokteren fortalte da disse ord til Paulus: Styresmennene har sendt bud at I skal gis fri; så gå nu ut og dra bort i fred!37 Men Paulus sa til dem: De har hudstrøket oss for alles øine, uten lov og dom, vi som er romerske borgere; så har de kastet oss i fengsel, og nu jager de oss lønnlig bort? Nei, la dem selv komme og føre oss ut!38 Tjenerne meldte disse ord til styresmennene; da blev de redde, da de fikk høre at de var romerske borgere,39 og de kom og gav dem gode ord, og førte dem ut og bad dem fare fra byen.40 Så gikk de da ut av fengslet og gikk inn til Lydia, og efterat de hadde sett brødrene og formant dem, drog de avsted.