1 After this, Paul left Athens and went to Corinth.2 There he met a Jew named Aquila, a native of Pontus, who had recently come from Italy with his wife Priscilla, because Claudius had ordered all Jews to leave Rome. Paul went to see them,3 and because he was a tentmaker as they were, he stayed and worked with them.4 Every Sabbath he reasoned in the synagogue, trying to persuade Jews and Greeks.5 When Silas and Timothy came from Macedonia, Paul devoted himself exclusively to preaching, testifying to the Jews that Jesus was the Messiah.6 But when they opposed Paul and became abusive, he shook out his clothes in protest and said to them, "Your blood be on your own heads! I am innocent of it. From now on I will go to the Gentiles."7 Then Paul left the synagogue and went next door to the house of Titius Justus, a worshiper of God.8 Crispus, the synagogue leader, and his entire household believed in the Lord; and many of the Corinthians who heard Paul believed and were baptized.9 One night the Lord spoke to Paul in a vision: "Do not be afraid; keep on speaking, do not be silent.10 For I am with you, and no one is going to attack and harm you, because I have many people in this city."11 So Paul stayed in Corinth for a year and a half, teaching them the word of God.12 While Gallio was proconsul of Achaia, the Jews of Corinth made a united attack on Paul and brought him to the place of judgment.13 "This man," they charged, "is persuading the people to worship God in ways contrary to the law."14 Just as Paul was about to speak, Gallio said to them, "If you Jews were making a complaint about some misdemeanor or serious crime, it would be reasonable for me to listen to you.15 But since it involves questions about words and names and your own law —settle the matter yourselves. I will not be a judge of such things."16 So he drove them off.17 Then the crowd there turned on Sosthenes the synagogue leader and beat him in front of the proconsul; and Gallio showed no concern whatever.18 Paul stayed on in Corinth for some time. Then he left the brothers and sisters and sailed for Syria, accompanied by Priscilla and Aquila. Before he sailed, he had his hair cut off at Cenchreae because of a vow he had taken.19 They arrived at Ephesus, where Paul left Priscilla and Aquila. He himself went into the synagogue and reasoned with the Jews.20 When they asked him to spend more time with them, he declined.21 But as he left, he promised, "I will come back if it is God's will." Then he set sail from Ephesus.22 When he landed at Caesarea, he went up to Jerusalem and greeted the church and then went down to Antioch.23 After spending some time in Antioch, Paul set out from there and traveled from place to place throughout the region of Galatia and Phrygia, strengthening all the disciples.24 Meanwhile a Jew named Apollos, a native of Alexandria, came to Ephesus. He was a learned man, with a thorough knowledge of the Scriptures.25 He had been instructed in the way of the Lord, and he spoke with great fervor "and taught about Jesus accurately, though he knew only the baptism of John.26 He began to speak boldly in the synagogue. When Priscilla and Aquila heard him, they invited him to their home and explained to him the way of God more adequately.27 When Apollos wanted to go to Achaia, the brothers and sisters encouraged him and wrote to the disciples there to welcome him. When he arrived, he was a great help to those who by grace had believed.28 For he vigorously refuted his Jewish opponents in public debate, proving from the Scriptures that Jesus was the Messiah.

1 Derefter drog han fra Aten og kom til Korint.2 Der fant han en jøde ved navn Akvilas, født i Pontus, som nylig var kommet fra Italia med sin hustru Priskilla, fordi Klaudius hadde påbudt at alle jøder skulde forlate Rom; dem gav han sig i lag med,3 og da han drev samme håndverk, bodde han hos dem og arbeidet der; for de var teltmakere av håndverk.4 Men hver sabbat holdt han samtaler i synagogen, og han overbeviste jøder og grekere.5 Da nu Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, var Paulus helt optatt av å lære, idet han vidnet for jødene at Jesus er Messias.6 Men da de stod imot og spottet, rystet han støvet av sine klær og sa til dem: Eders blod komme over eders eget hode! Jeg er ren; fra nu av går jeg til hedningene.7 Så gikk han bort derfra, og tok inn i et hus som tilhørte en mann ved navn Justus, som dyrket Gud; hans hus lå like ved synagogen.8 Men synagoge-forstanderen Krispus kom til troen på Herren med hele sitt hus, og mange av korintierne som hørte ham, kom til troen og lot sig døpe.9 Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: Frykt ikke, men tal, og ti ikke!10 Jeg er med dig, og ingen skal røre dig for å gjøre dig ondt; for jeg har meget folk i denne by.11 Så tok han ophold der i et år og seks måneder, og lærte Guds ord iblandt dem.12 Men da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene sig alle som en mot Paulus og førte ham for domstolen og sa:13 Denne opvigler folk til å dyrke Gud på annen vis enn loven byder.14 Da nu Paulus skulde til å oplate munnen, sa Gallio til jødene: Var det nogen misgjerning eller slem udåd, I jøder, da hadde jeg hatt god grunn til å høre tålmodig på eder;15 men er det spørsmål om en lære og om navn og om eders lov, da får det bli eders sak; dommer i disse ting vil jeg ikke være.16 Og han drev dem bort fra domstolen.17 Men da tok de alle fatt på synagoge-forstanderen Sostenes og slo ham midt for domstolen; og Gallio brydde sig ikke noget om alt dette.18 Paulus blev der da ennu en lang tid; så sa han farvel til brødrene og seilte avsted til Syria og i følge med ham Priskilla og Akvilas efterat han i Kenkreæ hadde klippet sitt hår; for han hadde et løfte på sig.19 Så kom de til Efesus; der lot han de andre bli tilbake, og selv gikk han inn i synagogen og gav sig i samtale med jødene.20 Da de bad ham bli der lenger, samtykte han ikke,21 men sa farvel til dem og sa: Jeg vil komme til eder en annen gang, om Gud så vil. Så seilte han fra Efesus22 og kom til Cesarea; derefter drog han op og hilste på menigheten, og drog så ned til Antiokia.23 Da han hadde vært der nogen tid, drog han ut, og vandret gjennem det galatiske land og Frygia fra ende til annen og styrket alle disiplene.24 Men det var en jøde ved navn Apollos, født i Aleksandria, en vel talende mann, som kom til Efesus; han var sterk i skriftene.25 Han var oplært i Herrens vei, og da han var brennende i ånden, talte og lærte han grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes' dåp.26 Og han begynte å tale frimodig i synagogen. Da Priskilla og Akvilas hadde hørt ham, tok de ham til sig og la Guds vei nøiere ut for ham.27 Da han nu vilde dra videre til Akaia, tilskyndte brødrene ham, og skrev til disiplene der om å ta imot ham. Og da han kom dit, blev han ved Guds nåde til stort gagn for de troende;28 for med kraft målbandt han jødene offentlig, idet han viste av skriftene at Jesus er Messias.