1 When the uproar had ended, Paul sent for the disciples and, after encouraging them, said goodbye and set out for Macedonia.2 He traveled through that area, speaking many words of encouragement to the people, and finally arrived in Greece,3 where he stayed three months. Because some Jews had plotted against him just as he was about to sail for Syria, he decided to go back through Macedonia.4 He was accompanied by Sopater son of Pyrrhus from Berea, Aristarchus and Secundus from Thessalonica, Gaius from Derbe, Timothy also, and Tychicus and Trophimus from the province of Asia.5 These men went on ahead and waited for us at Troas.6 But we sailed from Philippi after the Festival of Unleavened Bread, and five days later joined the others at Troas, where we stayed seven days.7 On the first day of the week we came together to break bread. Paul spoke to the people and, because he intended to leave the next day, kept on talking until midnight.8 There were many lamps in the upstairs room where we were meeting.9 Seated in a window was a young man named Eutychus, who was sinking into a deep sleep as Paul talked on and on. When he was sound asleep, he fell to the ground from the third story and was picked up dead.10 Paul went down, threw himself on the young man and put his arms around him. "Don't be alarmed," he said. "He's alive!"11 Then he went upstairs again and broke bread and ate. After talking until daylight, he left.12 The people took the young man home alive and were greatly comforted.13 We went on ahead to the ship and sailed for Assos, where we were going to take Paul aboard. He had made this arrangement because he was going there on foot.14 When he met us at Assos, we took him aboard and went on to Mitylene.15 The next day we set sail from there and arrived off Chios. The day after that we crossed over to Samos, and on the following day arrived at Miletus.16 Paul had decided to sail past Ephesus to avoid spending time in the province of Asia, for he was in a hurry to reach Jerusalem, if possible, by the day of Pentecost.17 From Miletus, Paul sent to Ephesus for the elders of the church.18 When they arrived, he said to them: "You know how I lived the whole time I was with you, from the first day I came into the province of Asia.19 I served the Lord with great humility and with tears and in the midst of severe testing by the plots of my Jewish opponents.20 You know that I have not hesitated to preach anything that would be helpful to you but have taught you publicly and from house to house.21 I have declared to both Jews and Greeks that they must turn to God in repentance and have faith in our Lord Jesus.22 "And now, compelled by the Spirit, I am going to Jerusalem, not knowing what will happen to me there.23 I only know that in every city the Holy Spirit warns me that prison and hardships are facing me.24 However, I consider my life worth nothing to me; my only aim is to finish the race and complete the task the Lord Jesus has given me —the task of testifying to the good news of God's grace.25 "Now I know that none of you among whom I have gone about preaching the kingdom will ever see me again.26 Therefore, I declare to you today that I am innocent of the blood of any of you.27 For I have not hesitated to proclaim to you the whole will of God.28 Keep watch over yourselves and all the flock of which the Holy Spirit has made you overseers. Be shepherds of the church of God, "which he bought with his own blood. [^2]29 I know that after I leave, savage wolves will come in among you and will not spare the flock.30 Even from your own number men will arise and distort the truth in order to draw away disciples after them.31 So be on your guard! Remember that for three years I never stopped warning each of you night and day with tears.32 "Now I commit you to God and to the word of his grace, which can build you up and give you an inheritance among all those who are sanctified.33 I have not coveted anyone's silver or gold or clothing.34 You yourselves know that these hands of mine have supplied my own needs and the needs of my companions.35 In everything I did, I showed you that by this kind of hard work we must help the weak, remembering the words the Lord Jesus himself said: 'It is more blessed to give than to receive.' "36 When Paul had finished speaking, he knelt down with all of them and prayed.37 They all wept as they embraced him and kissed him.38 What grieved them most was his statement that they would never see his face again. Then they accompanied him to the ship.

1 Da nu opstyret hadde lagt sig, kalte Paulus disiplene til sig og for mante dem og bød dem farvel; så drog han avsted for å fare til Makedonia.2 Efterat han nu hadde reist gjennem disse landskaper og hadde formant dem med mange ord, kom han til Grekenland;3 der blev han i tre måneder, og fordi jødene lurte på ham da han var i ferd med å seile til Syria, satte han sig fore å vende tilbake gjennem Makedonia.4 Han hadde da følge til Asia av Sopater, Pyrrus' sønn, fra Berøa, og blandt tessalonikerne av Aristarkus og Sekundus, og av Gajus fra Derbe og Timoteus, og av Tykikus og Trofimus fra Asia.5 Disse drog i forveien og bidde på oss i Troas;6 men vi seilte ut fra Filippi efter de usyrede brøds dager, og kom fem dager efter til dem i Troas; der blev vi i syv dager.7 På den første dag i uken var vi samlet for å bryte brødet; Paulus holdt da samtaler med dem, for han skulde fare derfra den næste dag, og han drog sin tale ut like til midt på natten.8 Det var mange lamper i salen hvor vi var samlet.9 Men en ung mann ved navn Eutykus satt i vinduet og var falt i dyp søvn, da Paulus talte med dem i lang tid, og i søvne styrtet han ut og falt ned fra tredje stokkverk, Og blev tatt død op.10 Men Paulus gikk ned og kastet sig over ham og favnet ham og sa: Vær ikke urolige! hans sjel er i ham.11 Så gikk han op igjen og brøt brødet og åt av det; og efterat han hadde talt lenge med dem, like til daggry, drog han avsted.12 De førte da gutten levende bort og blev høilig trøstet.13 Vi hadde imens gått ombord i skibet og seilte til Assus, hvor vi skulde ta Paulus ombord; for det hadde han pålagt oss; selv vilde han gå til fots.14 Da han nu møtte oss i Assus, tok vi ham ombord, og kom til Mitylene,15 Og derfra seilte vi videre og kom den næste dag bent ut for Kios; annen dag gikk vi innom Samos og lå over i Trogillium, og kom dagen efter til Milet.16 For Paulus hadde satt sig fore å seile Efesus forbi, så han ikke skulde bli heftet i Asia; for han hastet for å nå frem til Jerusalem til pinsedag, om det var ham mulig.17 Fra Milet sendte han da bud til Efesus og kalte menighetens eldste til sig.18 Da de var kommet til ham, sa han til dem: I vet hvordan min ferd iblandt eder var hele tiden fra den første dag jeg kom til Asia,19 at jeg tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som jeg måtte utstå ved jødenes efterstrebelser;20 hvorledes jeg ikke holdt tilbake noget av det som kunde være eder til gagn, men forkynte eder det og lærte eder det offentlig og i husene,21 idet jeg vidnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus.22 Og nu se, bundet av Ånden drar jeg til Jerusalem, og vet ikke hvad som skal møte mig der,23 men bare at den Hellige Ånd i by efter by vidner for mig og sier at bånd og trengsler venter mig.24 Men for mig selv akter jeg ikke mitt liv et ord verdt, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av den Herre Jesus: å vidne om Guds nådes evangelium.25 Og nu, se, jeg vet at I aldri mere skal se mitt åsyn, alle I som jeg gikk omkring iblandt og forkynte riket.26 Derfor vidner jeg for eder på denne dag at jeg er ren for alles blod;27 for jeg holdt ikke noget tilbake, men forkynte eder hele Guds råd.28 Så gi da akt på eder selv, og på hele den hjord som den Hellige Ånd satte eder til tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet, som han vant sig ved sitt eget blod!29 Jeg vet at efter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blandt eder, som ikke skåner hjorden;30 ja, blandt eder selv skal det fremstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene efter sig.31 Våk derfor, og kom i hu at jeg i tre år ikke holdt op, hverken natt eller dag, å formane hver eneste en med tårer!32 Og nu overgir jeg eder til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å opbygge eder og gi eder arvelodd blandt alle dem som er blitt helliget.33 Jeg attrådde ikke sølv eller gull eller klær av nogen;34 I vet selv at det jeg selv trengte, og de som var med mig, det har disse hender arbeidet for.35 I alle deler viste jeg eder at således bør vi ved strevsomt arbeid ta oss av de skrøpelige og komme den Herre Jesu ord i hu, som han selv har sagt: Det er saligere å gi enn å ta.36 Da han hadde sagt dette, falt han på kne og bad sammen med dem alle.37 De brast da alle i sterk gråt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham;38 men mest sørget de over det ord han hadde sagt, at de aldri mere skulde se hans åsyn. Derefter fulgte de ham til skibet.