1 The righteous perish, and no one takes it to heart; the devout are taken away, and no one understands that the righteous are taken away to be spared from evil.2 Those who walk uprightly enter into peace; they find rest as they lie in death.3 "But you —come here, you children of a sorceress, you offspring of adulterers and prostitutes!4 Who are you mocking? At whom do you sneer and stick out your tongue? Are you not a brood of rebels, the offspring of liars?5 You burn with lust among the oaks and under every spreading tree; you sacrifice your children in the ravines and under the overhanging crags.6 The idols among the smooth stones of the ravines are your portion; indeed, they are your lot. Yes, to them you have poured out drink offerings and offered grain offerings. In view of all this, should I relent?7 You have made your bed on a high and lofty hill; there you went up to offer your sacrifices.8 Behind your doors and your doorposts you have put your pagan symbols. Forsaking me, you uncovered your bed, you climbed into it and opened it wide; you made a pact with those whose beds you love, and you looked with lust on their naked bodies.9 You went to Molek "with olive oil and increased your perfumes. You sent your ambassadors "far away; you descended to the very realm of the dead!10 You wearied yourself by such going about, but you would not say, 'It is hopeless.' You found renewal of your strength, and so you did not faint.11 "Whom have you so dreaded and feared that you have not been true to me, and have neither remembered me nor taken this to heart? Is it not because I have long been silent that you do not fear me?12 I will expose your righteousness and your works, and they will not benefit you.13 When you cry out for help, let your collection of idols save you! The wind will carry all of them off, a mere breath will blow them away. But whoever takes refuge in me will inherit the land and possess my holy mountain."14 And it will be said: "Build up, build up, prepare the road! Remove the obstacles out of the way of my people."15 For this is what the high and exalted One says — he who lives forever, whose name is holy: "I live in a high and holy place, but also with the one who is contrite and lowly in spirit, to revive the spirit of the lowly and to revive the heart of the contrite.16 I will not accuse them forever, nor will I always be angry, for then they would faint away because of me — the very people I have created.17 I was enraged by their sinful greed; I punished them, and hid my face in anger, yet they kept on in their willful ways.18 I have seen their ways, but I will heal them; I will guide them and restore comfort to Israel's mourners,19 creating praise on their lips. Peace, peace, to those far and near," says the LORD. "And I will heal them."20 But the wicked are like the tossing sea, which cannot rest, whose waves cast up mire and mud.21 "There is no peace," says my God, "for the wicked."

1 Den rettferdige omkommer, og det er ikke nogen som legger sig det på hjerte, og fromme menn rykkes bort, uten at nogen akter på at den rettferdige rykkes bort før ulykken kommer.2 Han går inn til fred; de hviler på sine leier alle de som går sin vei rett frem.3 Men kom hit, I trollkvinnens barn, I horkarls og horkvinnes yngel!4 Hvem gjør I eder lystige over? Mot hvem lukker I munnen op og rekker tungen ut? Er I ikke selv overtredelsens yngel, løgnens avkom,5 I som er optendt av brynde ved terebintene, under hvert grønt tre, som slakter barn i dalene, under bergkløfters tak?6 Bekkens glatte stener* er din del; de, ja de er din lodd; også for dem utøste du drikkoffer og bar frem matoffer - skulde jeg gi mig tilfreds med dette? / {* som de drev avgudsdyrkelse med.}7 På høie, mektige fjell redet du ditt leie; også der steg du op for å ofre slaktoffer.8 Og bak døren og dørstolpen satte du ditt minnetegn*; du vendte dig bort fra mig, klædde dig naken og steg op, gjorde ditt leie bredt og tinget dig lønn av dem**; du elsket samleiet med dem, du så deres blusel. / {* 5MO 6, 9; 11, 20.} / {** avgudene.}9 Og du drog til kongen med olje, og du kom med mange velluktende salver, og du sendte dine bud langt bort, og du steg dypt ned, like til dødsriket.10 På din lange ferd blev du trett; allikevel sa du ikke: Jeg gir tapt! Du fant ny kraft i din hånd; derfor blev du ikke svak.11 Hvem var du redd for og fryktet, siden du gav dig over til løgnen og ikke kom mig i hu og ikke la dig det på hjerte? Er det ikke så: Jeg har tidd helt fra fordums tid, og mig fryktet du derfor ikke?12 Jeg vil kunngjøre din rettferdighet og dine gjerninger, og de skal ikke gagne dig.13 Når du skriker, så la din flokk [av avguder] redde dig! Nei, en vind skal løfte dem op alle sammen, et vindpust skal feie dem bort; men den som tar sin tilflukt til mig, han skal arve landet og ta mitt hellige berg i eie.14 Og det skal bli sagt: Bygg, bygg, rydd vei! Ta hvert støt bort fra mitt folks vei!15 For så sier den Høie, den Ophøiede, han som troner evindelig, og hvis navn er hellig: I det høie og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøiet i ånden, for å gjenoplive de nedbøiedes ånd og gjøre de sønderknustes hjerte levende.16 For ikke til evig tid går jeg i rette, og ikke for alle tider er jeg vred; for da måtte ånden vansmekte for mitt åsyn, de sjeler som jeg har skapt.17 For Israels syndige begjærlighets skyld blev jeg vred og slo ham, jeg skjulte mitt åsyn og var vred, og han gikk bortvendt på sitt hjertes vei.18 Hans veier har jeg sett, og jeg vil læge ham, og jeg vil lede ham og gi ham og hans sørgende trøst.19 Herren skaper lebers grøde*; fred, fred for fjern og nær, sier han, og jeg læger ham. / {* lov og pris; HEB 13, 15. JES 52, 7. EFE 2, 17.}20 Men de ugudelige er som det oprørte hav; det kan ikke være stille, og dets bølger skyller op skarn og dynd.21 Det er ingen fred for de ugudelige, sier min Gud.