1 Awake, awake, Zion, clothe yourself with strength! Put on your garments of splendor, Jerusalem, the holy city. The uncircumcised and defiled will not enter you again.2 Shake off your dust; rise up, sit enthroned, Jerusalem. Free yourself from the chains on your neck, Daughter Zion, now a captive.3 For this is what the LORD says: "You were sold for nothing, and without money you will be redeemed."4 For this is what the Sovereign LORD says: "At first my people went down to Egypt to live; lately, Assyria has oppressed them.5 "And now what do I have here?" declares the LORD. "For my people have been taken away for nothing, and those who rule them mock, "" declares the LORD. "And all day long my name is constantly blasphemed.6 Therefore my people will know my name; therefore in that day they will know that it is I who foretold it. Yes, it is I."7 How beautiful on the mountains are the feet of those who bring good news, who proclaim peace, who bring good tidings, who proclaim salvation, who say to Zion, "Your God reigns!"8 Listen! Your watchmen lift up their voices; together they shout for joy. When the LORD returns to Zion, they will see it with their own eyes.9 Burst into songs of joy together, you ruins of Jerusalem, for the LORD has comforted his people, he has redeemed Jerusalem.10 The LORD will lay bare his holy arm in the sight of all the nations, and all the ends of the earth will see the salvation of our God.11 Depart, depart, go out from there! Touch no unclean thing! Come out from it and be pure, you who carry the articles of the LORD's house.12 But you will not leave in haste or go in flight; for the LORD will go before you, the God of Israel will be your rear guard.13 See, my servant will act wisely "; he will be raised and lifted up and highly exalted.14 Just as there were many who were appalled at him "— his appearance was so disfigured beyond that of any human being and his form marred beyond human likeness —15 so he will sprinkle many nations, "and kings will shut their mouths because of him. For what they were not told, they will see, and what they have not heard, they will understand.

1 Våkn op, våkn op, iklæ dig din styrke, Sion! Klæ dig i ditt høitidsskrud, Jerusalem, du hellige stad! For ingen uomskåren eller uren skal mere komme inn i dig.2 Ryst støvet av dig, stå op, ta sete, Jerusalem! Gjør dig løs fra båndene om din hals, du fangne Sions datter!3 For så sier Herren: For intet blev I solgt, og uten penger skal I bli gjenløst.4 Ja, så sier Herren, Israels Gud: I sin første tid drog mitt folk ned til Egypten for å bo der som fremmed, og siden undertrykte Assur det uten nogen rett.5 Og nu, hvad skal jeg gjøre her? sier Herren; for mitt folk er ført bort for intet, dets herskere brøler, sier Herren, og hele dagen igjennem blir mitt navn spottet.6 Derfor skal mitt folk lære å kjenne mitt navn; derfor skal det på den dag lære å kjenne at jeg er den som sier: Se, her er jeg!7 Hvor fagre er på fjellene dens føtter som kommer med gledesbud, som forkynner fred, som bærer godt budskap, som forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud er blitt konge!8 Hør! Dine vektere opløfter sin røst, de jubler alle sammen; for like for sine øine ser de at Herren vender tilbake til Sion.9 Bryt ut og juble alle sammen, Jerusalems ruiner! For Herren trøster sitt folk, han gjenløser Jerusalem.10 Herren avdekker sin hellige arm for alle folkenes øine, og alle jordens ender får se vår Guds frelse.11 Avsted, avsted! Dra ut derfra*! Rør ikke ved noget urent! Dra ut derfra! Rens eder, I som bærer Herrens kar! / {* fra Babel.}12 For I skal ikke dra ut i hast og ikke fare bort som flyktninger; for Herren går foran eder, og Israels Gud slutter eders tog.13 Se, min tjener skal gå frem med visdom; han skal bli opløftet og ophøiet og være meget høi.14 Likesom mange blev forferdet over ham - så ille tilredt var han at han ikke så ut som et menneske, og hans skikkelse ikke var som andre menneskebarns -15 således skal han få mange folkeferd til å fare op*, for ham skal konger lukke sin munn; for det som ikke var fortalt dem, det har de sett, og det de ikke hadde hørt, det har de fornummet. / {* av forundring. MIK 7, 16. RMR 15, 21.}