1 Woe to you, Ariel, Ariel, the city where David settled! Add year to year and let your cycle of festivals go on.2 Yet I will besiege Ariel; she will mourn and lament, she will be to me like an altar hearth.3 I will encamp against you all around; I will encircle you with towers and set up my siege works against you.4 Brought low, you will speak from the ground; your speech will mumble out of the dust. Your voice will come ghostlike from the earth; out of the dust your speech will whisper.5 But your many enemies will become like fine dust, the ruthless hordes like blown chaff. Suddenly, in an instant,6 the LORD Almighty will come with thunder and earthquake and great noise, with windstorm and tempest and flames of a devouring fire.7 Then the hordes of all the nations that fight against Ariel, that attack her and her fortress and besiege her, will be as it is with a dream, with a vision in the night-8 as when a hungry man dreams that he is eating, but he awakens, and his hunger remains; as when a thirsty man dreams that he is drinking, but he awakens faint, with his thirst unquenched. So will it be with the hordes of all the nations that fight against Mount Zion.9 Be stunned and amazed, blind yourselves and be sightless; be drunk, but not from wine, stagger, but not from beer.10 The LORD has brought over you a deep sleep: He has sealed your eyes (the prophets); he has covered your heads (the seers).11 For you this whole vision is nothing but words sealed in a scroll. And if you give the scroll to someone who can read, and say to him, "Read this, please," he will answer, "I can't; it is sealed."12 Or if you give the scroll to someone who cannot read, and say, "Read this, please," he will answer, "I don't know how to read."13 The Lord says: "These people come near to me with their mouth and honor me with their lips, but their hearts are far from me. Their worship of me is made up only of rules taught by men.14 Therefore once more I will astound these people with wonder upon wonder; the wisdom of the wise will perish, the intelligence of the intelligent will vanish."15 Woe to those who go to great depths to hide their plans from the LORD, who do their work in darkness and think, "Who sees us? Who will know?"16 You turn things upside down, as if the potter were thought to be like the clay! Shall what is formed say to him who formed it, "He did not make me"? Can the pot say of the potter, "He knows nothing"?17 In a very short time, will not Lebanon be turned into a fertile field and the fertile field seem like a forest?18 In that day the deaf will hear the words of the scroll, and out of gloom and darkness the eyes of the blind will see.19 Once more the humble will rejoice in the LORD; the needy will rejoice in the Holy One of Israel.20 The ruthless will vanish, the mockers will disappear, and all who have an eye for evil will be cut down-21 those who with a word make a man out to be guilty, who ensnare the defender in court and with false testimony deprive the innocent of justice.22 Therefore this is what the LORD, who redeemed Abraham, says to the house of Jacob: "No longer will Jacob be ashamed; no longer will their faces grow pale.23 When they see among them their children, the work of my hands, they will keep my name holy; they will acknowledge the holiness of the Holy One of Jacob, and will stand in awe of the God of Israel.24 Those who are wayward in spirit will gain understanding; those who complain will accept instruction."

1 Ve Ariel*, Ariel, du by hvor David slo leir! Legg år til år, la høitidene gå sin rundgang! / {* Guds løve (JES 33, 7); så kalles her Jerusalem.}2 Da vil jeg gjøre det trangt for Ariel, og der skal være sorg og jammer; men så skal det* bli mig et virkelig Ariel. / {* Jerusalem.}3 Jeg vil slå leir rundt omkring dig, og jeg vil kringsette dig med vaktposter og bygge voller mot dig.4 Da skal du tale lavmælt fra jorden, og fra støvet skal du mumle frem dine ord; og din røst skal lyde fra jorden likesom fra en dødningemaner, og fra støvet skal din tale hviskes.5 Men så skal dine fienders mengde bli som fint støv, og voldsmennenes flokk som fykende agner, og det skal skje i et øieblikk, med ett.6 Fra Herren, hærskarenes Gud, skal det komme en hjemsøkelse med bulder og brak og veldige drønn, hvirvelvind og storm og fortærende ildslue.7 Og mengden av alle de hedningefolk som strider mot Ariel, skal bli som en drøm, et syn om natten, alle de som strider mot det og dets borg, og som trenger inn på det.8 Og det skal gå som når den sultne drømmer og synes han eter, men når han våkner, da er han tom, og som når den tørste drømmer og synes han drikker, men når han våkner, se, da er han matt, og hans sjel blir maktløs; således skal det gå alle de mange hedningefolk som strider mot Sions berg.9 Stirr på hverandre og bli forvirret! Stirr eder blinde, og vær blinde! I er drukne, men ikke av vin; I raver, men ikke av sterk drikk.10 For Herren har utøst over eder en dyp søvns ånd, og han har tillukket eders øine, profetene, og tildekket eders hoder, seerne.11 Og således er synet av alt dette blitt eder likesom ordene i en forseglet bok; gir en den til en som skjønner skrift, og sier: Les dette! så sier han: Jeg kan ikke, for den er forseglet.12 Eller en rekker boken til en som ikke skjønner skrift, med de ord: Les dette! så sier han: Jeg skjønner ikke skrift.13 Og Herren sier: Fordi dette folk holder sig nær til mig med sin munn og ærer mig med sine leber, men holder sitt hjerte langt borte fra mig, og deres frykt for mig er et menneskebud som de har lært,14 se, derfor vil jeg bli ved å gå underlig frem mot dette folk, underlig og forunderlig, og dets vismenns visdom skal forgå, og dets forstandige menns forstand skal skjule sig.15 Ve dem som vil skjule i det dype for Herren hvad de har fore, og hvis gjerninger skjer i mørke, og som sier: Hvem ser oss, og hvem kjenner oss?16 Hvor forvendte I er! - Er pottemakeren å akte som hans ler, så verket kunde si om ham som gjorde det: Han har ikke gjort mig, og det som er laget, si om ham som laget det: Han skjønner det ikke?17 Ennu bare en liten stund, så skal Libanon bli til fruktbar mark, og den fruktbare mark aktes som skog.18 Og på den dag skal de døve høre bokens ord, og ut fra mulm og mørke skal de blindes øine se,19 Og de saktmodige skal glede sig enn mere i Herren, og de fattige blandt menneskene skal fryde sig i Israels Hellige;20 for det er forbi med voldsmannen, og det er ute med spotteren, og utryddet blir alle de som er årvåkne til å gjøre urett,21 de som gjør et menneske til synder for et ords skyld og legger snarer for den som hevder retten på tinget, og som ved løgn bøier retten for den rettferdige.22 Derfor sier Herren så til Jakobs hus, Herren som forløste Abraham: Nu skal Jakob ikke bli til skamme, og nu skal hans åsyn ikke blekne;23 for når han og hans barn ser mine henders gjerning i sin midte, så skal de hellige mitt navn, og de skal hellige Jakobs Hellige, og Israels Gud skal de frykte.24 Og de hvis ånd fór vill, skal lære forstand, og de knurrende skal ta imot lærdom.