1 Comfort, comfort my people, says your God.2 Speak tenderly to Jerusalem, and proclaim to her that her hard service has been completed, that her sin has been paid for, that she has received from the LORD's hand double for all her sins.3 A voice of one calling: "In the wilderness prepare the way for the LORD "; make straight in the desert a highway for our God. [^2]4 Every valley shall be raised up, every mountain and hill made low; the rough ground shall become level, the rugged places a plain.5 And the glory of the LORD will be revealed, and all people will see it together. For the mouth of the LORD has spoken."6 A voice says, "Cry out." And I said, "What shall I cry?" "All people are like grass, and all their faithfulness is like the flowers of the field.7 The grass withers and the flowers fall, because the breath of the LORD blows on them. Surely the people are grass.8 The grass withers and the flowers fall, but the word of our God endures forever."9 You who bring good news to Zion, go up on a high mountain. You who bring good news to Jerusalem, "lift up your voice with a shout, lift it up, do not be afraid; say to the towns of Judah, "Here is your God!"10 See, the Sovereign LORD comes with power, and he rules with a mighty arm. See, his reward is with him, and his recompense accompanies him.11 He tends his flock like a shepherd: He gathers the lambs in his arms and carries them close to his heart; he gently leads those that have young.12 Who has measured the waters in the hollow of his hand, or with the breadth of his hand marked off the heavens? Who has held the dust of the earth in a basket, or weighed the mountains on the scales and the hills in a balance?13 Who can fathom the Spirit "of the LORD, or instruct the LORD as his counselor?14 Whom did the LORD consult to enlighten him, and who taught him the right way? Who was it that taught him knowledge, or showed him the path of understanding?15 Surely the nations are like a drop in a bucket; they are regarded as dust on the scales; he weighs the islands as though they were fine dust.16 Lebanon is not sufficient for altar fires, nor its animals enough for burnt offerings.17 Before him all the nations are as nothing; they are regarded by him as worthless and less than nothing.18 With whom, then, will you compare God? To what image will you liken him?19 As for an idol, a metalworker casts it, and a goldsmith overlays it with gold and fashions silver chains for it.20 A person too poor to present such an offering selects wood that will not rot; they look for a skilled worker to set up an idol that will not topple.21 Do you not know? Have you not heard? Has it not been told you from the beginning? Have you not understood since the earth was founded?22 He sits enthroned above the circle of the earth, and its people are like grasshoppers. He stretches out the heavens like a canopy, and spreads them out like a tent to live in.23 He brings princes to naught and reduces the rulers of this world to nothing.24 No sooner are they planted, no sooner are they sown, no sooner do they take root in the ground, than he blows on them and they wither, and a whirlwind sweeps them away like chaff.25 "To whom will you compare me? Or who is my equal?" says the Holy One.26 Lift up your eyes and look to the heavens: Who created all these? He who brings out the starry host one by one and calls forth each of them by name. Because of his great power and mighty strength, not one of them is missing.27 Why do you complain, Jacob? Why do you say, Israel, "My way is hidden from the LORD; my cause is disregarded by my God"?28 Do you not know? Have you not heard? The LORD is the everlasting God, the Creator of the ends of the earth. He will not grow tired or weary, and his understanding no one can fathom.29 He gives strength to the weary and increases the power of the weak.30 Even youths grow tired and weary, and young men stumble and fall;31 but those who hope in the LORD will renew their strength. They will soar on wings like eagles; they will run and not grow weary, they will walk and not be faint.

1 Trøst, trøst mitt folk, sier eders Gud.2 Tal vennlig til Jerusalem og rop til det at dets strid er endt, at dets skyld er betalt, at det av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder.3 Hør! Det er en som roper: Rydd i ørkenen vei for Herren! Gjør i ødemarken en jevn vei for vår Gud!4 Hver dal skal heves, og hvert fjell og hver haug skal senkes, det bakkete skal bli til slette, og hamrene til flatt land.5 Og Herrens herlighet skal åpenbares, og alt kjød skal se det, for Herrens munn har talt.6 Hør! Det er en som sier: Rop! Og en annen svarer: Hvad skal jeg rope? - Alt kjød er gress, og all dets herlighet som markens blomst.7 Gresset blir tørt, blomsten visner når Herrens ånde blåser på det; ja sannelig, folket er gress.8 Gresset blir tørt, blomsten visner; men vår Guds ord står fast til evig tid.9 Stig op på et høit fjell, du Sions gledesbud! Opløft din røst med kraft, du Jerusalems gledesbud! Opløft den, frykt ikke! Si til Judas byer: Se, der er eders Gud!10 Se, Herren, Israels Gud, kommer med velde, og hans arm råder; se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham.11 Som en hyrde skal han vokte sin hjord; i sin arm skal han samle lammene, og ved sin barm skal han bære dem; de får som har lam, skal han lede.12 Hvem har målt vannene med sin hule hånd og utmålt himmelen med sine utspente fingrer og samlet jordens muld i skjeppe og veid fjell på vekt og hauger i vektskåler?13 Hvem har målt Herrens Ånd, og hvem lærer ham som hans rådgiver?14 Hvem har han rådført sig med, så han gav ham forstand og oplyste ham om den rette vei og gav ham kunnskap og lærte ham å kjenne visdoms vei?15 Se, folkeferd er som en dråpe av et spann, og som et støvgrand i en vektskål er de aktet; se, øene* er som det fine støv han lar fare til værs. / {* SLM 97, 1. JES 42, 10.}16 Libanon forslår ikke til brensel, og dets dyr forslår ikke til brennoffer.17 Alle folkene er som intet for ham; som ingenting og bare tomhet er de aktet av ham.18 Hvem vil I da ligne Gud med? Og hvad for et billede vil I sette ved siden av ham?19 Gudebilledet er støpt av en mester, og en gullsmed klær det med gull, og han støper sølvkjeder til det.20 Den som ikke har råd til en sådan gave, han velger tre som ikke råtner; han søker op en kyndig mester forat han skal få i stand et billede som står støtt.21 Skjønner I ikke? Hører I ikke? Er det ikke fra begynnelsen kunngjort for eder? Har I ikke forstått jordens grunnvoller?22 Han er jo den som troner over den vide jord, og de som bor på den, er som gresshopper; han er den som bredte ut himmelen som et tynt teppe og utspente den som et telt til å bo i,23 den som gjør fyrster til intet, ordens dommere til ingenting;24 neppe er de plantet, neppe er de sådd, neppe har deres stamme skutt rot i jorden, før han har blåst på dem, og de blir tørre, og en storm fører dem bort som strå.25 Hvem vil I da ligne mig med, så jeg skulde være ham lik? sier den Hellige.26 Løft eders øine mot det høie og se: Hvem har skapt disse ting? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, som kaller dem alle ved navn; på grunn av hans veldige kraft og hans mektige styrke savnes ikke én.27 Hvorfor vil du si, Jakob, og tale så, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett går min Gud forbi?28 Vet du det ikke, eller har du ikke hørt det? Herren er en evig Gud, den som har skapt jordens ender; han blir ikke trett, og han blir ikke mødig; hans forstand er uransakelig.29 Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke.30 Gutter blir trette og mødige, og unge menn snubler.31 Men de som venter på Herren, får ny kraft, løfter vingene som ørner; de løper og blir ikke trette, de går og blir ikke mødige.