1 Then Moses and the Israelites sang this song to the LORD: "I will sing to the LORD, for he is highly exalted. Both horse and driver he has hurled into the sea.2 "The LORD is my strength and my defense "; he has become my salvation. He is my God, and I will praise him, my father's God, and I will exalt him.3 The LORD is a warrior; the LORD is his name.4 Pharaoh's chariots and his army he has hurled into the sea. The best of Pharaoh's officers are drowned in the Red Sea. [^2]5 The deep waters have covered them; they sank to the depths like a stone.6 Your right hand, LORD, was majestic in power. Your right hand, LORD, shattered the enemy.7 "In the greatness of your majesty you threw down those who opposed you. You unleashed your burning anger; it consumed them like stubble.8 By the blast of your nostrils the waters piled up. The surging waters stood up like a wall; the deep waters congealed in the heart of the sea.9 The enemy boasted, 'I will pursue, I will overtake them. I will divide the spoils; I will gorge myself on them. I will draw my sword and my hand will destroy them.'10 But you blew with your breath, and the sea covered them. They sank like lead in the mighty waters.11 Who among the gods is like you, LORD? Who is like you — majestic in holiness, awesome in glory, working wonders?12 "You stretch out your right hand, and the earth swallows your enemies.13 In your unfailing love you will lead the people you have redeemed. In your strength you will guide them to your holy dwelling.14 The nations will hear and tremble; anguish will grip the people of Philistia.15 The chiefs of Edom will be terrified, the leaders of Moab will be seized with trembling, the people "of Canaan will melt away;16 terror and dread will fall on them. By the power of your arm they will be as still as a stone — until your people pass by, LORD, until the people you bought "pass by.17 You will bring them in and plant them on the mountain of your inheritance — the place, LORD, you made for your dwelling, the sanctuary, Lord, your hands established.18 "The LORD reigns for ever and ever."19 When Pharaoh's horses, chariots and horsemen "went into the sea, the LORD brought the waters of the sea back over them, but the Israelites walked through the sea on dry ground.20 Then Miriam the prophet, Aaron's sister, took a timbrel in her hand, and all the women followed her, with timbrels and dancing.21 Miriam sang to them: "Sing to the LORD, for he is highly exalted. Both horse and driver he has hurled into the sea."22 Then Moses led Israel from the Red Sea and they went into the Desert of Shur. For three days they traveled in the desert without finding water.23 When they came to Marah, they could not drink its water because it was bitter. (That is why the place is called Marah. ")24 So the people grumbled against Moses, saying, "What are we to drink?"25 Then Moses cried out to the LORD, and the LORD showed him a piece of wood. He threw it into the water, and the water became fit to drink. There the LORD issued a ruling and instruction for them and put them to the test.26 He said, "If you listen carefully to the LORD your God and do what is right in his eyes, if you pay attention to his commands and keep all his decrees, I will not bring on you any of the diseases I brought on the Egyptians, for I am the LORD, who heals you."27 Then they came to Elim, where there were twelve springs and seventy palm trees, and they camped there near the water.

1 Da sang Moses og Israels barn denne sang for Herren: Jeg vil lovsynge Herren, for han er høit ophøiet; hest og mann styrtet han i havet.2 Herren er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse; han er min Gud, og jeg vil prise ham, min fars Gud, og jeg vil ophøie ham.3 Herren er en stridsmann, Herren er hans navn.4 Faraos vogner og hans hær kastet han i havet, og hans utvalgte vognkjempere druknet i det Røde Hav.5 Avgrunner skjulte dem, de sank som sten i dype vann.6 Din høire hånd, Herre, er herliggjort i kraft, din høire hånd, Herre, knuser fiender.7 Og i din høihets velde slår du dine motstandere ned; du slipper din vrede løs, den fortærer dem som strå.8 Og ved ditt åndepust hopet vannene sig sammen, bølgene stod som voller, dype vann stivnet i havets hjerte.9 Fienden sa: Jeg vil forfølge dem, jeg vil innhente dem, jeg vil dele ut hærfang, jeg vil mette min sjel med dem; jeg vil dra mitt sverd, min hånd skal utrydde dem.10 Du blåste med din ånde, havet skjulte dem; de sank som bly i de veldige vann.11 Herre, hvem er som du blandt gudene? Hvem er som du herliggjort i hellighet, forferdelig å love, underfull i gjerning?12 Du rakte ut din høire hånd, jorden slukte dem.13 Du fører ved din miskunnhet det folk som du forløste; du leder dem ved din kraft til din hellige bolig.14 Folkene hører det, de skjelver; angst griper dem som bor i Filisterland.15 Da forferdes Edoms stammefyrster, redsel griper Moabs høvdinger, alle Kana'ans innbyggere forgår av angst.16 Forferdelse og redsel faller over dem, ved din arms velde blir de målløse som sten, mens ditt folk drar frem, Herre, mens det folk drar frem som du har vunnet dig.17 Du fører dem inn og planter dem på din arvs berg, det sted du har skapt dig til bolig, Herre, den helligdom, Herre, som dine hender har grunnlagt.18 Herren skal være konge i all evighet.19 For da Faraos hester med hans vogner og menn for ut i havet, da lot Herren havets vann vende tilbake over dem, mens Israels barn gikk på det tørre midt igjennem havet.20 Og profetinnen Mirjam, Arons søster, tok en tromme i sin hånd, og alle kvinnene gikk efter henne med trommer og dans.21 Og Mirjam sang fore: Lovsyng Herren, for han er høit ophøiet; hest og mann styrtet han i havet.22 Så lot Moses Israel bryte op fra det Røde Hav, og de drog ut i ørkenen Sur; og tre dager drog de frem i ørkenen uten å finne vann.23 Så kom de til Mara; men de kunde ikke drikke vannet i Mara fordi det var beskt; derfor blev stedet kalt Mara*. / {* beskhet.}24 Da knurret folket mot Moses og sa: Hvad skal vi drikke?25 Og han ropte til Herren, og Herren viste ham et tre; det kastet han i vannet, og vannet blev godt. Der satte han dem lov og rett, og der prøvde han dem;26 og han sa: Dersom du hører på Herren din Guds røst, og gjør det som er rett i hans øine, og gir akt på hans bud, og holder alle hans forskrifter, da vil jeg ikke legge på dig nogen av de sykdommer som jeg la på egypterne; for jeg er Herren, din læge.27 Så kom de til Elim; der var tolv vannkilder og sytti palmetrær; og de slo leir der ved vannet.