1 When the people saw that Moses was so long in coming down from the mountain, they gathered around Aaron and said, "Come, make us gods "who will go before us. As for this fellow Moses who brought us up out of Egypt, we don't know what has happened to him."2 Aaron answered them, "Take off the gold earrings that your wives, your sons and your daughters are wearing, and bring them to me."3 So all the people took off their earrings and brought them to Aaron.4 He took what they handed him and made it into an idol cast in the shape of a calf, fashioning it with a tool. Then they said, "These are your gods, "Israel, who brought you up out of Egypt."5 When Aaron saw this, he built an altar in front of the calf and announced, "Tomorrow there will be a festival to the LORD."6 So the next day the people rose early and sacrificed burnt offerings and presented fellowship offerings. Afterward they sat down to eat and drink and got up to indulge in revelry.7 Then the LORD said to Moses, "Go down, because your people, whom you brought up out of Egypt, have become corrupt.8 They have been quick to turn away from what I commanded them and have made themselves an idol cast in the shape of a calf. They have bowed down to it and sacrificed to it and have said, 'These are your gods, Israel, who brought you up out of Egypt.'9 "I have seen these people," the LORD said to Moses, "and they are a stiff-necked people.10 Now leave me alone so that my anger may burn against them and that I may destroy them. Then I will make you into a great nation."11 But Moses sought the favor of the LORD his God. "LORD," he said, "why should your anger burn against your people, whom you brought out of Egypt with great power and a mighty hand?12 Why should the Egyptians say, 'It was with evil intent that he brought them out, to kill them in the mountains and to wipe them off the face of the earth'? Turn from your fierce anger; relent and do not bring disaster on your people.13 Remember your servants Abraham, Isaac and Israel, to whom you swore by your own self: 'I will make your descendants as numerous as the stars in the sky and I will give your descendants all this land I promised them, and it will be their inheritance forever.'"14 Then the LORD relented and did not bring on his people the disaster he had threatened.15 Moses turned and went down the mountain with the two tablets of the covenant law in his hands. They were inscribed on both sides, front and back.16 The tablets were the work of God; the writing was the writing of God, engraved on the tablets.17 When Joshua heard the noise of the people shouting, he said to Moses, "There is the sound of war in the camp."18 Moses replied: "It is not the sound of victory, it is not the sound of defeat; it is the sound of singing that I hear."19 When Moses approached the camp and saw the calf and the dancing, his anger burned and he threw the tablets out of his hands, breaking them to pieces at the foot of the mountain.20 And he took the calf the people had made and burned it in the fire; then he ground it to powder, scattered it on the water and made the Israelites drink it.21 He said to Aaron, "What did these people do to you, that you led them into such great sin?"22 "Do not be angry, my lord," Aaron answered. "You know how prone these people are to evil.23 They said to me, 'Make us gods who will go before us. As for this fellow Moses who brought us up out of Egypt, we don't know what has happened to him.'24 So I told them, 'Whoever has any gold jewelry, take it off.' Then they gave me the gold, and I threw it into the fire, and out came this calf!"25 Moses saw that the people were running wild and that Aaron had let them get out of control and so become a laughingstock to their enemies.26 So he stood at the entrance to the camp and said, "Whoever is for the LORD, come to me." And all the Levites rallied to him.27 Then he said to them, "This is what the LORD, the God of Israel, says: 'Each man strap a sword to his side. Go back and forth through the camp from one end to the other, each killing his brother and friend and neighbor.'"28 The Levites did as Moses commanded, and that day about three thousand of the people died.29 Then Moses said, "You have been set apart to the LORD today, for you were against your own sons and brothers, and he has blessed you this day."30 The next day Moses said to the people, "You have committed a great sin. But now I will go up to the LORD; perhaps I can make atonement for your sin."31 So Moses went back to the LORD and said, "Oh, what a great sin these people have committed! They have made themselves gods of gold.32 But now, please forgive their sin —but if not, then blot me out of the book you have written."33 The LORD replied to Moses, "Whoever has sinned against me I will blot out of my book.34 Now go, lead the people to the place I spoke of, and my angel will go before you. However, when the time comes for me to punish, I will punish them for their sin."35 And the LORD struck the people with a plague because of what they did with the calf Aaron had made.

1 Men da folket så at Moses drygde med å komme ned fra fjellet, samlet folket sig om Aron og sa til ham: Kom, gjør oss en gud som kan dra foran oss! For denne Moses, han som førte oss op fra Egyptens land - vi vet ikke hvad det er blitt av ham.2 Da sa Aron til dem: Ta gullringene som eders hustruer, eders sønner og eders døtre har i sine ører, og kom til mig med dem!3 Da tok alt folket gullringene ut av sine ører og kom til Aron med dem;4 og han tok imot gullet og støpte det om og laget det med meiselen til en kalv. Da sa de: Dette er din Gud, Israel, som førte dig op fra Egyptens land.5 Da Aron så dette, bygget han et alter for den og lot utrope: Imorgen er det høitid for Herren!6 Dagen efter stod de tidlig op og ofret brennoffer og bar frem takkoffer; og folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke.7 Da sa Herren til Moses: Skynd dig og stig ned! Ditt folk, som du har ført op fra Egyptens land, har fordervet sin vei.8 De er hastig veket av fra den vei jeg bød dem å vandre; de har gjort sig en støpt kalv; den har de tilbedt og ofret til og sagt: Dette er din Gud, Israel, som førte dig op fra Egyptens land.9 Og Herren sa til Moses: Jeg har lagt merke til dette folk og sett at det er et hårdnakket folk.10 La nu mig få råde, så min vrede kan optendes mot dem, og jeg kan ødelegge dem; så vil jeg gjøre dig til et stort folk.11 Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre! Hvorfor skal din vrede optendes mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og med veldig hånd?12 Hvorfor skal egypterne si: Til ulykke har han ført dem ut; han vilde slå dem ihjel i fjellene og utrydde dem av jorden? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde du har tenkt å gjøre mot ditt folk!13 Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Israel, til hvem du har sagt og svoret ved dig selv: Jeg vil gjøre eders ætt tallrik som stjernene på himmelen, og hele dette land som jeg har talt om, vil jeg gi eders ætt, og de skal eie det til evig tid.14 Så angret Herren det onde han hadde talt om å gjøre mot sitt folk.15 Og Moses vendte sig og gikk ned fra fjellet med vidnesbyrdets to tavler i sin hånd, og på begge sider av tavlene var der skrevet; både på forsiden og baksiden var der skrevet.16 Og tavlene var Guds arbeid, og skriften var Guds skrift, som var inngravd på tavlene.17 Da Josva hørte hvorledes folket støiet og skrek, sa han til Moses: Det lyder krigsrop i leiren.18 Men han svarte: Det lyder ikke som seiersrop og ikke som skrik over mannefall; det er lyd av sang jeg hører.19 Og da Moses kom nær til leiren, så han kalven og dansen; da optendtes hans vrede; han kastet tavlene fra sig og slo dem i stykker ved foten av fjellet.20 Og han tok kalven som de hadde gjort, og kastet den på ilden og knuste den til den blev til støv, og støvet strødde han ovenpå vannet og gav Israels barn det å drikke.21 Så sa Moses til Aron: Hvad har dette folk gjort dig, siden du har ført så stor en synd over det?22 Aron svarte: La ikke din vrede optendes, herre! Du vet selv at dette folk ligger i det onde;23 de sa til mig: Gjør oss en gud som kan dra foran oss! For denne Moses, han som førte oss op fra Egyptens land - vi vet ikke hvad det er blitt av ham.24 Da sa jeg til dem: Den som har gullsmykker på sig, ta dem av sig! Så gav de mig dem, og jeg kastet dem på ilden, og således blev denne kalv til.25 Da Moses så at folket var ustyrlig - for Aron hadde sloppet det løs til spott for deres motstandere -26 så stilte han sig i porten til leiren og sa: Hver den som hører Herren til, han komme hit til mig! Da samlet alle Levis barn sig om ham.27 Og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Hver binde sitt sverd ved sin lend! Gå så frem og tilbake fra port til port i leiren og slå ihjel hver sin bror og hver sin venn og hver sin frende!28 Og Levis barn gjorde som Moses sa; og den dag falt det av folket omkring tre tusen mann.29 For Moses sa: Innvi eder idag til prester for Herren, om det så er med blodet av sønn eller bror; så skal han idag gi eder sin velsignelse.30 Dagen efter sa Moses til folket: I har gjort en stor synd. Nu vil jeg stige op til Herren; kanskje jeg kunde gjøre soning for eders synd.31 Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: Akk, dette folk har gjort en stor synd; de har gjort sig en gud av gull.32 Å, om du vilde forlate dem deres synd! Men hvis ikke, da slett mig ut av din bok som du har skrevet!33 Da sa Herren til Moses: Hver den som har syndet mot mig, ham vil jeg slette ut av min bok.34 Så gå nu og før folket dit jeg har sagt dig! Se, min engel skal gå foran dig, men på min hjemsøkelses dag vil jeg hjemsøke dem for deres synd.35 Således slo Herren folket fordi de hadde gjort kalven - den som Aron hadde laget.