1 Then the LORD said to Moses, "Go to Pharaoh and say to him, 'This is what the LORD, the God of the Hebrews, says: "Let my people go, so that they may worship me."2 If you refuse to let them go and continue to hold them back,3 the hand of the LORD will bring a terrible plague on your livestock in the field —on your horses, donkeys and camels and on your cattle, sheep and goats.4 But the LORD will make a distinction between the livestock of Israel and that of Egypt, so that no animal belonging to the Israelites will die.'"5 The LORD set a time and said, "Tomorrow the LORD will do this in the land."6 And the next day the LORD did it: All the livestock of the Egyptians died, but not one animal belonging to the Israelites died.7 Pharaoh investigated and found that not even one of the animals of the Israelites had died. Yet his heart was unyielding and he would not let the people go.8 Then the LORD said to Moses and Aaron, "Take handfuls of soot from a furnace and have Moses toss it into the air in the presence of Pharaoh.9 It will become fine dust over the whole land of Egypt, and festering boils will break out on people and animals throughout the land."10 So they took soot from a furnace and stood before Pharaoh. Moses tossed it into the air, and festering boils broke out on people and animals.11 The magicians could not stand before Moses because of the boils that were on them and on all the Egyptians.12 But the LORD hardened Pharaoh's heart and he would not listen to Moses and Aaron, just as the LORD had said to Moses.13 Then the LORD said to Moses, "Get up early in the morning, confront Pharaoh and say to him, 'This is what the LORD, the God of the Hebrews, says: Let my people go, so that they may worship me,14 or this time I will send the full force of my plagues against you and against your officials and your people, so you may know that there is no one like me in all the earth.15 For by now I could have stretched out my hand and struck you and your people with a plague that would have wiped you off the earth.16 But I have raised you up "for this very purpose, that I might show you my power and that my name might be proclaimed in all the earth.17 You still set yourself against my people and will not let them go.18 Therefore, at this time tomorrow I will send the worst hailstorm that has ever fallen on Egypt, from the day it was founded till now.19 Give an order now to bring your livestock and everything you have in the field to a place of shelter, because the hail will fall on every person and animal that has not been brought in and is still out in the field, and they will die.'"20 Those officials of Pharaoh who feared the word of the LORD hurried to bring their slaves and their livestock inside.21 But those who ignored the word of the LORD left their slaves and livestock in the field.22 Then the LORD said to Moses, "Stretch out your hand toward the sky so that hail will fall all over Egypt —on people and animals and on everything growing in the fields of Egypt."23 When Moses stretched out his staff toward the sky, the LORD sent thunder and hail, and lightning flashed down to the ground. So the LORD rained hail on the land of Egypt;24 hail fell and lightning flashed back and forth. It was the worst storm in all the land of Egypt since it had become a nation.25 Throughout Egypt hail struck everything in the fields —both people and animals; it beat down everything growing in the fields and stripped every tree.26 The only place it did not hail was the land of Goshen, where the Israelites were.27 Then Pharaoh summoned Moses and Aaron. "This time I have sinned," he said to them. "The LORD is in the right, and I and my people are in the wrong.28 Pray to the LORD, for we have had enough thunder and hail. I will let you go; you don't have to stay any longer."29 Moses replied, "When I have gone out of the city, I will spread out my hands in prayer to the LORD. The thunder will stop and there will be no more hail, so you may know that the earth is the LORD's.30 But I know that you and your officials still do not fear the LORD God."31 (The flax and barley were destroyed, since the barley had headed and the flax was in bloom.32 The wheat and spelt, however, were not destroyed, because they ripen later.)33 Then Moses left Pharaoh and went out of the city. He spread out his hands toward the LORD; the thunder and hail stopped, and the rain no longer poured down on the land.34 When Pharaoh saw that the rain and hail and thunder had stopped, he sinned again: He and his officials hardened their hearts.35 So Pharaoh's heart was hard and he would not let the Israelites go, just as the LORD had said through Moses.

1 Og Herren sa til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene mig!2 For dersom du nekter å la dem fare og fremdeles holder på dem,3 da skal Herrens hånd komme over ditt fe på marken, over hestene, over asenene, over kamelene, over storfeet og over småfeet med en forferdelig pest.4 Men Herren skal gjøre forskjell på Israels fe og egypternes fe, og det skal ikke dø noget av alt det som hører Israels barn til.5 Og Herren fastsatte tiden og sa: Imorgen vil Herren la dette skje i landet.6 Dagen efter gjorde Herren som han hadde sagt, og alt egypternes fe døde, men av Israels barns fe døde ikke ett liv.7 Og Farao sendte bud, og da var det ikke død et eneste liv av Israels fe; men Faraos hjerte blev hårdt, og han lot ikke folket fare.8 Da sa Herren til Moses og Aron: Ta hendene fulle av aske fra ovnen, og Moses skal kaste den op i været så Farao ser på det,9 og den skal bli til støv utover hele Egyptens land, og den skal bli til bylder som bryter ut med blemmer, både på folk og fe i hele Egyptens land.10 Så tok de asken fra ovnen og trådte frem for Farao, og Moses kastet den op i været; og det blev bylder som brøt ut med blemmer, både på folk og fe.11 Og tegnsutleggerne kunde ikke holde stand mot Moses for byldenes skyld; for det var kommet bylder på tegnsutleggerne og på alle egypterne.12 Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, således som Herren hadde sagt til Moses13 Da sa Herren til Moses: Stå tidlig op imorgen, og tred frem for Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene mig!14 For denne gang vil jeg sende alle mine plager over dig selv og over dine tjenere og ditt folk, forat du skal kjenne at ingen er som jeg på hele jorden.15 For nu hadde jeg allerede rakt ut min hånd og vilde slått dig og ditt folk med pesten, så du var blitt utslettet av jorden;16 men derfor lot jeg dig bli i live at jeg kunde vise dig min makt, og mitt navn kunde bli kunngjort over hele jorden.17 Ennu stiller du dig i veien for mitt folk og vil ikke la dem fare.18 Se, jeg vil på denne tid imorgen sende et forferdelig haglvær, som det aldri har vært make til i Egypten, like fra den dag det blev til, og til nu.19 Så send da folk og berg din buskap og alt det du har på marken! Alt folk og alt fe som er ute på marken og ikke har kommet sig i hus, på dem skal haglet falle, og de skal dø.20 De av Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, berget da sine folk og sin buskap i hus;21 men de som ikke gav akt på Herrens ord, lot sine folk og sin buskap bli ute på marken.22 Da sa Herren til Moses: Rekk din hånd op mot himmelen, og det skal komme hagl i hele Egyptens land, både over folk og fe og over alle markens urter i Egyptens land.23 Og Moses rakte sin stav op mot himmelen, og Herren lot komme torden og hagl, og det fôr ild ned på jorden, og Herren lot falle hagl over Egyptens land.24 Det kom hagl, og midt i haglskuren lyn i lyn, et uvær så svært at det aldri hadde vært maken i hele Egyptens land fra den tid folk hadde bosatt sig der.25 Og i hele Egyptens land slo haglet ned alt det som var på marken, både folk og fe; og alle markens urter slo haglet ned, og alle markens trær brøt det sønder.26 Bare i Gosens land, hvor Israels barn bodde, falt det ikke hagl.27 Da sendte Farao bud efter Moses og Aron og sa til dem: Denne gang har jeg syndet; Herren er den som har rett, og jeg og mitt folk har urett.28 Bed til Herren at det nu må være nok av hans torden og hagl! Så vil jeg la eder fare, og I skal ikke bie lenger.29 Moses svarte ham: Så snart jeg kommer ut av byen, vil jeg utbrede mine hender til Herren; så skal tordenen holde op og haglet ikke falle mere, forat du skal kjenne at jorden hører Herren til.30 Men om dig og dine tjenere vet jeg at I ennu ikke frykter for Gud Herren.31 Lin og bygg var slått ned; for bygget stod i aks og linet i knopp;32 men hvete og spelt var ikke slått ned, for de kommer senere.33 Og Moses gikk bort fra Farao og ut av byen og utbredte sine hender til Herren; da holdt tordenen og haglet op, og regnet strømmet ikke mere ned på jorden.34 Men da Farao så at regnet og haglet og tordenen hadde holdt op, blev han ved å synde, og han forherdet sitt hjerte, både han og hans tjenere.35 Faraos hjerte var og blev forherdet, og han lot ikke Israels barn fare, således som Herren hadde sagt ved Moses.