1 See, the LORD is going to lay waste the earth and devastate it; he will ruin its face and scatter its inhabitants —2 it will be the same for priest as for people, for the master as for his servant, for the mistress as for her servant, for seller as for buyer, for borrower as for lender, for debtor as for creditor.3 The earth will be completely laid waste and totally plundered. The LORD has spoken this word.4 The earth dries up and withers, the world languishes and withers, the heavens languish with the earth.5 The earth is defiled by its people; they have disobeyed the laws, violated the statutes and broken the everlasting covenant.6 Therefore a curse consumes the earth; its people must bear their guilt. Therefore earth's inhabitants are burned up, and very few are left.7 The new wine dries up and the vine withers; all the merrymakers groan.8 The joyful timbrels are stilled, the noise of the revelers has stopped, the joyful harp is silent.9 No longer do they drink wine with a song; the beer is bitter to its drinkers.10 The ruined city lies desolate; the entrance to every house is barred.11 In the streets they cry out for wine; all joy turns to gloom, all joyful sounds are banished from the earth.12 The city is left in ruins, its gate is battered to pieces.13 So will it be on the earth and among the nations, as when an olive tree is beaten, or as when gleanings are left after the grape harvest.14 They raise their voices, they shout for joy; from the west they acclaim the LORD's majesty.15 Therefore in the east give glory to the LORD; exalt the name of the LORD, the God of Israel, in the islands of the sea.16 From the ends of the earth we hear singing: "Glory to the Righteous One." But I said, "I waste away, I waste away! Woe to me! The treacherous betray! With treachery the treacherous betray!"17 Terror and pit and snare await you, people of the earth.18 Whoever flees at the sound of terror will fall into a pit; whoever climbs out of the pit will be caught in a snare. The floodgates of the heavens are opened, the foundations of the earth shake.19 The earth is broken up, the earth is split asunder, the earth is violently shaken.20 The earth reels like a drunkard, it sways like a hut in the wind; so heavy upon it is the guilt of its rebellion that it falls —never to rise again.21 In that day the LORD will punish the powers in the heavens above and the kings on the earth below.22 They will be herded together like prisoners bound in a dungeon; they will be shut up in prison and be punished "after many days.23 The moon will be dismayed, the sun ashamed; for the LORD Almighty will reign on Mount Zion and in Jerusalem, and before its elders —with great glory.
1 Se, Herren tømmer jorden og legger den øde; han omskifter dens skikkelse og adspreder dem som bor på den.2 Da går det presten som folket, herren som trælen, fruen som trælkvinnen, selgeren som kjøperen, låntageren som långiveren, ågerkaren som hans skyldner.3 Tømmes, ja tømmes skal jorden og plyndres, ja plyndres; for Herren har talt dette ord.4 Jorden sørger og visner bort; jorderike sykner og visner bort; de ypperste av dem som bor på jorden, sykner bort.5 Og jorden er vanhelliget under dem som bor på den; for de har krenket lovene, overtrådt budet, brutt den evige pakt.6 Derfor fortærer forbannelse jorden, og de som bor på den, må bøte; derfor brenner jordboerne, og det blir bare få mennesker igjen.7 Mosten visner, vintreet sykner bort; alle de som før var så hjerteglade, sukker nu.8 Det er forbi med gleden ved trommenes lyd, det er slutt med de jublendes larm; det er forbi med gleden ved citarens klang.9 De drikker ikke lenger vin under sang; besk er den sterke drikk for dem som drikker den.10 Nedbrutt er den øde by; stengt er hvert hus, så ingen kan gå inn.11 På gatene lyder klagerop over vinen; all glede er borte, landets fryd er blitt landflyktig.12 Tilbake i byen er bare ødeleggelse, og porten er slått i stumper og stykker.13 For således skal det gå til blandt folkene på jorden som når oliven slåes ned, som ved efterhøsten, når vinhøsten er forbi.14 De*, de skal opløfte sin røst og rope med fryd; over Herrens herlighet jubler de fra havet. / {* de som er blitt igjen.}15 Ær derfor Herren, I som bor i Østens land; ær Herrens, Israels Guds navn, I som bor på havets øer*! / {* Vesten.}16 Fra jordens ytterste kant hører vi lovsanger: Ære være den Rettferdige! Men jeg sier: Jeg forgår, jeg forgår, ve mig! Røvere røver, ja, røvere røver og plyndrer.17 Gru og grav og garn over dig, du som bor på jorden!18 Og det skal skje at den som flyr for den grufulle larm, skal falle i graven, og den som kommer op av graven, skal fanges i garnet; for slusene i det høie er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver.19 Jorden brister, ja, den brister; jorden revner, ja, den revner; jorden rystes, ja, den rystes.20 Jorden skal rave som den drukne og svinges hit og dit som en hengekøi, og dens misgjerning skal gynge på den, og den skal falle og ikke reise sig mere.21 På den tid skal Herren hjemsøke himmelens hær i det høie og jordens konger nede på jorden;22 og de skal samles sammen som fanger i hulen og settes fast i fengslet, og langt om lenge skal de få sin straff.23 Og månen skal blyges, og solen skamme sig; for Herren, hærskarenes Gud, er konge på Sions berg og i Jerusalem, og for hans eldstes øine er det herlighet.