1 Woe to those who go down to Egypt for help, who rely on horses, who trust in the multitude of their chariots and in the great strength of their horsemen, but do not look to the Holy One of Israel, or seek help from the LORD.2 Yet he too is wise and can bring disaster; he does not take back his words. He will rise up against that wicked nation, against those who help evildoers.3 But the Egyptians are mere mortals and not God; their horses are flesh and not spirit. When the LORD stretches out his hand, those who help will stumble, those who are helped will fall; all will perish together.4 This is what the LORD says to me: "As a lion growls, a great lion over its prey — and though a whole band of shepherds is called together against it, it is not frightened by their shouts or disturbed by their clamor — so the LORD Almighty will come down to do battle on Mount Zion and on its heights.5 Like birds hovering overhead, the LORD Almighty will shield Jerusalem; he will shield it and deliver it, he will 'pass over' it and will rescue it."6 Return, you Israelites, to the One you have so greatly revolted against.7 For in that day every one of you will reject the idols of silver and gold your sinful hands have made.8 "Assyria will fall by no human sword; a sword, not of mortals, will devour them. They will flee before the sword and their young men will be put to forced labor.9 Their stronghold will fall because of terror; at the sight of the battle standard their commanders will panic," declares the LORD, whose fire is in Zion, whose furnace is in Jerusalem.

1 Ve dem som farer ned til Egypten efter hjelp og setter sin lit til hester og stoler på vogner fordi de er mange, og på hestfolk fordi de er så tallrike, men ikke vender sine øine til Israels Hellige og ikke søker Herren!2 Men også han er vis, han lar ulykke komme, og sine ord tar han ikke tilbake; men han reiser sig mot de ondes hus og mot deres hjelp som gjør urett.3 Og egypterne er mennesker og ikke Gud, og deres hester er kjøtt og ikke ånd, og Herren skal rekke ut sin hånd, og hjelperen skal snuble, og den hjulpne falle, og de skal omkomme alle sammen.4 For så sa Herren til mig: Likesom en løve, en ungløve, knurrer over sitt rov, om en hel flokk hyrder kalles sammen mot den, og ikke skremmes av deres skrik og ikke blir redd for den støi de gjør, således skal Herren, hærskarenes Gud, fare ned for å stride mot Sions berg og mot Jerusalem-haugen.5 Som fuglene breder ut sine vinger, således skal Herren, hærskarenes Gud, verne Jerusalem, verne og frelse, gå forbi* og redde. / {* som i Egypten; 2MO 12, 13. 23.}6 Vend om til ham som I er falt fra så dypt, I Israels barn!7 For på den tid skal hver av eder forkaste sine sølvguder og gullguder, som eders hender har gjort eder til å synde med.8 Og Assur skal falle for et sverd som ikke er en manns, og et sverd som ikke er et menneskes, skal fortære ham, og han skal rømme for sverdet, og hans unge menn skal bli træler.9 Og hans klippe* skal rømme i redsel, og hans fyrster skal skremmes bort fra sitt banner, sier Herren, han som har sin ild i Sion og sin ovn i Jerusalem. / {* Assyrias mektige konge; 2KG 19, 36 fg.}