1 You have rejected us, God, and burst upon us; you have been angry —now restore us!2 You have shaken the land and torn it open; mend its fractures, for it is quaking.3 You have shown your people desperate times; you have given us wine that makes us stagger.4 But for those who fear you, you have raised a banner to be unfurled against the bow. [^1]5 Save us and help us with your right hand, that those you love may be delivered.6 God has spoken from his sanctuary: "In triumph I will parcel out Shechem and measure off the Valley of Sukkoth.7 Gilead is mine, and Manasseh is mine; Ephraim is my helmet, Judah is my scepter.8 Moab is my washbasin, on Edom I toss my sandal; over Philistia I shout in triumph."9 Who will bring me to the fortified city? Who will lead me to Edom?10 Is it not you, God, you who have now rejected us and no longer go out with our armies?11 Give us aid against the enemy, for human help is worthless.12 With God we will gain the victory, and he will trample down our enemies.

1 Til sangmesteren; efter Sjusjan edut*; en gyllen sang av David til å læres, / {* sannsynligvis melodien.}2 da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen.3 Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen!4 Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler!5 Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet.6 Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. Sela.7 Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!8 Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.9 Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.10 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!11 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?12 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?13 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!14 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.