1 Surely God is good to Israel, to those who are pure in heart.2 But as for me, my feet had almost slipped; I had nearly lost my foothold.3 For I envied the arrogant when I saw the prosperity of the wicked.4 They have no struggles; their bodies are healthy and strong. [^1]5 They are free from common human burdens; they are not plagued by human ills.6 Therefore pride is their necklace; they clothe themselves with violence.7 From their callous hearts comes iniquity "; their evil imaginations have no limits.8 They scoff, and speak with malice; with arrogance they threaten oppression.9 Their mouths lay claim to heaven, and their tongues take possession of the earth.10 Therefore their people turn to them and drink up waters in abundance. [^3]11 They say, "How would God know? Does the Most High know anything?"12 This is what the wicked are like — always free of care, they go on amassing wealth.13 Surely in vain I have kept my heart pure and have washed my hands in innocence.14 All day long I have been afflicted, and every morning brings new punishments.15 If I had spoken out like that, I would have betrayed your children.16 When I tried to understand all this, it troubled me deeply17 till I entered the sanctuary of God; then I understood their final destiny.18 Surely you place them on slippery ground; you cast them down to ruin.19 How suddenly are they destroyed, completely swept away by terrors!20 They are like a dream when one awakes; when you arise, Lord, you will despise them as fantasies.21 When my heart was grieved and my spirit embittered,22 I was senseless and ignorant; I was a brute beast before you.23 Yet I am always with you; you hold me by my right hand.24 You guide me with your counsel, and afterward you will take me into glory.25 Whom have I in heaven but you? And earth has nothing I desire besides you.26 My flesh and my heart may fail, but God is the strength of my heart and my portion forever.27 Those who are far from you will perish; you destroy all who are unfaithful to you.28 But as for me, it is good to be near God. I have made the Sovereign LORD my refuge; I will tell of all your deeds.

1 En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet.2 Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut.3 For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel.4 For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt.5 De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker.6 Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon.7 Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem.8 De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de.9 De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden.10 Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig*. / {* d.e. de nyter stor lykke.}11 Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste?12 Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt.13 Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld;14 jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt.15 Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således*, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt. / {* SLM 73, 13. 14.}16 Og jeg tenkte efter for å forstå dette*; det var en plage i mine øine / {* SLM 73, 3-14.}17 - inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt.18 Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne.19 Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.20 Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op.21 Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer,22 da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig.23 Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.24 Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet.25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden.26 Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig.27 For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor*. / {* d.e. i utroskap bryter pakten med dig.}28 Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger.