1 You have searched me, LORD, and you know me.2 You know when I sit and when I rise; you perceive my thoughts from afar.3 You discern my going out and my lying down; you are familiar with all my ways.4 Before a word is on my tongue you, LORD, know it completely.5 You hem me in behind and before, and you lay your hand upon me.6 Such knowledge is too wonderful for me, too lofty for me to attain.7 Where can I go from your Spirit? Where can I flee from your presence?8 If I go up to the heavens, you are there; if I make my bed in the depths, you are there.9 If I rise on the wings of the dawn, if I settle on the far side of the sea,10 even there your hand will guide me, your right hand will hold me fast.11 If I say, "Surely the darkness will hide me and the light become night around me,"12 even the darkness will not be dark to you; the night will shine like the day, for darkness is as light to you.13 For you created my inmost being; you knit me together in my mother's womb.14 I praise you because I am fearfully and wonderfully made; your works are wonderful, I know that full well.15 My frame was not hidden from you when I was made in the secret place, when I was woven together in the depths of the earth.16 Your eyes saw my unformed body; all the days ordained for me were written in your book before one of them came to be.17 How precious to me are your thoughts, "God! How vast is the sum of them!18 Were I to count them, they would outnumber the grains of sand — when I awake, I am still with you.19 If only you, God, would slay the wicked! Away from me, you who are bloodthirsty!20 They speak of you with evil intent; your adversaries misuse your name.21 Do I not hate those who hate you, LORD, and abhor those who are in rebellion against you?22 I have nothing but hatred for them; I count them my enemies.23 Search me, God, and know my heart; test me and know my anxious thoughts.24 See if there is any offensive way in me, and lead me in the way everlasting.

1 Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.2 Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.3 Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.4 For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.5 Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.6 Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.7 Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?8 Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der.9 Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,10 så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.11 Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -12 så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.13 For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.14 Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.15 Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp*. / {* d.e. i mors liv.}16 Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.17 Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!18 Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.19 Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -20 de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!21 Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?22 Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.23 Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,24 og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!