1 Then Jesus told his disciples a parable to show them that they should always pray and not give up.2 He said: "In a certain town there was a judge who neither feared God nor cared what people thought.3 And there was a widow in that town who kept coming to him with the plea, 'Grant me justice against my adversary.'4 "For some time he refused. But finally he said to himself, 'Even though I don't fear God or care what people think,5 yet because this widow keeps bothering me, I will see that she gets justice, so that she won't eventually come and attack me!'"6 And the Lord said, "Listen to what the unjust judge says.7 And will not God bring about justice for his chosen ones, who cry out to him day and night? Will he keep putting them off?8 I tell you, he will see that they get justice, and quickly. However, when the Son of Man comes, will he find faith on the earth?"9 To some who were confident of their own righteousness and looked down on everyone else, Jesus told this parable:10 "Two men went up to the temple to pray, one a Pharisee and the other a tax collector.11 The Pharisee stood by himself and prayed: 'God, I thank you that I am not like other people —robbers, evildoers, adulterers —or even like this tax collector.12 I fast twice a week and give a tenth of all I get.'13 "But the tax collector stood at a distance. He would not even look up to heaven, but beat his breast and said, 'God, have mercy on me, a sinner.'14 "I tell you that this man, rather than the other, went home justified before God. For all those who exalt themselves will be humbled, and those who humble themselves will be exalted."15 People were also bringing babies to Jesus for him to place his hands on them. When the disciples saw this, they rebuked them.16 But Jesus called the children to him and said, "Let the little children come to me, and do not hinder them, for the kingdom of God belongs to such as these.17 Truly I tell you, anyone who will not receive the kingdom of God like a little child will never enter it."18 A certain ruler asked him, "Good teacher, what must I do to inherit eternal life?"19 "Why do you call me good?" Jesus answered. "No one is good —except God alone.20 You know the commandments: 'You shall not commit adultery, you shall not murder, you shall not steal, you shall not give false testimony, honor your father and mother.' ""21 "All these I have kept since I was a boy," he said.22 When Jesus heard this, he said to him, "You still lack one thing. Sell everything you have and give to the poor, and you will have treasure in heaven. Then come, follow me."23 When he heard this, he became very sad, because he was very wealthy.24 Jesus looked at him and said, "How hard it is for the rich to enter the kingdom of God!25 Indeed, it is easier for a camel to go through the eye of a needle than for someone who is rich to enter the kingdom of God."26 Those who heard this asked, "Who then can be saved?"27 Jesus replied, "What is impossible with man is possible with God."28 Peter said to him, "We have left all we had to follow you!"29 "Truly I tell you," Jesus said to them, "no one who has left home or wife or brothers or sisters or parents or children for the sake of the kingdom of God30 will fail to receive many times as much in this age, and in the age to come eternal life."31 Jesus took the Twelve aside and told them, "We are going up to Jerusalem, and everything that is written by the prophets about the Son of Man will be fulfilled.32 He will be delivered over to the Gentiles. They will mock him, insult him and spit on him;33 they will flog him and kill him. On the third day he will rise again."34 The disciples did not understand any of this. Its meaning was hidden from them, and they did not know what he was talking about.35 As Jesus approached Jericho, a blind man was sitting by the roadside begging.36 When he heard the crowd going by, he asked what was happening.37 They told him, "Jesus of Nazareth is passing by."38 He called out, "Jesus, Son of David, have mercy on me!"39 Those who led the way rebuked him and told him to be quiet, but he shouted all the more, "Son of David, have mercy on me!"40 Jesus stopped and ordered the man to be brought to him. When he came near, Jesus asked him,41 "What do you want me to do for you?" "Lord, I want to see," he replied.42 Jesus said to him, "Receive your sight; your faith has healed you."43 Immediately he received his sight and followed Jesus, praising God. When all the people saw it, they also praised God.

1 Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.2 Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.3 Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!4 Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,5 vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.6 Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!7 Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?8 Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?9 Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:10 To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.11 Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.12 Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.13 Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!14 Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.15 De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.16 Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.17 Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.18 Og en rådsherre spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv?19 Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.20 Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.21 Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.22 Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!23 Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.24 Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!25 For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.26 Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?27 Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.28 Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.29 Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld30 uten at han skal få mangefold igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv.31 Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.32 For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,33 og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.34 Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.35 Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.36 Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.37 De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.38 Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!39 Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!40 Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:41 Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!42 Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.43 Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.