1 One day as he was teaching the people in the temple courts and preaching the gospel, the chief priests and the teachers of the law, together with the elders, came up to him.2 "Tell us by what authority you are doing these things," they said. "Who gave you this authority?"3 He replied, "I will also ask you a question. Tell me,4 John's baptism--was it from heaven, or from men?"5 They discussed it among themselves and said, "If we say, 'From heaven,' he will ask, 'Why didn't you believe him?'6 But if we say, 'From men,' all the people will stone us, because they are persuaded that John was a prophet."7 So they answered, "We don't know where it was from."8 Jesus said, "Neither will I tell you by what authority I am doing these things."9 He went on to tell the people this parable: "A man planted a vineyard, rented it to some farmers and went away for a long time.10 At harvest time he sent a servant to the tenants so they would give him some of the fruit of the vineyard. But the tenants beat him and sent him away empty-handed.11 He sent another servant, but that one also they beat and treated shamefully and sent away empty-handed.12 He sent still a third, and they wounded him and threw him out.13 "Then the owner of the vineyard said, 'What shall I do? I will send my son, whom I love; perhaps they will respect him.'14 "But when the tenants saw him, they talked the matter over. 'This is the heir,' they said. 'Let's kill him, and the inheritance will be ours.'15 So they threw him out of the vineyard and killed him.16 "What then will the owner of the vineyard do to them? He will come and kill those tenants and give the vineyard to others." When the people heard this, they said, "May this never be!"17 Jesus looked directly at them and asked, "Then what is the meaning of that which is written: "'The stone the builders rejected has become the capstone '?18 Everyone who falls on that stone will be broken to pieces, but he on whom it falls will be crushed."19 The teachers of the law and the chief priests looked for a way to arrest him immediately, because they knew he had spoken this parable against them. But they were afraid of the people.20 Keeping a close watch on him, they sent spies, who pretended to be honest. They hoped to catch Jesus in something he said so that they might hand him over to the power and authority of the governor.21 So the spies questioned him: "Teacher, we know that you speak and teach what is right, and that you do not show partiality but teach the way of God in accordance with the truth.22 Is it right for us to pay taxes to Caesar or not?"23 He saw through their duplicity and said to them,24 "Show me a denarius. Whose portrait and inscription are on it?"25 "Caesar's," they replied. He said to them, "Then give to Caesar what is Caesar's, and to God what is God's."26 They were unable to trap him in what he had said there in public. And astonished by his answer, they became silent.27 Some of the Sadducees, who say there is no resurrection, came to Jesus with a question.28 "Teacher," they said, "Moses wrote for us that if a man's brother dies and leaves a wife but no children, the man must marry the widow and have children for his brother.29 Now there were seven brothers. The first one married a woman and died childless.30 The second31 and then the third married her, and in the same way the seven died, leaving no children.32 Finally, the woman died too.33 Now then, at the resurrection whose wife will she be, since the seven were married to her?"34 Jesus replied, "The people of this age marry and are given in marriage.35 But those who are considered worthy of taking part in that age and in the resurrection from the dead will neither marry nor be given in marriage,36 and they can no longer die; for they are like the angels. They are God's children, since they are children of the resurrection.37 But in the account of the bush, even Moses showed that the dead rise, for he calls the Lord 'the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob.'38 He is not the God of the dead, but of the living, for to him all are alive."39 Some of the teachers of the law responded, "Well said, teacher!"40 And no one dared to ask him any more questions.41 Then Jesus said to them, "How is it that they say the Christ is the Son of David?42 David himself declares in the Book of Psalms: "'The Lord said to my Lord: "Sit at my right hand43 until I make your enemies a footstool for your feet."'44 David calls him 'Lord.' How then can he be his son?"45 While all the people were listening, Jesus said to his disciples,46 "Beware of the teachers of the law. They like to walk around in flowing robes and love to be greeted in the marketplaces and have the most important seats in the synagogues and the places of honor at banquets.47 They devour widows' houses and for a show make lengthy prayers. Such men will be punished most severely."

1 Og det skjedde en av dagene mens han lærte folket i templet og forkynte evangeliet, da stod yppersteprestene og de skriftlærde frem sammen med de eldste2 og sa til ham: Si oss: Med hvad myndighet gjør du dette, eller hvem er det som har gitt dig denne myndighet?3 Men han svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; si mig:4 Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker?5 Men de samrådde sig med hverandre og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?6 Men sier vi: Fra mennesker, da stener hele folket oss; for de tror fullt og fast at Johannes var en profet.7 Og de svarte at de ikke visste hvor den var fra.8 Da sa Jesus til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.9 Han begynte da å si denne lignelse til folket: En mann plantet en vingård og leide den ut til vingårdsmenn og drog utenlands for lange tider.10 Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene, forat de skulde gi ham av vingårdens frukt; men vingårdsmennene slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender.11 Og han blev ved og sendte en annen tjener; men de slo også ham og hånte ham og lot ham gå bort med tomme hender.12 Og han blev ved og sendte en tredje; men de slo også ham til blods og kastet ham ut.13 Da sa vingårdens herre: Hvad skal jeg gjøre? Jeg vil sende min sønn, den elskede; de vil da vel undse sig for ham.14 Men da vingårdsmennene fikk se ham, la de op råd med hverandre og sa: Dette er arvingen; la oss slå ham ihjel, så arven kan bli vår!15 Og de kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel. Hvad skal nu vingårdens herre gjøre med dem?16 Han skal komme og drepe disse vingårdsmenn og overgi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!17 Men han så på dem og sa: Hvad er da dette som er skrevet: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten?18 Hver den som faller på denne sten, han skal knuses; men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.19 Og de skriftlærde og yppersteprestene søkte å få lagt hånd på ham i samme stund; men de fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde sagt denne lignelse.20 Og efterat de nogen tid hadde voktet på ham, sendte de lurere, som lot som de var rettferdige, for å fange ham i ord, så de kunde overgi ham til øvrigheten og til landshøvdingens makt.21 Og de spurte ham og sa: Mester! vi vet at du taler og lærer rett og gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet;22 er det oss tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?23 Men han merket deres list og sa til dem:24 Vis mig en penning! Hvis billede og påskrift har den? De svarte: Keiserens.25 Da sa han til dem: Så gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!26 Og de var ikke i stand til å fange ham i ord i folkets påhør, og de undret sig over hans svar, og tidde.27 Men det kom nogen av sadduseerne til ham, de som nekter at det er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:28 Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns gifte bror dør og ikke har barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.29 Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru og døde barnløs.30 Og den annen31 og den tredje tok henne, og likeså alle syv; de efterlot ikke barn, og døde.32 Til sist døde også kvinnen.33 Hvem iblandt dem skal nu få kvinnen til hustru i opstandelsen? for alle syv har jo hatt henne til hustru.34 Og Jesus sa til dem: Denne verdens barn tar til ekte og gis til ekte;35 men de som aktes verdige til å få del i hin verden og i opstandelsen fra de døde, de hverken tar til ekte eller gis til ekte;36 for de kan ikke mere dø, for de er englene like og er Guds barn, idet de er opstandelsens barn.37 Men at de døde står op, det har også Moses gitt til kjenne, der hvor det tales om tornebusken, når han kaller Herren Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud;38 men han er ikke de dødes Gud, men de levendes; for de lever alle for ham.39 Da svarte nogen av de skriftlærde og sa: Mester! du taler vel.40 For de vågde ikke mere å spørre ham om noget.41 Men han sa til dem: Hvorledes kan det sies at Messias er Davids sønn?42 David selv sier jo i Salmenes bok: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,43 til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!44 David kaller ham altså herre; hvorledes kan han da være hans sønn?45 Men i hele folkets påhør sa han til sine disipler:46 Vokt eder for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og gjerne vil la sig hilse på torvene og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene;47 de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom.