1 Jesus told his disciples: "There was a rich man whose manager was accused of wasting his possessions.2 So he called him in and asked him, 'What is this I hear about you? Give an account of your management, because you cannot be manager any longer.'3 "The manager said to himself, 'What shall I do now? My master is taking away my job. I'm not strong enough to dig, and I'm ashamed to beg —4 I know what I'll do so that, when I lose my job here, people will welcome me into their houses.'5 "So he called in each one of his master's debtors. He asked the first, 'How much do you owe my master?'6 "'Nine hundred gallons "of olive oil,' he replied. "The manager told him, 'Take your bill, sit down quickly, and make it four hundred and fifty.'7 "Then he asked the second, 'And how much do you owe?' "'A thousand bushels "of wheat,' he replied. "He told him, 'Take your bill and make it eight hundred.'8 "The master commended the dishonest manager because he had acted shrewdly. For the people of this world are more shrewd in dealing with their own kind than are the people of the light.9 I tell you, use worldly wealth to gain friends for yourselves, so that when it is gone, you will be welcomed into eternal dwellings.10 "Whoever can be trusted with very little can also be trusted with much, and whoever is dishonest with very little will also be dishonest with much.11 So if you have not been trustworthy in handling worldly wealth, who will trust you with true riches?12 And if you have not been trustworthy with someone else's property, who will give you property of your own?13 "No one can serve two masters. Either you will hate the one and love the other, or you will be devoted to the one and despise the other. You cannot serve both God and money."14 The Pharisees, who loved money, heard all this and were sneering at Jesus.15 He said to them, "You are the ones who justify yourselves in the eyes of others, but God knows your hearts. What people value highly is detestable in God's sight.16 "The Law and the Prophets were proclaimed until John. Since that time, the good news of the kingdom of God is being preached, and everyone is forcing their way into it.17 It is easier for heaven and earth to disappear than for the least stroke of a pen to drop out of the Law.18 "Anyone who divorces his wife and marries another woman commits adultery, and the man who marries a divorced woman commits adultery.19 "There was a rich man who was dressed in purple and fine linen and lived in luxury every day.20 At his gate was laid a beggar named Lazarus, covered with sores21 and longing to eat what fell from the rich man's table. Even the dogs came and licked his sores.22 "The time came when the beggar died and the angels carried him to Abraham's side. The rich man also died and was buried.23 In Hades, where he was in torment, he looked up and saw Abraham far away, with Lazarus by his side.24 So he called to him, 'Father Abraham, have pity on me and send Lazarus to dip the tip of his finger in water and cool my tongue, because I am in agony in this fire.'25 "But Abraham replied, 'Son, remember that in your lifetime you received your good things, while Lazarus received bad things, but now he is comforted here and you are in agony.26 And besides all this, between us and you a great chasm has been set in place, so that those who want to go from here to you cannot, nor can anyone cross over from there to us.'27 "He answered, 'Then I beg you, father, send Lazarus to my family,28 for I have five brothers. Let him warn them, so that they will not also come to this place of torment.'29 "Abraham replied, 'They have Moses and the Prophets; let them listen to them.'30 "'No, father Abraham,' he said, 'but if someone from the dead goes to them, they will repent.'31 "He said to him, 'If they do not listen to Moses and the Prophets, they will not be convinced even if someone rises from the dead.'"

1 Men han sa også til sine disipler: Der var en rik mann som hadde en husholder, og han blev angitt for ham som en som ødte hans eiendom.2 Og han kalte ham for sig og sa til ham: Hvad er dette jeg hører om dig? Gjør regnskap for din husholdning! for du kan ikke lenger forestå mitt hus.3 Da sa husholderen ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre, nu da min herre tar husholdningen fra mig? Jeg er ikke i stand til å grave, jeg skammer mig ved å tigge.4 Nu vet jeg hvad jeg vil gjøre, forat de skal ta imot mig i sine hus når jeg blir avsatt fra husholdningen.5 Og han kalte til sig hver især av sin herres skyldnere, og sa til den første: Hvor meget er du min herre skyldig?6 Han sa: Hundre anker olje. Da sa han til ham: Her har du ditt gjeldsbrev; sett dig ned, skynd dig og skriv femti!7 Derefter sa han til en annen: Og du, hvor meget er du skyldig? Han sa: Hundre tønner hvete. Han sier til ham: Her har du ditt gjeldsbrev; skriv åtti!8 Og Herren roste den urettferdige husholder for at han hadde båret sig klokt ad; for denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn.9 Og jeg sier eder: Gjør eder venner ved den urettferdige mammon, forat de, når den svikter, må ta imot eder i de evige boliger!10 Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort.11 Dersom I da ikke har vært tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro eder de sanne skatter?12 Og dersom I ikke har vært tro i det som hører andre til, hvem vil da gi eder noget til eget eie?13 Ingen tjener kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde sig til den ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon.14 Fariseerne, som var pengekjære, hørte på alt dette, og de spottet ham.15 Da sa han til dem: I er de som gjør eder selv rettferdige for menneskene; men Gud kjenner eders hjerter; for det som er høit i menneskers øine, er en vederstyggelighet for Gud.16 Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes; fra den tid forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver trenger sig inn i det med makt;17 men før skal himmel og jord forgå før en eneste tøddel av loven skal falle bort.18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.19 Der var en rik mann, og han klædde sig i purpur og kostelig linklæde og levde hver dag i herlighet og glede.20 Men der var en fattig mann ved navn Lasarus, som var kastet for hans port, full av sår,21 og hans attrå var å få mette sig med det som falt fra den rikes bord; men endog hundene kom og slikket hans sår.22 Men det skjedde at den fattige døde, og at han blev båret bort av engler i Abrahams skjød; men også den rike døde og blev begravet.23 Og da han slo sine øine op i dødsriket, der han var i pine, da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans skjød.24 Da ropte han: Fader Abraham! forbarm dig over mig og send Lasarus, forat han kan dyppe det ytterste av sin finger i vann og svale min tunge! for jeg pines storlig i denne lue.25 Men Abraham sa: Sønn! kom i hu at du fikk ditt gode i din levetid, og Lasarus likeså det onde! men nu trøstes han her, og du pines.26 Og dessuten er et stort svelg festet mellem oss og eder, forat de som vil gå herfra og over til eder, ikke skal kunne det, og forat heller ikke de på den andre side skal fare derfra og over til oss.27 Da sa han: Så ber jeg dig, fader, at du sender ham til min fars hus28 - for jeg har fem brødre - forat han kan vidne for dem, så ikke også de skal komme til dette pinens sted.29 Men Abraham sier til ham: De har Moses og profetene; la dem høre dem!30 Men han sa: Nei, fader Abraham! men om nogen fra de døde kommer til dem, da omvender de sig.31 Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke tro om nogen står op fra de døde.