1 Now the Festival of Unleavened Bread, called the Passover, was approaching,2 and the chief priests and the teachers of the law were looking for some way to get rid of Jesus, for they were afraid of the people.3 Then Satan entered Judas, called Iscariot, one of the Twelve.4 And Judas went to the chief priests and the officers of the temple guard and discussed with them how he might betray Jesus.5 They were delighted and agreed to give him money.6 He consented, and watched for an opportunity to hand Jesus over to them when no crowd was present.7 Then came the day of Unleavened Bread on which the Passover lamb had to be sacrificed.8 Jesus sent Peter and John, saying, "Go and make preparations for us to eat the Passover."9 "Where do you want us to prepare for it?" they asked.10 He replied, "As you enter the city, a man carrying a jar of water will meet you. Follow him to the house that he enters,11 and say to the owner of the house, 'The Teacher asks: Where is the guest room, where I may eat the Passover with my disciples?'12 He will show you a large room upstairs, all furnished. Make preparations there."13 They left and found things just as Jesus had told them. So they prepared the Passover.14 When the hour came, Jesus and his apostles reclined at the table.15 And he said to them, "I have eagerly desired to eat this Passover with you before I suffer.16 For I tell you, I will not eat it again until it finds fulfillment in the kingdom of God."17 After taking the cup, he gave thanks and said, "Take this and divide it among you.18 For I tell you I will not drink again from the fruit of the vine until the kingdom of God comes."19 And he took bread, gave thanks and broke it, and gave it to them, saying, "This is my body given for you; do this in remembrance of me."20 In the same way, after the supper he took the cup, saying, "This cup is the new covenant in my blood, which is poured out for you. [^1]21 But the hand of him who is going to betray me is with mine on the table.22 The Son of Man will go as it has been decreed. But woe to that man who betrays him!"23 They began to question among themselves which of them it might be who would do this.24 A dispute also arose among them as to which of them was considered to be greatest.25 Jesus said to them, "The kings of the Gentiles lord it over them; and those who exercise authority over them call themselves Benefactors.26 But you are not to be like that. Instead, the greatest among you should be like the youngest, and the one who rules like the one who serves.27 For who is greater, the one who is at the table or the one who serves? Is it not the one who is at the table? But I am among you as one who serves.28 You are those who have stood by me in my trials.29 And I confer on you a kingdom, just as my Father conferred one on me,30 so that you may eat and drink at my table in my kingdom and sit on thrones, judging the twelve tribes of Israel.31 "Simon, Simon, Satan has asked to sift all of you as wheat.32 But I have prayed for you, Simon, that your faith may not fail. And when you have turned back, strengthen your brothers."33 But he replied, "Lord, I am ready to go with you to prison and to death."34 Jesus answered, "I tell you, Peter, before the rooster crows today, you will deny three times that you know me."35 Then Jesus asked them, "When I sent you without purse, bag or sandals, did you lack anything?" "Nothing," they answered.36 He said to them, "But now if you have a purse, take it, and also a bag; and if you don't have a sword, sell your cloak and buy one.37 It is written: 'And he was numbered with the transgressors' "; and I tell you that this must be fulfilled in me. Yes, what is written about me is reaching its fulfillment."38 The disciples said, "See, Lord, here are two swords." "That's enough!" he replied.39 Jesus went out as usual to the Mount of Olives, and his disciples followed him.40 On reaching the place, he said to them, "Pray that you will not fall into temptation."41 He withdrew about a stone's throw beyond them, knelt down and prayed,42 "Father, if you are willing, take this cup from me; yet not my will, but yours be done."43 An angel from heaven appeared to him and strengthened him.44 And being in anguish, he prayed more earnestly, and his sweat was like drops of blood falling to the ground. [^3]45 When he rose from prayer and went back to the disciples, he found them asleep, exhausted from sorrow.46 "Why are you sleeping?" he asked them. "Get up and pray so that you will not fall into temptation."47 While he was still speaking a crowd came up, and the man who was called Judas, one of the Twelve, was leading them. He approached Jesus to kiss him,48 but Jesus asked him, "Judas, are you betraying the Son of Man with a kiss?"49 When Jesus' followers saw what was going to happen, they said, "Lord, should we strike with our swords?"50 And one of them struck the servant of the high priest, cutting off his right ear.51 But Jesus answered, "No more of this!" And he touched the man's ear and healed him.52 Then Jesus said to the chief priests, the officers of the temple guard, and the elders, who had come for him, "Am I leading a rebellion, that you have come with swords and clubs?53 Every day I was with you in the temple courts, and you did not lay a hand on me. But this is your hour —when darkness reigns."54 Then seizing him, they led him away and took him into the house of the high priest. Peter followed at a distance.55 And when some there had kindled a fire in the middle of the courtyard and had sat down together, Peter sat down with them.56 A servant girl saw him seated there in the firelight. She looked closely at him and said, "This man was with him."57 But he denied it. "Woman, I don't know him," he said.58 A little later someone else saw him and said, "You also are one of them." "Man, I am not!" Peter replied.59 About an hour later another asserted, "Certainly this fellow was with him, for he is a Galilean."60 Peter replied, "Man, I don't know what you're talking about!" Just as he was speaking, the rooster crowed.61 The Lord turned and looked straight at Peter. Then Peter remembered the word the Lord had spoken to him: "Before the rooster crows today, you will disown me three times."62 And he went outside and wept bitterly.63 The men who were guarding Jesus began mocking and beating him.64 They blindfolded him and demanded, "Prophesy! Who hit you?"65 And they said many other insulting things to him.66 At daybreak the council of the elders of the people, both the chief priests and the teachers of the law, met together, and Jesus was led before them.67 "If you are the Messiah," they said, "tell us." Jesus answered, "If I tell you, you will not believe me,68 and if I asked you, you would not answer.69 But from now on, the Son of Man will be seated at the right hand of the mighty God."70 They all asked, "Are you then the Son of God?" He replied, "You say that I am."71 Then they said, "Why do we need any more testimony? We have heard it from his own lips."

1 Men de usyrede brøds høitid, som kalles påske, var nær;2 og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å få ryddet ham av veien; for de fryktet for folket.3 Men Satan fór inn i Judas med tilnavnet Iskariot, som var en av de tolv,4 og han gikk bort og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvorledes han skulde forråde ham til dem.5 Og de blev glade, og lovte å gi ham penger,6 og han gav sitt tilsagn og søkte leilighet til å forråde ham til dem uten opstyr.7 Så kom de usyrede brøds dag, da påskelammet skulde slaktes.8 Og han sendte Peter og Johannes avsted og sa: Gå bort og gjør i stand påskelammet for oss, så vi kan ete det!9 De sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre det i stand?10 Han sa til dem: Se, når I kommer inn i byen, skal det møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham til det hus hvor han går inn,11 og si til husbonden: Mesteren sier til dig: Hvor er det herberge der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?12 Så skal han vise eder en stor sal med benker og hynder; der skal I gjøre det i stand.13 De gikk da avsted, og fant det så som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.14 Og da timen kom, satte han sig til bords, og apostlene med ham.15 Og han sa til dem: Jeg har hjertelig lengtet efter å ete dette påskelam med eder før jeg lider;16 for jeg sier eder: Jeg skal aldri mere ete det før det er blitt fullkommet i Guds rike.17 Og han tok en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellem eder!18 For jeg sier eder: Fra nu av skal jeg aldri mere drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.19 Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for eder; gjør dette til minne om mig!20 Likeså kalken, efterat de hadde ett, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for eder.21 Men se, hans hånd som forråder mig, er med mig over bordet.22 For Menneskesønnen går vel bort, som bestemt er; men ve det menneske ved hvem han blir forrådt!23 De begynte da å spørre hverandre om hvem av dem det vel kunde være som skulde gjøre denne gjerning.24 Det blev også en trette mellem dem om hvem av dem skulde gjelde for å være størst.25 Da sa han til dem: Kongene hersker over sine folk, og de som bruker makt over dem, kalles deres velgjørere.26 Så er det ikke med eder; men den største blandt eder skal være som den yngste, og den øverste som den som tjener.27 For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener iblandt eder.28 Men I er de som har holdt ut hos mig i mine prøvelser,29 og jeg tilsier eder riket, likesom min Fader har tilsagt mig det,30 så I skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.31 Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete;32 men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre!33 Men han sa til ham: Herre! med dig er jeg rede til å gå både i fengsel og i død.34 Da sa han: Jeg sier dig, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner mig.35 Og han sa til dem: Da jeg sendte eder ut uten pung og skreppe og sko, fattedes eder da noget? De sa: Nei, intet.36 Han sa da til dem: Men nu skal den som har pung, ta den med, likeså skreppe, og den som ikke har sverd, han selge sin kappe og kjøpe sig et!37 For jeg sier eder at dette som er skrevet, må opfylles på mig, dette ord: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn; for det som er sagt om mig, er til ende.38 Da sa de: Herre! se, her er to sverd. Men han sa til dem: Det er nok.39 Og han gikk ut og vandret efter sedvane til Oljeberget; men hans disipler fulgte og med ham.40 Og da han kom til stedet, sa han til dem: Bed at I ikke må komme i fristelse!41 Og han slet sig fra dem så lang som et stenkast, og falt på kne, bad og sa:42 Fader! om du vil, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, skje ikke min vilje, men din!43 Og en engel fra himmelen åpenbarte sig for ham og styrket ham.44 Og han kom i dødsangst og bad enda heftigere, og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden.45 Så stod han op fra bønnen og kom til sine disipler og fant dem sovende av bedrøvelse,46 og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse!47 Mens han ennu talte, se, da kom en flokk, og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem og trådte nær til Jesus for å kysse ham.48 Men Jesus sa til ham: Judas! forråder du Menneskesønnen med et kyss?49 Da nu de som var om ham, så hvad som vilde skje, sa de: Herre! skal vi slå til med sverd?50 Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham.51 Men Jesus svarte og sa: La dem bare gå så vidt! Og han rørte ved hans øre og lægte ham.52 Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempel-vakten og de eldste som var kommet imot ham: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker;53 da jeg daglig var hos eder i templet, rakte I ikke eders hender ut mot mig. Men dette er eders time og mørkets makt.54 Da de nu hadde grepet ham, drog de avsted med ham og førte ham inn i yppersteprestens hus; og Peter fulgte langt bakefter.55 De hadde tendt en ild midt i gårdsrummet og satt der sammen, og Peter satt midt iblandt dem.56 Men en tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset, og stirret på ham og sa: Også denne var med ham.57 Men han fornektet ham og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne!58 Litt efter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske! jeg er ikke det.59 Og omkring én time efter stadfestet en annen det og sa: Sannelig, også denne var med ham; han er jo en galileer.60 Men Peter sa: Menneske! jeg forstår ikke hvad det er du mener! Og straks, mens han ennu talte, gol hanen.61 Og Herren vendte sig og så på Peter; og Peter kom Herrens ord i hu, hvorledes han hadde sagt til ham: Før hanen galer idag, skal du fornekte mig tre ganger.62 Og han gikk ut og gråt bitterlig.63 Og mennene som holdt Jesus, spottet ham og slo ham,64 og de kastet et klæde over ham og spurte ham og sa: Spå nu: Hvem var det som slo dig?65 Og mange andre spottord talte de til ham.66 Da det nu blev dag, samledes folkets eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og de førte ham frem i sitt rådsmøte67 og sa: Er du Messias, da si oss det! Men han sa til dem: Om jeg sier eder det, tror I det ikke;68 og om jeg spør, svarer I ikke.69 Men fra nu av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høire hånd.70 Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Han sa til dem: I sier det; jeg er det.71 Da sa de: Hvad skal vi mere med vidnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans munn.