1 One Sabbath Jesus was going through the grainfields, and his disciples began to pick some heads of grain, rub them in their hands and eat the kernels.2 Some of the Pharisees asked, "Why are you doing what is unlawful on the Sabbath?"3 Jesus answered them, "Have you never read what David did when he and his companions were hungry?4 He entered the house of God, and taking the consecrated bread, he ate what is lawful only for priests to eat. And he also gave some to his companions."5 Then Jesus said to them, "The Son of Man is Lord of the Sabbath."6 On another Sabbath he went into the synagogue and was teaching, and a man was there whose right hand was shriveled.7 The Pharisees and the teachers of the law were looking for a reason to accuse Jesus, so they watched him closely to see if he would heal on the Sabbath.8 But Jesus knew what they were thinking and said to the man with the shriveled hand, "Get up and stand in front of everyone." So he got up and stood there.9 Then Jesus said to them, "I ask you, which is lawful on the Sabbath: to do good or to do evil, to save life or to destroy it?"10 He looked around at them all, and then said to the man, "Stretch out your hand." He did so, and his hand was completely restored.11 But the Pharisees and the teachers of the law were furious and began to discuss with one another what they might do to Jesus.12 One of those days Jesus went out to a mountainside to pray, and spent the night praying to God.13 When morning came, he called his disciples to him and chose twelve of them, whom he also designated apostles:14 Simon (whom he named Peter), his brother Andrew, James, John, Philip, Bartholomew,15 Matthew, Thomas, James son of Alphaeus, Simon who was called the Zealot,16 Judas son of James, and Judas Iscariot, who became a traitor.17 He went down with them and stood on a level place. A large crowd of his disciples was there and a great number of people from all over Judea, from Jerusalem, and from the coastal region around Tyre and Sidon,18 who had come to hear him and to be healed of their diseases. Those troubled by impure spirits were cured,19 and the people all tried to touch him, because power was coming from him and healing them all.20 Looking at his disciples, he said: "Blessed are you who are poor, for yours is the kingdom of God.21 Blessed are you who hunger now, for you will be satisfied. Blessed are you who weep now, for you will laugh.22 Blessed are you when people hate you, when they exclude you and insult you and reject your name as evil, because of the Son of Man.23 "Rejoice in that day and leap for joy, because great is your reward in heaven. For that is how their ancestors treated the prophets.24 "But woe to you who are rich, for you have already received your comfort.25 Woe to you who are well fed now, for you will go hungry. Woe to you who laugh now, for you will mourn and weep.26 Woe to you when everyone speaks well of you, for that is how their ancestors treated the false prophets.27 "But to you who are listening I say: Love your enemies, do good to those who hate you,28 bless those who curse you, pray for those who mistreat you.29 If someone slaps you on one cheek, turn to them the other also. If someone takes your coat, do not withhold your shirt from them.30 Give to everyone who asks you, and if anyone takes what belongs to you, do not demand it back.31 Do to others as you would have them do to you.32 "If you love those who love you, what credit is that to you? Even sinners love those who love them.33 And if you do good to those who are good to you, what credit is that to you? Even sinners do that.34 And if you lend to those from whom you expect repayment, what credit is that to you? Even sinners lend to sinners, expecting to be repaid in full.35 But love your enemies, do good to them, and lend to them without expecting to get anything back. Then your reward will be great, and you will be children of the Most High, because he is kind to the ungrateful and wicked.36 Be merciful, just as your Father is merciful.37 "Do not judge, and you will not be judged. Do not condemn, and you will not be condemned. Forgive, and you will be forgiven.38 Give, and it will be given to you. A good measure, pressed down, shaken together and running over, will be poured into your lap. For with the measure you use, it will be measured to you."39 He also told them this parable: "Can the blind lead the blind? Will they not both fall into a pit?40 The student is not above the teacher, but everyone who is fully trained will be like their teacher.41 "Why do you look at the speck of sawdust in your brother's eye and pay no attention to the plank in your own eye?42 How can you say to your brother, 'Brother, let me take the speck out of your eye,' when you yourself fail to see the plank in your own eye? You hypocrite, first take the plank out of your eye, and then you will see clearly to remove the speck from your brother's eye.43 "No good tree bears bad fruit, nor does a bad tree bear good fruit.44 Each tree is recognized by its own fruit. People do not pick figs from thornbushes, or grapes from briers.45 A good man brings good things out of the good stored up in his heart, and an evil man brings evil things out of the evil stored up in his heart. For the mouth speaks what the heart is full of.46 "Why do you call me, 'Lord, Lord,' and do not do what I say?47 As for everyone who comes to me and hears my words and puts them into practice, I will show you what they are like.48 They are like a man building a house, who dug down deep and laid the foundation on rock. When a flood came, the torrent struck that house but could not shake it, because it was well built.49 But the one who hears my words and does not put them into practice is like a man who built a house on the ground without a foundation. The moment the torrent struck that house, it collapsed and its destruction was complete."

1 Det skjedde på den næst-første sabbat at han gikk gjennem en aker, og hans disipler plukket aks og gned dem ut med hendene og åt.2 Da sa nogen av fariseerne: Hvorfor gjør I det som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten?3 Og Jesus svarte og sa til dem: Har I da ikke lest hvad David gjorde da han var sulten, han selv og de som var med ham,4 hvorledes han gikk inn i Guds hus og tok skuebrødene og åt, og gav også dem som var med ham? Og dem har ingen lov til å ete uten prestene alene.5 Og han sa til dem: Menneskesønnen er herre også over sabbaten.6 Og det skjedde på en annen sabbat at han gikk inn i synagogen og lærte; og der var en mann hvis høire hånd var vissen.7 Men de skriftlærde og fariseerne lurte på ham, om han vilde helbrede på sabbaten, forat de kunde finne klagemål imot ham.8 Men han visste deres tanker, og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem! Og han stod op og trådte frem.9 Da sa Jesus til dem: Jeg spør eder om det er tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å spille det?10 Og han så omkring på dem alle og sa til ham: Rekk din hånd ut! Og han gjorde så, og hans hånd blev frisk igjen.11 Men de blev rent rasende, og talte med hverandre om hvad de skulde gjøre med Jesus.12 Og det skjedde i de dager at han gikk op i fjellet for å bede, og han var der hele natten i bønn til Gud.13 Og da det blev dag, kalte han sine disipler til sig, og han valgte sig ut tolv av dem og gav dem navnet apostler:14 Simon, som han også gav navnet Peter, og hans bror Andreas, og Jakob og Johannes og Filip og Bartolomeus15 og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Simon, som kaltes ivreren,16 og Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, som blev forræder.17 Og han gikk ned med dem, og han blev stående på en slette, og med ham en stor flokk av hans disipler og en stor mengde folk fra hele Judea og Jerusalem og fra havkanten ved Tyrus og Sidon,18 som var kommet for å høre ham og for å bli lægt for sine sykdommer; og de som var plaget av urene ånder, blev helbredet.19 Og alt folket søkte å få røre ved ham; for en kraft gikk ut fra ham og helbredet alle.20 Og han løftet sine øine på sine disipler og sa: Salige er I fattige; for Guds rike er eders.21 Salige er I som nu hungrer; for I skal mettes. Salige er I som nu gråter; for I skal le.22 Salige er I når menneskene hater eder, og når de ikke vil vite av eder, og spotter eder og kaster eders navn fra sig som noget ondt, for Menneskesønnens skyld.23 Gled eder på den dag og spring av fryd! for se, eders lønn er stor i himmelen; for på samme vis gjorde deres fedre med profetene.24 Men ve eder, I rike! for I har allerede fått eders trøst.25 Ve eder, I som nu er mette! for I skal hungre. Ve eder, I som nu ler! for I skal sørge og gråte.26 Ve eder når alle mennesker taler vel om eder! for på samme vis gjorde deres fedre med de falske profeter.27 Men til eder som hører, sier jeg: Elsk eders fiender, gjør vel imot dem som hater eder,28 velsign dem som forbanner eder, bed for dem som taler ille om eder!29 Når en slår dig på det ene kinn, så by og det andre frem, og når en tar din kappe fra dig, da nekt ham heller ikke kjortelen!30 Gi hver den som ber dig, og om en tar fra dig det som ditt er, da krev det ikke igjen!31 Og som I vil at menneskene skal gjøre imot eder, så skal og I gjøre imot dem.32 Og om I elsker dem som elsker eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere elsker jo dem som dem elsker.33 Og om I gjør vel imot dem som gjør vel imot eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere gjør det samme.34 Og om I låner til dem som I håper å få igjen av, hvad er det å takke eder for? Også syndere låner til syndere for å få like igjen.35 Men elsk eders fiender, og gjør vel og lån uten å vente noget igjen! så skal eders lønn være stor, og I skal være den Høiestes barn; for han er god mot de utakknemlige og onde.36 Vær barmhjertige, likesom eders Fader er barmhjertig,37 og døm ikke, så skal I ikke dømmes, og fordøm ikke, så skal I ikke fordømmes; forlat, så skal eder forlates;38 gi, så skal eder gis! et godt, stoppet, rystet, overfylt mål skal gis eder i fanget; for med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.39 Han sa også en lignelse til dem: Kan en blind lede en blind? kommer de ikke begge til å falle i grøften?40 En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er full-lært, blir som sin mester.41 Og hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?42 Hvorledes kan du si til din bror: Bror! la mig dra ut splinten som er i ditt øie, du som ikke ser bjelken i ditt eget øie? Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra ut splinten som er i din brors øie!43 For det er ikke noget godt tre som bærer dårlig frukt, og heller ikke noget dårlig tre som bærer god frukt.44 For hvert tre kjennes på sin frukt; en sanker jo ikke fiken av tornebusker, og en plukker ikke vindruer av tornekratt.45 Et godt menneske bærer det gode frem av sitt hjertes gode forråd, og et ondt menneske bærer det onde frem av sitt onde forråd; for hvad hjertet flyter over av, det taler hans munn.46 Men hvorfor kaller I mig Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier?47 Hver den som kommer til mig og hører mine ord og gjør efter dem - hvem han er lik, vil jeg vise eder.48 Han er lik et menneske som skulde bygge et hus, og som gravde dypt ned og la grunnvollen på fjell; og da det blev flom, brøt strømmen imot det hus, og den var ikke i stand til å rokke det, fordi det var godt bygget.49 Men den som hører og ikke gjør derefter, han er lik et menneske som bygget sitt hus på bare jorden uten grunnvoll; og strømmen brøt imot det, og det falt straks, og det blev et stort fall da det hus falt.