1 In those days Caesar Augustus issued a decree that a census should be taken of the entire Roman world.2 (This was the first census that took place while "Quirinius was governor of Syria.)3 And everyone went to their own town to register.4 So Joseph also went up from the town of Nazareth in Galilee to Judea, to Bethlehem the town of David, because he belonged to the house and line of David.5 He went there to register with Mary, who was pledged to be married to him and was expecting a child.6 While they were there, the time came for the baby to be born,7 and she gave birth to her firstborn, a son. She wrapped him in cloths and placed him in a manger, because there was no guest room available for them.8 And there were shepherds living out in the fields nearby, keeping watch over their flocks at night.9 An angel of the Lord appeared to them, and the glory of the Lord shone around them, and they were terrified.10 But the angel said to them, "Do not be afraid. I bring you good news that will cause great joy for all the people.11 Today in the town of David a Savior has been born to you; he is the Messiah, the Lord.12 This will be a sign to you: You will find a baby wrapped in cloths and lying in a manger."13 Suddenly a great company of the heavenly host appeared with the angel, praising God and saying,14 "Glory to God in the highest heaven, and on earth peace to those on whom his favor rests."15 When the angels had left them and gone into heaven, the shepherds said to one another, "Let's go to Bethlehem and see this thing that has happened, which the Lord has told us about."16 So they hurried off and found Mary and Joseph, and the baby, who was lying in the manger.17 When they had seen him, they spread the word concerning what had been told them about this child,18 and all who heard it were amazed at what the shepherds said to them.19 But Mary treasured up all these things and pondered them in her heart.20 The shepherds returned, glorifying and praising God for all the things they had heard and seen, which were just as they had been told.21 On the eighth day, when it was time to circumcise the child, he was named Jesus, the name the angel had given him before he was conceived.22 When the time came for the purification rites required by the Law of Moses, Joseph and Mary took him to Jerusalem to present him to the Lord23 (as it is written in the Law of the Lord, "Every firstborn male is to be consecrated to the Lord" "),24 and to offer a sacrifice in keeping with what is said in the Law of the Lord: "a pair of doves or two young pigeons." [^3]25 Now there was a man in Jerusalem called Simeon, who was righteous and devout. He was waiting for the consolation of Israel, and the Holy Spirit was on him.26 It had been revealed to him by the Holy Spirit that he would not die before he had seen the Lord's Messiah.27 Moved by the Spirit, he went into the temple courts. When the parents brought in the child Jesus to do for him what the custom of the Law required,28 Simeon took him in his arms and praised God, saying:29 "Sovereign Lord, as you have promised, you may now dismiss "your servant in peace.30 For my eyes have seen your salvation,31 which you have prepared in the sight of all nations:32 a light for revelation to the Gentiles, and the glory of your people Israel."33 The child's father and mother marveled at what was said about him.34 Then Simeon blessed them and said to Mary, his mother: "This child is destined to cause the falling and rising of many in Israel, and to be a sign that will be spoken against,35 so that the thoughts of many hearts will be revealed. And a sword will pierce your own soul too."36 There was also a prophet, Anna, the daughter of Penuel, of the tribe of Asher. She was very old; she had lived with her husband seven years after her marriage,37 and then was a widow until she was eighty-four. "She never left the temple but worshiped night and day, fasting and praying.38 Coming up to them at that very moment, she gave thanks to God and spoke about the child to all who were looking forward to the redemption of Jerusalem.39 When Joseph and Mary had done everything required by the Law of the Lord, they returned to Galilee to their own town of Nazareth.40 And the child grew and became strong; he was filled with wisdom, and the grace of God was on him.41 Every year Jesus' parents went to Jerusalem for the Festival of the Passover.42 When he was twelve years old, they went up to the festival, according to the custom.43 After the festival was over, while his parents were returning home, the boy Jesus stayed behind in Jerusalem, but they were unaware of it.44 Thinking he was in their company, they traveled on for a day. Then they began looking for him among their relatives and friends.45 When they did not find him, they went back to Jerusalem to look for him.46 After three days they found him in the temple courts, sitting among the teachers, listening to them and asking them questions.47 Everyone who heard him was amazed at his understanding and his answers.48 When his parents saw him, they were astonished. His mother said to him, "Son, why have you treated us like this? Your father and I have been anxiously searching for you."49 "Why were you searching for me?" he asked. "Didn't you know I had to be in my Father's house?" [^6]50 But they did not understand what he was saying to them.51 Then he went down to Nazareth with them and was obedient to them. But his mother treasured all these things in her heart.52 And Jesus grew in wisdom and stature, and in favor with God and man.

1 Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall.2 Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.3 Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by.4 Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,5 for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig.6 Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde.7 Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget.8 Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord.9 Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet.10 Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket!11 Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad.12 Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe.13 Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa:14 Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag!15 Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss!16 Og de skyndte sig og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben;17 og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn.18 Og alle som hørte det, undret sig over det som blev dem sagt av hyrdene;19 men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte.20 Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem.21 Og da åtte dager var til ende, og han skulde omskjæres, blev han kalt Jesus, det navn som engelen hadde nevnt før han blev undfanget i mors liv.22 Og da deres renselses-dager efter Mose lov var til ende, førte de ham op til Jerusalem for å stille ham frem for Herren -23 som det er skrevet i Herrens lov: Alt mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren -24 og for å gi offer, efter det som er sagt i Herrens lov, et par turtelduer eller to due-unger.25 Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon, og denne mann var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham,26 og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede.27 Han kom, drevet av Ånden, inn i templet, og da foreldrene førte barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikk var efter loven,28 da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa:29 Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord;30 for mine øine har sett din frelse,31 som du har beredt for alle folks åsyn,32 et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.33 Og hans far og hans mor undret sig over det som blev talt om ham.34 Og Simeon velsignet dem, og sa til hans mor Maria: Se, denne er satt til fall og opreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt;35 men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret.36 Og der var en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme; hun var kommet langt ut i årene, hadde levd med sin mann i syv år efter sin jomfrustand,37 og nu for sig selv som enke inntil en alder av fire og åtti år; hun vek aldri fra templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.38 Og hun trådte til i samme stund og priste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.39 Og da de hadde fullført alt efter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret.40 Men barnet vokste og blev sterkt og fullt av visdom, og Guds velbehag var over ham.41 Og hans foreldre drog hvert år til Jerusalem til påskefesten.42 Og da han var tolv år gammel, drog de der op, som det var skikk på høitiden;43 og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, blev barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste ikke om det.44 Men da de trodde at han var i reisefølget, kom de en dags reise frem, og lette efter ham blandt slektninger og kjenninger;45 og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette efter ham.46 Og det skjedde tre dager derefter, da fant de ham i templet; der satt han midt iblandt lærerne og hørte på dem og spurte dem,47 og alle som hørte ham, var ute av sig selv av forundring over hans forstand og svar.48 Og da de så ham, blev de forferdet, og hans mor sa til ham: Barn! hvorfor gjorde du oss dette? Se, din far og jeg har lett efter dig med smerte.49 Og han sa til dem: Hvorfor lette I efter mig? Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus?50 Men de forstod ikke det ord han talte til dem.51 Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte.52 Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.