1 After this, Jesus traveled about from one town and village to another, proclaiming the good news of the kingdom of God. The Twelve were with him,2 and also some women who had been cured of evil spirits and diseases: Mary (called Magdalene) from whom seven demons had come out;3 Joanna the wife of Chuza, the manager of Herod's household; Susanna; and many others. These women were helping to support them out of their own means.4 While a large crowd was gathering and people were coming to Jesus from town after town, he told this parable:5 "A farmer went out to sow his seed. As he was scattering the seed, some fell along the path; it was trampled on, and the birds ate it up.6 Some fell on rocky ground, and when it came up, the plants withered because they had no moisture.7 Other seed fell among thorns, which grew up with it and choked the plants.8 Still other seed fell on good soil. It came up and yielded a crop, a hundred times more than was sown." When he said this, he called out, "Whoever has ears to hear, let them hear."9 His disciples asked him what this parable meant.10 He said, "The knowledge of the secrets of the kingdom of God has been given to you, but to others I speak in parables, so that, "'though seeing, they may not see; though hearing, they may not understand.' [^1]11 "This is the meaning of the parable: The seed is the word of God.12 Those along the path are the ones who hear, and then the devil comes and takes away the word from their hearts, so that they may not believe and be saved.13 Those on the rocky ground are the ones who receive the word with joy when they hear it, but they have no root. They believe for a while, but in the time of testing they fall away.14 The seed that fell among thorns stands for those who hear, but as they go on their way they are choked by life's worries, riches and pleasures, and they do not mature.15 But the seed on good soil stands for those with a noble and good heart, who hear the word, retain it, and by persevering produce a crop.16 "No one lights a lamp and hides it in a clay jar or puts it under a bed. Instead, they put it on a stand, so that those who come in can see the light.17 For there is nothing hidden that will not be disclosed, and nothing concealed that will not be known or brought out into the open.18 Therefore consider carefully how you listen. Whoever has will be given more; whoever does not have, even what they think they have will be taken from them."19 Now Jesus' mother and brothers came to see him, but they were not able to get near him because of the crowd.20 Someone told him, "Your mother and brothers are standing outside, wanting to see you."21 He replied, "My mother and brothers are those who hear God's word and put it into practice."22 One day Jesus said to his disciples, "Let us go over to the other side of the lake." So they got into a boat and set out.23 As they sailed, he fell asleep. A squall came down on the lake, so that the boat was being swamped, and they were in great danger.24 The disciples went and woke him, saying, "Master, Master, we're going to drown!" He got up and rebuked the wind and the raging waters; the storm subsided, and all was calm.25 "Where is your faith?" he asked his disciples. In fear and amazement they asked one another, "Who is this? He commands even the winds and the water, and they obey him."26 They sailed to the region of the Gerasenes, "which is across the lake from Galilee.27 When Jesus stepped ashore, he was met by a demon-possessed man from the town. For a long time this man had not worn clothes or lived in a house, but had lived in the tombs.28 When he saw Jesus, he cried out and fell at his feet, shouting at the top of his voice, "What do you want with me, Jesus, Son of the Most High God? I beg you, don't torture me!"29 For Jesus had commanded the impure spirit to come out of the man. Many times it had seized him, and though he was chained hand and foot and kept under guard, he had broken his chains and had been driven by the demon into solitary places.30 Jesus asked him, "What is your name?" "Legion," he replied, because many demons had gone into him.31 And they begged Jesus repeatedly not to order them to go into the Abyss.32 A large herd of pigs was feeding there on the hillside. The demons begged Jesus to let them go into the pigs, and he gave them permission.33 When the demons came out of the man, they went into the pigs, and the herd rushed down the steep bank into the lake and was drowned.34 When those tending the pigs saw what had happened, they ran off and reported this in the town and countryside,35 and the people went out to see what had happened. When they came to Jesus, they found the man from whom the demons had gone out, sitting at Jesus' feet, dressed and in his right mind; and they were afraid.36 Those who had seen it told the people how the demon-possessed man had been cured.37 Then all the people of the region of the Gerasenes asked Jesus to leave them, because they were overcome with fear. So he got into the boat and left.38 The man from whom the demons had gone out begged to go with him, but Jesus sent him away, saying,39 "Return home and tell how much God has done for you." So the man went away and told all over town how much Jesus had done for him.40 Now when Jesus returned, a crowd welcomed him, for they were all expecting him.41 Then a man named Jairus, a synagogue leader, came and fell at Jesus' feet, pleading with him to come to his house42 because his only daughter, a girl of about twelve, was dying. As Jesus was on his way, the crowds almost crushed him.43 And a woman was there who had been subject to bleeding for twelve years, "but no one could heal her.44 She came up behind him and touched the edge of his cloak, and immediately her bleeding stopped.45 "Who touched me?" Jesus asked. When they all denied it, Peter said, "Master, the people are crowding and pressing against you."46 But Jesus said, "Someone touched me; I know that power has gone out from me."47 Then the woman, seeing that she could not go unnoticed, came trembling and fell at his feet. In the presence of all the people, she told why she had touched him and how she had been instantly healed.48 Then he said to her, "Daughter, your faith has healed you. Go in peace."49 While Jesus was still speaking, someone came from the house of Jairus, the synagogue leader. "Your daughter is dead," he said. "Don't bother the teacher anymore."50 Hearing this, Jesus said to Jairus, "Don't be afraid; just believe, and she will be healed."51 When he arrived at the house of Jairus, he did not let anyone go in with him except Peter, John and James, and the child's father and mother.52 Meanwhile, all the people were wailing and mourning for her. "Stop wailing," Jesus said. "She is not dead but asleep."53 They laughed at him, knowing that she was dead.54 But he took her by the hand and said, "My child, get up!"55 Her spirit returned, and at once she stood up. Then Jesus told them to give her something to eat.56 Her parents were astonished, but he ordered them not to tell anyone what had happened.

1 Og det skjedde derefter at han drog omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike, og de tolv var med ham,2 og likeså nogen kvinner som var helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria med tilnavnet Magdalena, som syv onde ånder var faret ut av,3 og Johanna, som var gift med Kuzas, Herodes' foged, og Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide.4 Da nu meget folk strømmet sammen, og de som bodde omkring i byene, drog ut til ham, sa han i en lignelse:5 En såmann gikk ut for å så sin sæd, og da han sådde, falt noget ved veien; og det blev trådt ned, og himmelens fugler åt det op.6 Og noget falt på stengrunn; og da det var vokset op, visnet det, fordi det ikke hadde væte.7 Og noget falt midt iblandt torner; og tornene vokste op med og kvalte det.8 Og noget falt i god jord; og det vokste op og bar frukt i hundre fold. Da han sa dette, ropte han: Den som har ører å høre med, han høre!9 Men hans disipler spurte ham hvad denne lignelse skulde bety.10 Han sa da: Eder er det gitt å få vite Guds rikes hemmeligheter; men de andre gis det i lignelser, forat de skal se og dog ikke se, og høre og dog ikke forstå.11 Men dette er lignelsen: Sæden er Guds ord.12 De ved veien er de som hører det; så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, forat de ikke skal tro og bli frelst.13 De på stengrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det; men de har ikke rot; de tror til en tid, og i prøvelsens stund faller de fra.14 Det som falt iblandt torner, det er de som hører, og mens de vandrer under bekymringer og rikdom og livets lyst, kveles de, og bærer ikke fullmoden frukt.15 Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og holder det fast i et vakkert og godt hjerte og bærer frukt i tålmodighet.16 Men ingen som tender et lys, skjuler det med et kar eller setter det under en seng; han setter det i en stake, forat de som kommer inn, kan se lyset.17 For det er ingen ting skjult som ikke skal bli åpenbar, og ingen ting dulgt som ikke skal bli kjent og komme for dagen.18 Se derfor til hvorledes I hører! for den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han tykkes sig å ha.19 Men hans mor og hans brødre kom til ham, og de kunde ikke nå frem til ham for folket.20 Det blev da meldt ham: Din mor og dine brødre står utenfor og vil gjerne få se dig.21 Men han svarte og sa til dem: Min mor og mine brødre er disse som hører Guds ord og gjør efter det.22 Og det skjedde en av dagene at han gikk ut i en båt, og hans disipler med ham, og han sa til dem: La oss fare over til hin side av sjøen! Og de la fra land.23 Men mens de seilte, sovnet han; og det fór en stormvind ned over sjøen, og båten fyltes, og de var i fare.24 Da gikk de til ham og vekket ham op og sa: Mester! mester! vi går under! Men han stod op og truet vinden og bølgene; og de la sig, og det blev blikkstille.25 Og han sa til dem: Hvor er eders tro? Men de blev forferdet og undret sig og sa til hverandre: Hvad er da dette for en, som endog byder vindene og vannet, og de er ham lydige?26 Og de seilte frem til gergesenernes bygd, som er rett imot Galilea.27 Da han var gått i land, møtte det ham en mann fra byen, som var besatt av onde ånder; han hadde ikke hatt klær på sig i lang tid, og han holdt sig ikke i hus, men i gravene.28 Da han så Jesus, satte han i et skrik og falt ned for ham og sa med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg ber dig, pin mig ikke!29 For han bød den urene ånd fare ut av mannen; i lange tider hadde den revet ham med sig, og han blev bundet med lenker og fotjern og holdt under vakt; og han sønderrev båndene og blev drevet av den onde ånd ut i ørkenene.30 Men Jesus spurte ham: Hvad er ditt navn? Han svarte: Legion! For mange onde ånder var faret i ham.31 Og de bad ham at han ikke vilde byde dem fare ned i avgrunnen.32 Men det var på stedet en stor svinehjord, som gikk og beitet i fellet, og de bad ham at han vilde gi dem lov til å fare inn i dem; og han gav dem lov.33 Så fór da de onde ånder ut av mannen og inn i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen og druknet.34 Men da gjæterne så det som hadde hendt, tok de flukten, og fortalte det i byen og i bygden.35 Folk kom da ut for å se hvad som hadde hendt, og de kom til Jesus, og fant mannen som de onde ånder var faret ut av, sittende påklædd og ved sans og samling ved Jesu føtter, og de blev forferdet.36 Men de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes den besatte var blitt frelst.37 Og hele folkemengden i gergesenernes bygd bad ham dra bort fra dem; for det var en stor frykt over dem. Og han gikk i båten og vendte tilbake igjen.38 Mannen som de onde ånder var faret ut av, bad om å få være med ham. Men han sendte ham fra sig og sa:39 Gå hjem til ditt hus og fortell hvor store ting Gud har gjort imot dig! Og han gikk bort og kunngjorde over hele byen hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham.40 Men da Jesus kom tilbake, tok folket imot ham; for alle ventet på ham.41 Og se, det kom en mann ved navn Jairus, som var forstander for synagogen, og han falt ned for Jesu føtter og bad ham komme inn i hans hus;42 for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Da nu Jesus gikk avsted, trengte folket sig inn på ham;43 og en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år og hadde kostet på læger alt det hun skulde leve av, og ikke kunnet bli helbredet av nogen,44 hun trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon, og straks stanset hennes blodsott.45 Og Jesus sa: Hvem var det som rørte ved mig? Men da alle nektet, sa Peter og de som var med ham: Mester! Folket trykker og trenger dig jo!46 Men Jesus sa: Det var nogen som rørte ved mig; for jeg kjente at en kraft gikk ut fra mig.47 Da nu kvinnen så at det ikke var skjult det hun hadde gjort, kom hun skjelvende og falt ned for ham og fortalte ham, så hele folket hørte det, av hvad grunn hun rørte ved ham, og hvorledes hun straks blev helbredet.48 Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred!49 Mens han ennu taler, kommer en fra synagoge-forstanderen og sier til ham: Din datter er død; umak ikke mesteren!50 Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst!51 Da han nu kom inn i huset, lot han ingen gå inn med sig uten Peter og Johannes og Jakob og pikens far og mor.52 Og alle gråt og jamret sig over henne; men han sa: Gråt ikke! hun er ikke død, hun sover.53 Og de lo ham ut; for de visste at hun var død.54 Men han tok henne ved hånden og ropte: Pike, stå op!55 Da vendte hennes ånd tilbake, og hun stod straks op; og han bød at de skulde gi henne mat.56 Og hennes foreldre blev forferdet; men han bød dem at de ikke skulde tale til nogen om det som var skjedd.