1 The fool says in his heart, "There is no God." They are corrupt, and their ways are vile; there is no one who does good.2 God looks down from heaven on all mankind to see if there are any who understand, any who seek God.3 Everyone has turned away, all have become corrupt; there is no one who does good, not even one.4 Do all these evildoers know nothing? They devour my people as though eating bread; they never call on God.5 But there they are, overwhelmed with dread, where there was nothing to dread. God scattered the bones of those who attacked you; you put them to shame, for God despised them.6 Oh, that salvation for Israel would come out of Zion! When God restores his people, let Jacob rejoice and Israel be glad!

1 Til sangmesteren; efter Mahalat*; en læresalme av David. / {* betydningen uviss.}2 Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde og vederstyggelige er deres misgjerninger; det er ikke nogen som gjør godt.3 Gud skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om der er nogen forstandig, nogen som søker Gud.4 De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ikke nogen som gjør godt, enn ikke én.5 Sanser de da ikke, de som gjør urett? De eter mitt folk likesom de eter brød; på Gud kaller de ikke.6 Da blev de grepet av stor frykt, de som ikke kjente frykt; for Gud spreder deres ben som leirer sig imot dig; du gjør dem til skamme, for Gud har forkastet dem.7 Å, at det fra Sion må komme frelse for Israel! Når Gud gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig.