1 Now Joseph had been taken down to Egypt. Potiphar, an Egyptian who was one of Pharaoh's officials, the captain of the guard, bought him from the Ishmaelites who had taken him there.2 The LORD was with Joseph so that he prospered, and he lived in the house of his Egyptian master.3 When his master saw that the LORD was with him and that the LORD gave him success in everything he did,4 Joseph found favor in his eyes and became his attendant. Potiphar put him in charge of his household, and he entrusted to his care everything he owned.5 From the time he put him in charge of his household and of all that he owned, the LORD blessed the household of the Egyptian because of Joseph. The blessing of the LORD was on everything Potiphar had, both in the house and in the field.6 So Potiphar left everything he had in Joseph's care; with Joseph in charge, he did not concern himself with anything except the food he ate. Now Joseph was well-built and handsome,7 and after a while his master's wife took notice of Joseph and said, "Come to bed with me!"8 But he refused. "With me in charge," he told her, "my master does not concern himself with anything in the house; everything he owns he has entrusted to my care.9 No one is greater in this house than I am. My master has withheld nothing from me except you, because you are his wife. How then could I do such a wicked thing and sin against God?"10 And though she spoke to Joseph day after day, he refused to go to bed with her or even be with her.11 One day he went into the house to attend to his duties, and none of the household servants was inside.12 She caught him by his cloak and said, "Come to bed with me!" But he left his cloak in her hand and ran out of the house.13 When she saw that he had left his cloak in her hand and had run out of the house,14 she called her household servants. "Look," she said to them, "this Hebrew has been brought to us to make sport of us! He came in here to sleep with me, but I screamed.15 When he heard me scream for help, he left his cloak beside me and ran out of the house."16 She kept his cloak beside her until his master came home.17 Then she told him this story: "That Hebrew slave you brought us came to me to make sport of me.18 But as soon as I screamed for help, he left his cloak beside me and ran out of the house."19 When his master heard the story his wife told him, saying, "This is how your slave treated me," he burned with anger.20 Joseph's master took him and put him in prison, the place where the king's prisoners were confined. But while Joseph was there in the prison,21 the LORD was with him; he showed him kindness and granted him favor in the eyes of the prison warden.22 So the warden put Joseph in charge of all those held in the prison, and he was made responsible for all that was done there.23 The warden paid no attention to anything under Joseph's care, because the LORD was with Joseph and gave him success in whatever he did.
1 Josef blev ført ned til Egypten; og Potifar, en egypter, som var hoffmann hos Farao og høvding over livvakten, kjøpte ham av ismaelittene som hadde hatt ham med sig dit.2 Men Herren var med Josef, så alt lyktes for ham; og han vedblev å være i huset hos sin herre egypteren.3 Da hans herre så at Herren var med ham, og at Herren lot alt det han gjorde, lykkes for ham,4 fant Josef nåde for hans øine og fikk gå ham til hånde; og han satte ham over sitt hus, og alt det han hadde, la han i hans hender.5 Og helt fra den tid han hadde satt ham over sitt hus og over alt det han hadde, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld, og Herrens velsignelse var over alt det han hadde, både i huset og på marken.6 Og han overlot alt det han hadde, i Josefs hender, og han så ikke til med ham i noget, uten med den mat han selv åt. Og Josef var vakker av skapning og vakker å se til.7 Og nogen tid efter hendte det at hans herres hustru kastet sine øine på Josef og sa: Kom og ligg hos mig!8 Men han vilde ikke og sa til sin herres hustru: Min herre ser ikke til med mig i nogen ting i hele sitt hus, og alt det han eier, har han lagt i mine hender;9 han har ikke mere å si her i huset enn jeg, og han har ikke nektet mig noget uten dig, fordi du er hans hustru. Hvorledes skulde jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?10 Som hun nu dag efter dag talte til Josef, og han ikke føide henne i å ligge hos henne og være sammen med henne,11 så hendte det en dag at han kom inn i huset for å gjøre sitt arbeid, mens ingen av husets folk var inne.12 Da grep hun fatt i hans kappe og sa: Ligg hos mig! Men han lot sin kappe efter sig i hennes hånd og flyktet ut av huset.13 Og da hun så at han hadde latt sin kappe efter sig i hennes hånd og var flyktet ut av huset,14 ropte hun på sine husfolk og sa til dem: Se, her har han ført en hebraisk mann hit til oss for å føre skam over oss; han kom inn til mig for å ligge hos mig, men jeg ropte så høit jeg kunde,15 og da han hørte at jeg satte i å rope, lot han sin kappe efter sig hos mig og flyktet ut av huset.16 Så lot hun hans kappe bli liggende hos sig til hans herre kom hjem.17 Da talte hun likedan til ham og sa: Den hebraiske træl som du har ført hit til oss, kom inn til mig for å føre skam over mig;18 men da jeg satte i å rope, lot han sin kappe efter sig hos mig og flyktet ut av huset.19 Da nu hans herre hørte hvad hans hustru fortalte, hvorledes hun sa: Således har din træl gjort mot mig, da optendtes hans vrede.20 Og Josefs herre tok og satte ham i fengslet, der hvor kongens fanger holdtes fengslet; og han blev sittende der i fengslet.21 Men Herren var med Josef og lot ham vinne alles hjerter og gav ham yndest hos fengslets overopsynsmann.22 Og fengslets overopsynsmann satte Josef til å se efter alle fangene som var i fengslet; og alt det som skulde gjøres der, det gjorde han.23 Fengslets overopsynsmann så ikke efter nogen ting som han hadde under hender, fordi Herren var med ham; og hvad han gjorde, gav Herren lykke til.