1 Jacob also went on his way, and the angels of God met him.2 When Jacob saw them, he said, "This is the camp of God!" So he named that place Mahanaim. [^2]3 Jacob sent messengers ahead of him to his brother Esau in the land of Seir, the country of Edom.4 He instructed them: "This is what you are to say to my lord Esau: 'Your servant Jacob says, I have been staying with Laban and have remained there till now.5 I have cattle and donkeys, sheep and goats, male and female servants. Now I am sending this message to my lord, that I may find favor in your eyes.'"6 When the messengers returned to Jacob, they said, "We went to your brother Esau, and now he is coming to meet you, and four hundred men are with him."7 In great fear and distress Jacob divided the people who were with him into two groups, "and the flocks and herds and camels as well.8 He thought, "If Esau comes and attacks one group, "the group "that is left may escape."9 Then Jacob prayed, "O God of my father Abraham, God of my father Isaac, LORD, you who said to me, 'Go back to your country and your relatives, and I will make you prosper,'10 I am unworthy of all the kindness and faithfulness you have shown your servant. I had only my staff when I crossed this Jordan, but now I have become two camps.11 Save me, I pray, from the hand of my brother Esau, for I am afraid he will come and attack me, and also the mothers with their children.12 But you have said, 'I will surely make you prosper and will make your descendants like the sand of the sea, which cannot be counted.'"13 He spent the night there, and from what he had with him he selected a gift for his brother Esau:14 two hundred female goats and twenty male goats, two hundred ewes and twenty rams,15 thirty female camels with their young, forty cows and ten bulls, and twenty female donkeys and ten male donkeys.16 He put them in the care of his servants, each herd by itself, and said to his servants, "Go ahead of me, and keep some space between the herds."17 He instructed the one in the lead: "When my brother Esau meets you and asks, 'Who do you belong to, and where are you going, and who owns all these animals in front of you?'18 then you are to say, 'They belong to your servant Jacob. They are a gift sent to my lord Esau, and he is coming behind us.'"19 He also instructed the second, the third and all the others who followed the herds: "You are to say the same thing to Esau when you meet him.20 And be sure to say, 'Your servant Jacob is coming behind us.'" For he thought, "I will pacify him with these gifts I am sending on ahead; later, when I see him, perhaps he will receive me."21 So Jacob's gifts went on ahead of him, but he himself spent the night in the camp.22 That night Jacob got up and took his two wives, his two female servants and his eleven sons and crossed the ford of the Jabbok.23 After he had sent them across the stream, he sent over all his possessions.24 So Jacob was left alone, and a man wrestled with him till daybreak.25 When the man saw that he could not overpower him, he touched the socket of Jacob's hip so that his hip was wrenched as he wrestled with the man.26 Then the man said, "Let me go, for it is daybreak." But Jacob replied, "I will not let you go unless you bless me."27 The man asked him, "What is your name?" "Jacob," he answered.28 Then the man said, "Your name will no longer be Jacob, but Israel, "because you have struggled with God and with humans and have overcome."29 Jacob said, "Please tell me your name." But he replied, "Why do you ask my name?" Then he blessed him there.30 So Jacob called the place Peniel, "saying, "It is because I saw God face to face, and yet my life was spared."31 The sun rose above him as he passed Peniel, "and he was limping because of his hip.32 Therefore to this day the Israelites do not eat the tendon attached to the socket of the hip, because the socket of Jacob's hip was touched near the tendon.

1 Og Jakob drog videre, og Guds engler møtte ham.2 Da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahana'im*. / {* d.e. to leire.}3 Og Jakob sendte bud foran sig til sin bror Esau i landet Se'ir, på Edoms mark.4 Og han bød dem og sa: Således skal I si til min herre Esau: Så sier din tjener Jakob: Jeg har opholdt mig hos Laban og vært der helt til nu,5 og jeg har fått okser og asener, småfe og træler og trælkvinner; og nu vilde jeg sende bud til min herre om dette for å finne nåde for dine øine6 Og budene kom tilbake til Jakob og sa: Vi kom til Esau, din bror, og han drar dig nu selv i møte, og fire hundre mann med ham.7 Da blev Jakob overmåte forferdet; og han delte folket som var med ham, og småfeet og storfeet og kamelene i to leire.8 For han tenkte: Om Esau kommer til den ene leir og slår den, da kan den leir som er igjen, få berge sig unda.9 Og Jakob sa: Min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, Herre, du som sa til mig: Dra tilbake til ditt land og til ditt folk, og jeg vil gjøre vel imot dig!10 Jeg er ringere enn all den miskunnhet og all den trofasthet som du har vist mot din tjener; for med min stav gikk jeg over Jordan her, og nu er jeg blitt til to leire.11 Fri mig ut av Esaus, min brors hånd; for jeg er redd han skal komme og slå ihjel mig og mine, både mor og barn.12 Du har jo selv sagt: Jeg vil alltid gjøre vel mot dig og la din ætt bli som havets sand, som ikke kan telles for mengde.13 Så blev han der den natt, og av alt det han eide, tok han ut en gave til Esau, sin bror:14 to hundre gjeter og tyve bukker, to hundre får og tyve værer,15 tretti kameler som gav die, med sine føll, firti kjør og ti okser, tyve aseninner og ti asenfoler.16 Og han lot sine tjenere dra avsted med dem, hver hjord for sig, og han sa til sine tjenere: Far i forveien, og la det være et mellemrum mellem hver hjord!17 Og han bød den første og sa: Når min bror Esau møter dig og han taler til dig og spør: Hvem hører du til, og hvor skal du hen, og hvem eier denne hjord som du driver foran dig?18 da skal du si: Din tjener Jakob; det er en gave han sender til min herre Esau, og snart kommer han selv efter.19 Og han bød likeledes den annen og den tredje og alle de andre som drev hjordene, og sa: Således skal I tale til Esau når I møter ham,20 I skal si: Snart kommer din tjener Jakob selv efter. For han tenkte: Jeg vil forsone ham ved den gave som jeg sender foran mig, og siden vil jeg selv trede frem for ham; kanskje han vil ta nådig imot mig.21 Så drog de i forveien med gaven; men selv blev han i leiren den natt.22 samme natt stod han op og tok sine hustruer og de to trælkvinner og sine elleve sønner og gikk over Jabboks vadested.23 Han tok og satte dem over åen og førte over alt det han eide.24 Så var Jakob alene tilbake. Da kom det en mann og kjempet med ham inntil morgenen grydde.25 Og da mannen så at han ikke kunde rå med ham, rørte han ved hans hofteskål; og Jakobs hofteskål gikk av ledd, mens han kjempet med ham.26 Og han sa: Slipp mig, for morgenen gryr! Men han sa: Jeg slipper dig ikke, uten du velsigner mig.27 Da sa han til ham: Hvad er ditt navn? Han svarte: Jakob.28 Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel*; for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet. / {* d.e. en som kjemper med Gud.}29 Da spurte Jakob: Si mig ditt navn! Han svarte: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.30 Og Jakob kalte stedet Pniel*; for [sa han] jeg har sett Gud åsyn til åsyn og enda berget livet. / {* Pniel eller Pnuel betyr Guds åsyn.}31 Og da han var kommet forbi Pnuel så han solen rinne; og han haltet på sin hofte.32 Derfor er det så den dag idag at Israels barn aldrig eter spennesenen som er på hofteskålen, fordi han rørte ved Jakobs hofteskål på spennesenen.