1 Cántico gradual. A JEHOVA llamé estando en angustia, Y él me respondió.

2 Libra mi alma, oh Jehová, de labio mentiroso, De la lengua fraudulenta.

3 ¿Qué te dará, ó qué te aprovechará, Oh lengua engañosa?

4 Agudas saetas de valiente, Con brasas de enebro.

5 Ay de mí, que peregrino en Mesech, Y habito entre las tiendas de Kedar!

6 Mucho se detiene mi alma Con los que aborrecen la paz.

7 Yo soy pacífico: Mas ellos, así que hablo, me hacen guerra.

1 En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig.

2 Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge!

3 Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge?

4 Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken*. / {* d.e. fordervende og smertefulle straffer.}

5 Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt*! / {* d.e. iblandt mennesker som ligner de stridslystne og rovgjerrige folkeslag Mesek og Kedar.}

6 Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.

7 Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig.