1 ¿POR qué se amotinan las gentes, Y los pueblos piensan vanidad?2 Estarán los reyes de la tierra, Y príncipes consultarán unidos Contra Jehová, y contra su ungido, diciendo:3 Rompamos sus coyundas, Y echemos de nosotros sus cuerdas.4 El que mora en los cielos se reirá; El Señor se burlará de ellos.5 Entonces hablará á ellos en su furor, Y turbarálos con su ira.6 Yo empero he puesto mi rey Sobre Sión, monte de mi santidad.7 Yo publicaré el decreto: Jehová me ha dicho: Mi hijo eres tú; Yo te engendré hoy.8 Pídeme, y te daré por heredad las gentes, Y por posesión tuya los términos de la tierra.9 Quebrantarlos has con vara de hierro: Como vaso de alfarero los desmenuzarás.10 Y ahora, reyes, entended: Admitid corrección, jueces de la tierra.11 Servid á Jehová con temor, Y alegraos con temblor.12 Besad al Hijo, porque no se enoje, y perezcáis en el camino, Cuando se encendiere un poco su furor. Bienaventurados todos los que en él confían.
1 Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er?2 Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede:3 La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!4 Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem.5 Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem:6 Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg!7 Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag.8 Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie.9 Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.10 Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden!11 Tjen Herren med frykt og juble med beven!12 Kyss* Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham**. / {* d.e. hyld, 1SA 10, 1.} / {** SLM 34, 9; 84, 13.}