1 Crônicas 12 - Bíblia Online

Ora, estes são os que vieram ter com Davi a Ziclague, enquanto estava escondido por causa de Saul, filho de Quis; e eram dos homens poderosos que lhe ajudavam na guerra. 
Tinham por arma o arco, e usavam tanto da mão direita como da mão esquerda em arremessarem pedras com fundas e em dispararem setas dos arcos; eram dos irmãos de Saul de Benjamim. 
O chefe era Aiezer, em seguida Joás, filhos de Semaa, gibeatita; Jeziel e Pelete, filhos da Azmavete; Beraca e Jeú, anatotita; 
Ismaías, gibeonita, homem poderoso entre os trinta e comandante deles, e Jeremias, Jaaziel, Joanã e Jozabade, gederatita; 
Eluzai, Jerimote, Bealias, Semarias, Sefatias, harufita; 
Elcana, Issias, Azareel, Joezer e Jasobeão, coraítas; 
Joela e Zebadias, filhos de Jeroão de Gedor. 
Dos gaditas desertaram para Davi ao lugar forte no deserto, homens ilustres em valor, preparados para a guerra, que sabiam manejar escudo e lança. Os seus rostos eram como de leões, e eles tão velozes como as corças sobre os montes. 
O chefe era Ezer, o segundo Obadias, o terceiro Eliabe, 
o quarto Mismana, o quinto Jeremias, 
o sexto Atai, o sétimo Eliel, 
o oitavo Joanã, o nono Elzabade, 
o décimo Jeremias, o undécimo Macbanai. 
Estes, dos filhos de Gade, foram capitães do exército: o que era menor valia por cem homens, e o maior por mil. 
Estes são os que passaram o Jordão no primeiro mês, quando ele trasbordava por todas as suas ribeiras; e puseram em fugida a todos os que habitavam nos vales, ao oriente e ao ocidente. 
Também vieram dos filhos de Benjamim e de Judá ter com Davi ao lugar forte. 
Davi saiu-lhes ao encontro e disse-lhes: Se vierdes ter comigo pacificamente para me socorrer, unir-se-á o meu coração convosco; se, porém, vierdes para me entregar aos meus adversários, não havendo mal nas minhas mãos, olhe para isso o Deus de nossos pais e seja juiz. 
Então veio o espírito sobre Amasai, que era chefe dos trinta, e ele disse: Somos teus, ó Davi, e do teu lado, ó filho de Jessé; paz, paz seja contigo, e paz seja com os que te ajudam, porque o teu Deus te ajuda. Davi recebeu-os, e fê-los capitães de tropas. 
Também de Manassés desertaram alguns para Davi, quando veio com os filisteus contra Saul para pelejar (porém não os ajudou, porque os régulos dos filisteus, tendo feito conselho, o despediram, dizendo: Ele com perigo das nossas vidas passará para o seu amo Saul). 
Voltando ele para Ziclague, de Manassés desertaram para ele: Adna, Jozabade, Jediael, Micael, Jozabade, Eliú e Ziletai, capitães de mil com Manassés. 
Deram auxílio a Davi contra a tropa de salteadores, porque todos eles eram ilustres em valor, e foram capitães no exército. 
De dia em dia concorriam a Davi para o auxiliarem, até que se fez um grande exército como o exército de Deus. 
Estes são os números dos cabeças dos que estavam armados para a guerra, que vieram ter com Davi, em Hebrom, para lhe transferirem o reino de Saul, segundo a palavra de Jeová. 
Os filhos de Judá, que traziam escudos e lanças, seis mil e oitocentos, armados para a guerra. 
Dos filhos de Simeão, homens valentíssimos para a guerra, sete mil e cem. 
Dos filhos de Levi, quatro mil e seiscentos. 
Joiada foi o chefe da casa de Arão, e com ele três mil e setecentos; 
e Zadoque mancebo ilustre em valor, e da casa de seu pai vinte e dois capitães. 
Dos filhos de Benjamim, irmãos de Saul, três mil; porque até então a maior parte deles se tinham conservado fiéis à casa de Saul. 
Dos filhos de Efraim, vinte mil e oitocentos, ilustres em valor, e de nome nas casas de seus pais. 
Da meia tribo de Manassés, dezoito mil, que foram designados por nome para virem fazer rei a Davi. 
Dos filhos de Issacar, homens que tinham a inteligência dos tempos, para saberem o que Israel devia fazer; os cabeças deles eram duzentos; e todos os seus irmãos seguiram o seu mandamento. 
De Zebulom cinqüenta mil que podiam sair no exército, pôr-se em campo, providos de toda a sorte de instrumentos de guerra, e ordenar a batalha. Não eram de coração dobre. 
De Naftali mil capitães, e com eles trinta e sete mil que levavam escudo e lança. 
Dos danitas vinte e oito mil e seiscentos, que podiam pôr-se em campo. 
De Aser quarenta mil, que podiam sair no exército e pôr-se em campo. 
Da banda dalém do Jordão dos rubenitas, dos gaditas e da meia tribo de Manassés, providos de toda a sorte de instrumentos de guerra, cento e vinte mil. 
Todos estes, sendo guerreiros, que sabiam ordenar a batalha, vieram com coração perfeito a Hebrom, para constituir a Davi rei sobre todo o Israel; e todo o resto também de Israel estava de um só coração em constituir rei a Davi. 
Permaneceram ali com Davi três dias, comendo e bebendo, porque seus irmãos lhes tinham feito provisões. 
Além disso os que estavam perto, até Issacar, Zebulom e Naftali, traziam em jumentos, em camelos, em machos e em bois, pão, comidas de farinha, pastas de figos, cachos de passas, vinho, azeite, bois e ovelhas em abundância; porque havia regozijo em Israel. 

Dette er de som kom til David i Siklag mens han ennu måtte holde sig der av frykt for Saul, Kis' sønn. De hørte til de helter som hjalp ham i krigen; 
de var væbnet med bue og opøvd i å slynge stener og skyte piler med buen, både med høire og venstre hånd; de hørte til Sauls stammefrender, til benjaminittene. 
Det var Akieser, den øverste av dem, og Joas, sønner av gibeatitten Sema'a, og Jesuel og Pelet, sønner av Asmavet, og Beraka og anatotitten Jehu 
og gibeonitten Jismaja, en av de tretti helter og høvding over de tretti, og Jirmeja og Jahasiel og Johanan og gederatitten Josabad, 
Elusai og Jerimot og Bealja og Semarja og harusitten Sefatja, 
koharittene Elkana og Jissija og Asarel og Joeser og Jasobam, 
og Joela og Sebadja, sønner av Jeroham, fra Gedor. 
Og av gadittene gikk nogen over til David i fjellborgen i ørkenen, djerve helter, krigsvante stridsmenn væbnet med skjold og spyd; de var å se til som løver, og de var snare som rådyr på fjellene. 
Eser var den første, Obadja den annen, Eliab den tredje, 
Mismanna den fjerde, Jirmeja den femte, 
Attai den sjette, Eliel den syvende, 
Johanan den åttende, Elsabad den niende, 
Jirmeja den tiende, Makbannai den ellevte. 
Disse hørte til Gads barn og var høvedsmenn i hæren; den ringeste av dem var over hundre og den største over tusen. 
Det var disse som gikk over Jordan i den første måned, da elven gikk over alle sine bredder, og som drev alle dalboerne på flukt både mot øst og mot vest. 
Det kom også nogen av Benjamins og Judas barn til David, helt til fjellborgen. 
David gikk ut til dem og tok til orde og sa til dem: Kommer I til mig med fred og vil hjelpe mig, da skal mitt hjerte høre eder til, og vi skal holde sammen; men kommer I for å forråde mig til mine fiender, skjønt det ingen urett er i mine hender, da se vare fedres Gud dertil og straffe det! 
Da kom Ånden over Amasai, høvedsmannen for de tretti, og han sa: Dine er vi, David, og med dig holder vi fred, du Isais sønn! Fred være med dig, og fred være med dine hjelpere! For din Gud hjelper dig. Da tok David imot dem og satte dem til høvedsmenn for sin krigerflokk. 
Av Manasse gikk nogen over til David da han sammen med filistrene drog ut i strid mot Saul, uten at han dog kom til å hjelpe dem; for filistrenes høvdinger hadde holdt råd og så sendt ham bort, idet de sa: Det vil koste oss våre hoder, om han nu går over til sin herre Saul. 
Da han så drog til Siklag, gikk nogen av Manasse over til ham; det var Adna og Josabad og Jedial og Mikael og Josabad og Elihu og Silletai, høvedsmennene for de tusener som hørte til Manasse. 
Disse hjalp David mot røverflokken; for de var alle djerve stridsmenn, og de blev høvedsmenn i hæren. 
For dag efter dag kom det folk til David for å hjelpe ham, inntil det blev til en stor hær, som en Guds hær. 
Dette er tallet på de krigsvæbnede flokker som kom til David i Hebron for å føre Sauls kongedømme over til ham efter Herrens ord: 
Judas barn som bar skjold og spyd, seks tusen og åtte hundre, væbnet til strid; 
av Simeons barn djerve krigsvante stridsmenn, syv tusen og ett hundre; 
av Levis barn fire tusen og seks hundre, 
og dessuten Jojada, høvdingen for Arons ætt, og med ham tre tusen og syv hundre, 
og likeså Sadok, en ung djerv stridsmann med sin familie, to og tyve høvedsmenn; 
og av Benjamins barn, Sauls stammefrender, tre tusen; for inntil den tid hadde den største del av dem holdt sig til Sauls hus; 
og av Efra'ims barn tyve tusen og åtte hundre, djerve stridsmenn, navnkundige menn i sine familier; 
og av den halve Manasse stamme atten tusen navngitte menn, som var utvalgt til å dra avsted og gjøre David til konge; 
og av Issakars barn menn som forstod sig på tidene, så de visste hvad Israel hadde å gjøre; deres høvedsmenn var to hundre, og alle deres stammefrender rettet sig efter deres ord; 
av Sebulon menn som drog ut i strid og var rustet til krig med alle slags krigsvåben, femti tusen; de fylket sig til slag med hjerter uten svik; 
og av Naftaii tusen høvedsmenn og med dem syv og tretti tusen mann med skjold og spyd; 
og av danittene menn som var rustet til krig, åtte og tyve tusen og seks hundre; 
og av Aser menn som drog ut i strid for å fylke sig til slag, firti tusen; 
og fra hin side Jordan, av rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme, menn som var rustet med alle slags krigsvåben, hundre og tyve tusen. 
Alle disse krigsmenn kom i ordnet fylking til Hebron med opriktig hjerte for å gjøre David til konge over hele Israel; også hele resten av Israel var enig om å gjøre David til konge. 
Og de var der hos David i tre dager og åt og drakk; for deres landsmenn hadde laget til måltid for dem. 
Også de som bodde dem nærmest, like til Issakar og Sebulon og Naftali, kom med mat på asener og kameler og mulesler og okser: mel, fikenkaker og rosinkaker og vin og olje og storfe og småfe i mengde; for det var glede i Israel. 

1 Crônicas 13

Veja também

Como a oração pode fortalecer sua fé em tempos de dificuldade?

Os 12 discípulos de Jesus: quem foram e o que podemos aprender com eles