1 e veio a palavra de Samuel a todo o Israel. Ora saiu Israel à batalha contra os filisteus, e acampou-se em Ebenézer, e os filisteus acamparam-se em Afeque.

2 Puseram-se os filisteus em ordem de batalha contra Israel; e travada a peleja, Israel foi ferido diante dos filisteus, que mataram no campo a uns quatro mil homens do exército.

3 Depois que o povo tornou para o arraial, disseram os anciãos de Israel: Por que nos feriu hoje Jeová diante dos filisteus? Tragamos para nós de Silo a arca da aliança de Jeová, para que venha para o meio de nós e nos livre das mãos dos nossos inimigos.

4 Enviou o povo a Silo, e trouxeram de lá a arca da aliança de Jeová dos exércitos, que se assenta sobre os querubins. Os dois filhos de Eli, Hofni e Finéias, ali estavam com a arca da aliança de Deus.

5 Quando a arca da aliança de Jeová chegou ao arraial, rompeu todo Israel em grandes brados, e ressonou a terra.

6 Os filisteus, tendo ouvido o som da gritaria, perguntaram: Que quer dizer esta enorme vozeria no arraial dos hebreus? Então souberam que a arca de Jeová havia chegado ao arraial.

7 Temeram os filisteus, dizendo: Deus é chegado ao arraial. Diziam: Ai de nós! porque nunca antes aconteceu tal coisa.

8 Ai de nós! quem nos livrará da mão destes deuses excelsos? Estes foram os deuses que feriram aos egípcios com toda a sorte de pragas no deserto.

9 Sede corajosos, e portai-vos varonilmente, ó filisteus, para que não venhais a ser escravos dos hebreus, assim como eles foram vossos escravos: portai-vos varonilmente e pelejai.

10 Pelejaram os filisteus, e foi derrotado Israel, fugindo cada um para a sua tenda. Houve mui grande matança, pois pereceram de Israel uns trinta mil homens de pé.

11 Foi tomada a arca de Deus, e foram mortos os dois filhos de Eli, Hofni e Finéias.

12 Então correu um homem de Benjamim, saído das fileiras, e no mesmo dia chegou a Silo, rasgados os vestidos e coberta de terra a cabeça.

13 Ao chegar ele, estava Eli sentado na sua cadeira junto da estrada vigiando, porque o seu coração estava tremendo pela arca de Deus. Depois de entrar o homem na cidade e dar as novas, rompeu toda a cidade em lamentáveis brados,

14 e, ao ouvi-los, Eli perguntou: Que quer dizer o ruído deste clamor? Apressou-se o homem e, vindo, deu as notícias a Eli.

15 Ora Eli tinha noventa e oito anos; os seus olhos tinham cegado, e não podia ver.

16 Disse o homem a Eli: Eu sou o que saí das fileiras, e delas fuji hoje mesmo. Perguntou-lhe Eli: Como sucedeu a coisa, meu filho?

17 Respondeu-lhe o que trazia a nova: Israel fugiu de diante dos filisteus, houve também grande matança no povo, foram mortos os teus dois filhos, Hofni e Finéias, e tomada a arca de Deus.

18 Quando ele mencionou a arca de Deus, Eli caiu da sua cadeira para trás junto à porta, quebrou-se-lhe o pescoço, e morreu, pois era homem velho e pesado. Ele tinha julgado a Israel quarenta anos.

19 A sua nora, mulher de Finéias, estava grávida e próxima ao parto; ouvindo a nova de que a arca de Deus foi tomada, e de que seu sogro e seu marido morreram, encurvou-se e deu à luz, porque as dores lhe sobrevieram.

20 Quando ela estava para expirar, disseram-lhe as mulheres que estavam ao lado dela: Não tenhas medo, pois deste à luz um filho. Ela, porém, não respondeu nem fez caso disso,

21 e chamou Icabode ao menino, dizendo: De Israel foi-se a glória, porque foi tomada a arca de Deus, e por causa de seu sogro e de seu marido.

22 Disse: De Israel foi-se a glória, porque foi tomada a arca de Deus.

1 Og Samuels ord kom til hele Israel, og Israel drog ut for å stride mot filistrene; de leiret sig ved Eben-Eser, og filistrene leiret sig i Afek.

2 Og filistrene stilte sig i fylking mot Israel, og striden bredte sig ut, og Israel blev slått av filistrene; og filistrene felte på slagmarken omkring fire tusen mann.

3 Og da folket kom til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren idag latt oss bli slått av filistrene? La oss hente Herrens pakts-ark til oss fra Silo, så den kan komme hit iblandt oss og frelse oss av våre fienders hånd.

4 Så sendte folket bud til Silo, og de hentet derfra Herrens, hærskarenes Guds pakts-ark, hans som troner på kjerubene; og begge Elis sønner, Hofni og Pinehas, var med og fulgte Guds pakts-ark.

5 Med det samme Herrens pakts-ark kom til leiren, satte hele Israel i et stort fryderop, så jorden rystet.

6 Og da filistrene hørte lyden av fryderopet, sa de: Hvad er dette for et stort fryderop i hebreernes leir? Og de fikk vite at Herrens ark var kommet til leiren.

7 Da blev filistrene redde; for de tenkte: Gud er kommet til leiren. Og de sa: Ve oss! Sådant har ikke hendt før.

8 Ve oss! Hvem skal fri oss av disse veldige guders hånd? Dette er de guder som slo Egypten med alle slags plager i ørkenen.

9 Ta mot til eder og vær menn, I filistrer, forat I ikke skal komme til å træle for hebreerne, likesom de har trælet for eder! Vær menn og strid!

10 Da gikk filistrene til strid, og Israel blev slått, og de flyktet hver til sitt telt, og der blev et meget stort mannefall - det falt tretti tusen mann av Israels fotfolk.

11 Og Guds ark blev tatt, og begge Elis sønner, Hofni og Pinehas, mistet livet.

12 Da løp en mann av Benjamin fra slagmarken og kom samme dag til Silo med sønderrevne klær og med jord på sitt hode.

13 Da han kom frem, da satt Eli på sin stol ved siden av veien og så bortefter, for hans hjerte var fullt av angst for Guds ark. Da nu mannen kom til byen med buskapet, da satte hele byen i et jammerskrik.

14 Eli hørte skriket og sa: Hvad er dette for en larm? Da skyndte mannen sig og kom og fortalte det til Eli.

15 Eli var da åtte og nitti år gammel, og hans øine var stive - han kunde ikke se.

16 Da nu mannen sa til Eli: Det er jeg som er kommet fra slagmarken, jeg flyktet fra slagmarken idag, så spurte han: Hvorledes er det gått, min sønn?

17 Den som kom med buskapet, svarte: Israel er flyktet for filistrene, og det har vært et stort mannefall blandt folket; dine to sønner, Hofni og Pinehas, har og mistet livet, og Guds ark er tatt.

18 Med det samme han nevnte Guds ark, falt Eli baklengs ned av stolen ved siden av porten, brakk nakkebenet og døde; for mannen var gammel og tung. Han hadde dømt Israel i firti år.

19 Hans sønnekone, Pinehas' hustru, var fruktsommelig og nær ved å føde, og da hun hørte buskapet om at Guds ark var tatt, og at hennes svigerfar og hennes mann var død, seg hun i kne og fødte; for veene kom brått over henne.

20 I hennes dødsstund sa de kvinner som stod hos henne: Vær ved godt mot; du har født en sønn! Men hun svarte ikke og aktet ikke derpå.

21 Hun kalte gutten Ikabod* og sa: Bortveket er herligheten fra Israel - fordi Guds ark var tatt, og for hennes svigerfars og hennes manns skyld. / {* d.e. ingen herlighet.}

22 Hun sa: Bortveket er herligheten fra Israel; for Guds ark er tatt.