1 Então vieram os homens de Quiriate-Jearim e fizeram subir a arca de Jeová: Levaram-no para a casa de Abinadabe, que estava no outeiro, e consagraram a Eleazar, filho dele, para que guardasse a arca de Jeová.

2 Desde o dia em que a arca ficou em Quiriate-Jearim, passaram-se muitos dias, pois chegou a ser vinte anos; e lamentava toda a casa de Israel por Jeová.

3 Falou Samuel a toda a casa de Israel: Se de todo o vosso coração voltais a Jeová, lançai dentre vós os deuses estrangeiros e as astarotes, preparai os vossos corações para com Jeová e servi a ele só; ele vos livrará da mão dos filisteus.

4 Os filhos de Israel lançaram fora as baalins e as astarotes e serviram só a Jeová.

5 Samuel disse: Congregai a todo o Israel em Mispa, e orarei por vós a Jeová.

6 Congregaram-se em Mispa, tiraram água e entornaram-na diante de Jeová; jejuaram aquele dia, e ali disseram: Temos pecado contra Jeová. Samuel julgou os filhos de Israel em Mispa.

7 Quando os filisteus ouviram que os filhos de Israel tinham congregado em Mispa, subiram os régulos contra Israel. O que tendo ouvido os filhos de Israel, tiveram medo dos filisteus.

8 Os filhos de Israel disseram a Samuel: Não cesses de chamar por nós a Jeová nosso Deus, para que nos livre da mão dos filisteus.

9 Então Samuel tomou um cordeiro que ainda mamava, e o ofereceu inteiro a Jeová em holocausto; clamou Samuel a Jeová por Israel, e Jeová lhe respondeu.

10 Enquanto Samuel oferecia o holocausto, chegaram os filisteus para pelejarem contra Israel; mas Jeová trovejou naquele dia com grande voz contra os filisteus, e os aterrou; foram derrotados diante de Israel.

11 Saindo de Mispa os homens de Israel, perseguiram os filisteus, e feriram-nos, até o lugar que está por baixo de Bete-Car.

12 Samuel tomou uma pedra, e a colocou entre Mispa e Sem, e chamou-lhe Ebenézer, dizendo: Até aqui nos tem socorrido Jeová.

13 Assim foram subjugados os filisteus, e nunca mais vieram aos termos de Israel; a mão de Jeová foi contra os filisteus todos os dias de Samuel.

14 As cidades que os filisteus tinham tomado a Israel, foram restituídas desde Ecrom até Gate, cujos termos arrebatou-os Israel da mão dos filisteus. Havia paz entre Israel e os amorreus.

15 Samuel julgou a Israel todos os dias da sua vida.

16 De ano em ano circulava entre Betel, Gilgal e Mispa, julgando a Israel em todos esses lugares.

17 Depois voltava para Ramá, porque lá estava a sua casa. Ali julgava a Israel, e ali também edificou um altar a Jeová.

1 Da kom Kirjat-Jearims menn og hentet Herrens ark op og bar den inn i Abinadabs hus på haugen, og hans sønn Eleasar vidde de til å ta vare på Herrens ark.

2 Fra den dag arken kom til Kirjat-Jearim, gikk det en lang tid - tyve år gikk det; da sukket hele Israels hus efter Herren*. / {* søkte Herren med sukk over sin nød.}

3 Og Samuel sa til hele Israels hus: Dersom I vender om til Herren av hele eders hjerte, så ha de fremmede guder og Astarte-billedene bort fra eder og vend eders hjerte til Herren og tjen ham alene! Så skal han fri eder av filistrenes hånd.

4 Da skilte Israels barn sig av med Ba'alene og Astarte-billedene og tjente Herren alene.

5 Og Samuel sa: La hele Israel samle sig i Mispa! Så vil jeg bede til Herren for eder.

6 Så samlet de sig i Mispa, og de øste op vann og helte det ut for Herrens åsyn*, og de fastet den dag og bekjente der: Vi har syndet mot Herren. Og Samuel dømte Israels barn i Mispa. / {* til tegn på at de i sorg over sin synd utøste sitt hjerte til Herren.}

7 Da filistrene hørte at Israels barn hadde samlet sig i Mispa, drog filistrenes høvdinger op imot Israel, og da Israels barn hørte det, var de redde for filistrene.

8 Og Israels barn sa til Samuel: Hold ikke op med å rope for oss til Herren vår Gud at han vil frelse oss av filistrenes hånd!

9 Da tok Samuel et diende lam og ofret det helt som brennoffer til Herren, og Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren svarte ham.

10 For mens Samuel ofret brennofferet, og filistrene rykket frem til strid mot Israel, da sendte Herren samme dag et sterkt tordenvær over filistrene og forferdet dem, så de blev slått av Israel.

11 Da drog Israels menn ut fra Mispa og forfulgte filistrene og hugg dem ned, like til nedenfor Bet-Kar.

12 Og Samuel tok en sten og satte den imellem Mispa og Sen; denne sten kalte han Eben-Eser* og sa: Hittil har Herren hjulpet oss. / {* hjelpe-sten.}

13 Således blev filistrene ydmyket og kom ikke mere inn i Israels land; og Herrens hånd var imot filistrene alle Samuels dager.

14 Og de byer som filistrene hadde tatt fra Israel, kom tilbake til Israel igjen, fra Ekron like til Gat, og alt land som hørte til dem, fridde Israel av filistrenes hånd, og det var fred mellem Israel og amorittene.

15 Samuel dømte Israel så lenge han levde.

16 År efter år drog han omkring til Betel og Gilgal og Mispa og dømte Israel på alle disse steder.

17 Og hver gang vendte han tilbake til Rama; for der var hans hus, og der dømte han Israel; og han bygget der et alter for Herren.