1 Tendo Samuel envelhecido, constituiu seus filhos por juízes sobre Israel.

2 Seu filho primogênito chamava-se Joel, e o segundo Abias; foram juízes em Berseba.

3 Mas seus filhos não andaram nos caminhos dele, pelo contrário se desviaram após o lucro, receberam peitas e perverteram a justiça.

4 Tendo-se congregado todos os anciãos de Israel vieram ter com Samuel a Ramá,

5 e disseram-lhe: Eis que tu estás velho, e teus filhos não andam nos teus caminhos. Constitui-nos um rei, como o têm todas as nações, para que ele nos julgue.

6 Porém esta palavra pareceu mal aos olhos de Samuel, quando disseram: Dá-nos um rei, para que nos julgue. Então Samuel orou a Jeová.

7 Disse Jeová a Samuel: Ouve a voz do povo em tudo o que eles te dizem; pois não é a ti que eles rejeitaram, mas a mim, para eu não reinar sobre eles.

8 Segundo todas as obras que têm feito desde o dia em que os fiz subir do Egito até o dia de hoje, pois me abandonaram a mim e serviram a outros deuses, assim também te fazem a ti.

9 Agora ouve a sua voz; contudo lhes declararás solenemente e lhes farás ver como se portará o rei que há de reinar sobre eles.

10 Referiu Samuel todas as palavras de Jeová ao povo que lhe havia pedido um rei,

11 e disse: Assim se portará o rei que há de reinar sobre vós: tomará vossos filhos e os porá nos seus carros e entre os seus cavaleiros, e eles correrão adiante dos seus carros;

12 e os constituirá capitães de mil e capitães de cinqüenta, e lavradores dos seus campos, e segadores das suas messes, e fabricantes das suas armas e dos seus carros.

13 Tomará vossas filhas para perfumistas, cozinheiras e padeiras.

14 Tomará o melhor dos vossos campos, e das vossas vinhas, e dos vossos olivais, e dá-los-á aos seus servos.

15 Dizimará as vossas sementes e as vossas vinhas, para dar aos seus eunucos e aos seus servos.

16 Também tomará os vossos servos e as vossas servas, e os vossos melhores mancebos, e os vossos jumentos, e os empregará no seu trabalho.

17 Dizimará também os vossos rebanhos; e vós sereis seus servos.

18 Naquele dia vós lamentareis por causa do vosso rei, que vós mesmos escolhestes; e Jeová não vos responderá naquele dia.

19 Mas o povo não quis escutar a voz de Samuel; e disseram: Não; mas queremos ter um rei sobre nós,

20 para que sejamos também como todas as nações. O nosso rei nos julgará, marchará à nossa frente e pelejará as nossas batalhas.

21 Samuel ouviu todas as palavras do povo, e as referiu aos ouvidos de Jeová.

22 Jeová disse a Samuel: Escuta a sua voz, e constitui-lhe um rei. Samuel disse aos homens de Israel: Volte cada um para a sua cidade.

1 Da Samuel blev gammel, satte han sine sønner til dommere over Israel.

2 Hans førstefødte sønn hette Joel og hans annen sønn Abia; de dømte i Be'erseba.

3 Men hans sønner vandret ikke på hans veier, men søkte bare egen vinning og tok imot gaver og bøide retten.

4 Da samlet alle Israels eldste sig og kom til Samuel i Rama.

5 Og de sa til ham: Nu er du blitt gammel, og dine sønner vandrer ikke på dine veier; så sett nu en konge over oss til å dømme oss, som alle folkene har!

6 Men det ord gjorde Samuel ondt, da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss! Og Samuel bad til Herren.

7 Da sa Herren til Samuel: Lyd folket i alt hvad de sier til dig! For det er ikke dig de har forkastet, men det er mig de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem.

8 Som de alltid har gjort fra den dag jeg førte dem op fra Egypten, til den dag idag, idet de forlot mig og tjente andre guder, således gjør de nu også mot dig.

9 Men lyd nu deres ord! Du må bare alvorlig vidne for dem og foreholde dem hvorledes han vil bære sig at den konge som kommer til å råde over dem.

10 Så sa Samuel alle Herrens ord til folket som krevde en konge av ham.

11 Han sa: Således vil han bære sig at den konge som kommer til å råde over eder: Eders sønner vil han ta og sette dem til å stelle med sin vogn og sine hester, og de skal løpe foran hans vogn,

12 Og han vil sette dem til høvdinger over tusen og høvdinger over femti og til å pløie hans akrer og høste hans avling og til å gjøre hans krigsredskaper og hans kjøretøi.

13 Eders døtre vil han ta og sette til å lage salver og til å koke og bake for ham.

14 Eders beste jorder og vingårder og oljehaver vil han ta og gi sine tjenere.

15 Og av eders akrer og eders vingårder vil han ta tiende og gi sine hoffmenn og sine tjenere.

16 Eders træler og eders trælkvinner og eders beste unge menn og eders asener vil han ta og bruke til sitt arbeid.

17 Av eders småfe vil han ta tiende, og I selv skal være hans træler.

18 Da skal I en dag rope til Herren for den konges skyld som I har kåret eder; men den dag skal Herren ikke svare eder.

19 Men folket vilde ikke høre på Samuel, de sa: Nei, vi vil ha en konge over oss.

20 Vi vil være som alle de andre folk; vår konge skal dømme oss, og han skal dra ut foran oss og føre våre kriger.

21 Da Samuel hadde hørt alle folkets ord, bar han dem frem for Herren.

22 Og Herren sa til Samuel: Lyd deres ord og sett en konge over dem! Så sa Samuel til Israels menn: Gå hjem hver til sin by!