1 Acaz tinha vinte anos quando começou a reinar, e reinou dezesseis anos em Jerusalém. Não fez o que era reto aos olhos de Jeová, como Davi, seu pai,

2 mas andou pelos caminhos dos reis de Israel, e até fez imagens fundidas para os Baalins.

3 Também queimou incenso no vale do filho de Hinom, e queimou seus filhos no fogo, conforme as abominações das nações, a quem Jeová desapossou de diante dos filhos de Israel.

4 Sacrificava, e queimava incenso nos altos, e nos outeiros, e debaixo de toda a árvore frondosa.

5 Pelo que Jeová, seu Deus, o entregou nas mãos do rei da Síria. Feriram-no, e tomaram-lhe uma grande multidão de cativos, que levaram para Damasco. Foi também entregue nas mãos do rei de Israel, que lhe infligiu grande derrota.

6 Pois Peca, filho de Remalias, matou em Judá num só dia cento e vinte mil homens, todos homens valentes; porque tinham abandonado a Jeová, Deus de seus pais.

7 Zicri, homem poderoso de Efraim, matou a Maaséias, filho do rei, a Azricão mordomo-mor e a Elcana, o segundo depois do rei.

8 Os filhos de Israel levaram cativos de seus irmãos duzentos mil: mulheres, filhos e filhas, e deles tiraram muitos despojos, e os levaram para Samaria.

9 Mas estava ali um profeta de Jeová, cujo nome era Obede, o qual, saindo ao encontro do exército que vinha para Samaria, lhes disse: Porque Jeová, Deus de vossos pais, estava irado contra Judá, por isso vô-los entregou às mãos, e vós os matastes com uma raiva que chegou até o céu.

10 Agora vós pensais em sujeitar os filhos de Judá e de Jerusalém para vos serem escravos e escravas; porém não há entre vós, sim entre vós, transgressores contra Jeová vosso Deus?

11 Agora ouvi-me, e tornai a enviar os cativos que fizestes entre vossos irmãos; porque o ardor da ira de Jeová está sobre vós.

12 Então alguns dos cabeças dos filhos de Efraim, a saber, Azarias, filho de Joanã, Berequias, filho de Mesilemote, Jeizquias, filho de Salum, e Amasa, filho de Hadlai, se levantaram contra os que voltavam da guerra,

13 e lhes disseram: Não fareis entrar aqui os cativos; porque a vossa intenção é fazer-nos culpados diante de Jeová, aumentando os nossos pecados e a nossa culpa. A nossa culpa já é grande, e o ardor da ira de Jeová está sobre nós.

14 Os homens armados deixaram os cativos e os despojos diante dos príncipes e de toda a congregação.

15 Os homens, acima mencionados, levantaram-se e tomaram os cativos, e do despojo vestiram a todos os que estavam nus, e proveram-nos de vestidos e de calçados e deram-lhes de comer e de beber, e ungiram-nos e fizeram montar em jumentos a todos que estavam fracos, e levaram-nos a Jericó, cidade das palmeiras, a seus irmãos. Depois voltaram para Samaria.

16 Nesse tempo o rei Acaz mandou pedir socorro aos reis da Assíria.

17 Pois de novo os edomitas tinham vindo, ferido a Judá e levado cativos.

18 Também os filisteus tinham invadido as cidades da Sefelá e do Neguebe de Judá, e tinham tomado a Bete-Semes, a Aijalom, a Gederote, e a Socó com suas aldeias, a Timna com suas aldeias, e a Ginzo com suas aldeias; e ali habitaram.

19 Jeová humilhou a Judá por causa de Acaz, rei de Israel, porque este se houve desregradamente em Judá e cometeu muitíssimas transgressões contra Jeová.

20 Tiglate-Pilneser, rei da Assíria, veio a ele, mas o afligiu e não o corroborou.

21 Porque Acaz tomou despojos da casa de Jeová, e da casa do rei e dos príncipes, e os deu ao rei da Assíria; porém isso não lhe serviu de nada.

22 No tempo da sua angústia cometeu ainda maiores transgressões contra Jeová, este mesmo rei Acaz.

23 Pois ofereceu sacrifícios aos deuses de Damasco, que o feriram, e disse: Porque os deuses dos reis da Síria os ajudam, portanto lhes oferecerei sacrifícios, para que me ajudem a mim. Porém eles foram a ruína dele e de todo o Israel.

24 Acaz ajuntou os vasos da casa de Deus, fê-los em pedaços, e fechou as portas da casa de Jeová; e fez para si altares em todos os cantos de Jerusalém.

25 Em cada uma das cidades de Judá fez altos para queimar incenso a outros deuses, e provocou a ira de Jeová, Deus de seus pais.

26 Ora o resto dos seus atos, e todos os seus caminhos, tanto os primeiros como os últimos, estão escritos no livro dos reis de Judá e de Israel.

27 Adormeceu Acaz com seus pais, e sepultaram-no na cidade, em Jerusalém; pois não o puseram no sepulcro dos reis de Israel. Em lugar dele reinou seu filho Ezequias.

1 Akas var tyve år gammel da han blev konge, og regjerte seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke hvad rett var i Herrens øine, som hans far David,

2 men vandret på Israels kongers veier og gjorde endog støpte billeder for Ba'alene.

3 Han brente røkelse i Hinnoms sønns dal og lot sine sønner gå igjennem ilden efter de vederstyggelige skikker hos de folk som Herren hadde drevet bort for Israels barn,

4 og han ofret og brente røkelse på haugene og bakkene og under hvert grønt tre.

5 Så gav Herren hans Gud ham i syrerkongens hånd, og de slo ham og førte mange av hans folk bort som fanger til Damaskus. Han blev også gitt i Israels konges hånd, som vant en stor seier over ham.

6 Pekah, Remaljas sønn, drepte på en dag hundre og tyve tusen mann i Juda, alle sammen djerve menn, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.

7 Og Sikri, en stor stridsmann fra Efra'im, drepte kongesønnen Ma'aseja og slottshøvdingen Asrikam og Elkana, som var den næste efter kongen.

8 Israels barn førte bort med sig to hundre tusen fanger fra sine brødre - deres hustruer, sønner og døtre; de tok også meget hærfang blandt dem og førte det til Samaria.

9 Der var det en Herrens profet som hette Oded; han gikk ut imot hæren da den kom til Samaria, og sa til dem: Hør, Herren, eders fedres Gud, har i sin harme over Juda gitt dem i eders hånd, men I har hugget ned iblandt dem med slik vrede at det er nådd like til himmelen.

10 Og nu tenker I på å tvinge Judas og Jerusalems barn til å være træler og trælkvinner for eder; har I ikke selv skyld nok på eder for Herren eders Gud?

11 Så hør nu på mig og send fangene tilbake som I har bortført fra eders brødre! For Herrens brennende vrede er over eder.

12 Da var det nogen menn blandt overhodene for Efra'ims barn som trådte frem for dem som kom fra krigen - det var Asarja, Johanans sønn, Berekja, Mesillemots sønn, og Hiskias, Sallums sønn, og Amasa, Hadlais sønn -

13 og de sa til dem: I skal ikke føre fangene her inn; I tenker vel på å øke våre synder og vår brøde og således riktig føre skyld over oss for Herren; men vår skyld er alt stor nok, og der er brennende vrede over Israel.

14 Da gav krigsfolket fra sig fangene og hærfanget for høvdingenes og hele folkemengdens øine.

15 Og de menn som nettop er nevnt, kom og tok fangene og klædde alle som var nakne iblandt dem, med klær som de tok av hærfanget; de gav dem både klær og sko, både mat og drikke, og salvet dem, og alle de skrøpelige iblandt dem satte de op på asener og førte dem til Jeriko, Palmestaden, til deres brødre; så vendte de selv hjem igjen til Samaria.

16 På denne tid sendte kong Akas bud til kongene i Assyria og bad dem om hjelp.

17 For også edomittene kom og slo Juda og førte bort fanger,

18 og filistrene falt inn i byene i Juda, både i lavlandet og i sydlandet, og inntok Bet-Semes og Ajalon og Gederot, likeledes Soko med tilhørende småbyer og Timna med tilhørende småbyer og Gimso med tilhørende småbyer og bosatte sig der.

19 For Herren vilde ydmyke Juda for Israels konge Akas' skyld, fordi han hadde forført Juda til tuktløshet og båret sig så troløst at mot Herren.

20 Så kom kongen i Assyria Tilgat-Pilneser mot ham og fór fiendtlig frem mot ham istedenfor å støtte ham.

21 For enda Akas plyndret Herrens hus og kongens hus og høvdingene og gav det til Assyrias konge, så hjalp det ham ikke.

22 Og på den tid han var stedt i nød, bar han sig ennu mere troløst at mot Herren - han, kong Akas;

23 han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og sa: Siden syrerkongenes guder har hjulpet dem, så vil jeg ofre til dem, forat de skal hjelpe mig. Men de blev til fall for ham og for hele Israel.

24 Akas samlet også karene i Guds hus og brøt gullet av dem og stengte dørene til Herrens hus og gjorde sig alter ved hvert hjørne i Jerusalem.

25 Og i hver eneste by i Juda gjorde han hauger til å brenne røkelse på for fremmede guder og vakte således harme hos Herren, sine fedres Gud.

26 Hvad som ellers er å fortelle om ham og om alt det han tok sig fore, både i sine første og i sine senere dager, det er opskrevet i boken om Judas og Israels konger.

27 Og Akas la sig til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i staden - i Jerusalem, men de vilde ikke legge ham i Israels kongers graver. Og hans sønn Esekias blev konge i hans sted.