1 Josafá, rei de Judá, voltou em paz para sua casa em Jerusalém.

2 Jeú, filho de Hanani, o vidente, saiu-lhe ao encontro, e disse ao rei Josafá: Deves tu socorrer aos iníquos e amar os que aborrecem a Jeová? por isso veio sobre ti grande ira da parte de Jeová.

3 Contudo em ti se acharam boas coisas, porque tiraste para fora da terra as Aserotes, e dispusestes o teu coração a buscar a Deus.

4 Habitou Josafá em Jerusalém; tornou a passar pelo povo desde Berseba até a região montanhosa de Efraim, e fez que ele tornasse a Jeová, Deus de seus pais.

5 Estabeleceu juízes em todas as cidades fortificadas de Judá, de cidade em cidade.

6 Disse aos juízes: Vede o que fazeis; pois não julgais da parte do homem, mas da parte de Jeová. Em julgardes ele está convosco.

7 Agora seja o temor de Jeová sobre vós; tomai cuidado e fazei-o, porque não há em Jeová nosso Deus, iniqüidade, nem acepção de pessoas, nem aceitação de dádivas.

8 Também estabeleceu Josafá em Jerusalém alguns dos levitas e dos sacerdotes e dos cabeças das famílias de Israel para julgarem da parte de Jeová e para decidirem as controvérsias. E voltaram para Jerusalém.

9 Ordenou-lhes, dizendo: Assim procedereis no temor de Jeová, com fidelidade e com um coração perfeito.

10 Todas as vezes que vos submeterem alguma controvérsia de vossos irmãos que habitam nas cidades, entre sangue e sangue, entre lei e mandamento, estatutos e juízos, admoestá-los-eis, para que não sejam culpados para com Jeová, e deste modo venha a ira sobre vós e sobre vossos irmãos. Fazei isso, e não sereis culpados.

11 Eis que o sumo sacerdote Amarias está sobre vós em todos os negócios de Jeová; e Zebadias, filho de Ismael, príncipe da casa de Judá, em todos os negócios do rei. Também os levitas serão oficiais diante de vós. Procedei corajosamente, e seja Jeová com os bons.

1 Men Judas konge Josafat vendte uskadd hjem igjen til Jerusalem.

2 Da gikk seeren Jehu, Hananis sønn, ut imot ham, og han sa til kong Josafat: Skal en hjelpe den ugudelige, og skal du elske dem som hater Herren? For dette hviler det vrede over dig fra Herren.

3 Dog er det også funnet noget godt hos dig; for du har utryddet Astarte-billedene av landet og vendt ditt hjerte til å søke Gud.

4 Josafat blev nu en tid i Jerusalem, men siden drog han atter ut iblandt folket, fra Be'erseba like til Efra'im-fjellene, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud.

5 Og han innsatte dommere i landet, i hver av de faste byer i Juda.

6 Og han sa til dommerne: Akt vel på hvad I gjør! For I dømmer ikke for mennesker, men for Herren, og han er hos eder så ofte I dømmer.

7 Så la nu Herrens frykt være over eder, vær varsomme i hvad I gjør! For hos Herren vår Gud finnes det ingen urett, og han gjør ikke forskjell på folk og tar ikke imot gaver.

8 Også i Jerusalem innsatte Josafat nogen av levittene og prestene og av Israels familiehoder til å dømme i Herrens saker og i rettstretter, for de* var vendt tilbake til Jerusalem. / {* Josafat og de som hadde draget ut med ham, 2KR 19, 4.}

9 Og han bød dem og sa: Således skal I gjøre i Herrens frykt, med troskap og med udelt hjerte:

10 Hver gang det blir lagt frem for eder en rettssak av eders brødre, som bor rundt om i sine byer - enten det nu gjelder en drapssak eller lov og bud, vedtekter og forskrifter - da skal I advare dem, så de ikke synder mot Herren, og det kommer vrede over eder og eders brødre; således skal I gjøre, ellers kommer I til å dra skyld over eder.

11 I alle Herrens saker skal ypperstepresten Amarja være eders formann, og i alle kongens saker Sebadja, Ismaels sønn, fyrsten for Judas hus, og levittene skal være tilsynsmenn under eder. Vær nu frimodige og gjør dette, og Herren være med den som gjør hvad rett er!