1 Então o povo da terra tomou a Joacaz, filho de Josias, e o constituíram rei de Jerusalém em lugar de seu pai.

2 Tinha Joacaz vinte e três anos quando começou a reinar, e reinou três meses em Jerusalém.

3 O rei do Egito o depôs em Jerusalém, e condenou a terra a pagar cem talentos de prata e um talento de ouro.

4 O rei do Egito constituiu a Eliaquim, irmão de Joacaz, rei sobre Judá e sobre Jerusalém, e mudou-lhe o nome em Jeoaquim. Neco temeu a Joacaz, irmão dele, e levou-o para o Egito.

5 Jeoaquim tinha vinte e cinco anos quando começou a reinar, e reinou onze anos em Jerusalém. Fez o mal à vista de Jeová, seu Deus.

6 Contra ele subiu Nabucodonozor, rei da Babilônia, e o amarrou com cadeias, a fim de o levar para Babilônia.

7 Nabucodonozor também levou vasos da casa de Jeová para Babilônia, e pô-los no seu templo em Babilônia.

8 Ora o resto dos atos de Jeoaquim, e as abominações que ele cometeu, e o que se achou nele, estão escritos no livro dos reis de Israel e de Judá. Em lugar dele reinou seu filho Joaquim.

9 Tinha Joaquim oito anos quando começou a reinar, e reinou três meses e dez dias em Jerusalém. Fez o mal à vista de Jeová.

10 Decorrido o ano, enviou o rei Nabucodonozor e mandou trazê-lo a Babilônia, juntamente com os vasos da casa de Jeová, e constituiu a Zedequias, irmão de Joaquim, rei sobre Judá e sobre Jerusalém.

11 Zedequias tinha vinte e um anos quando começou a reinar, e reinou onze anos em Jerusalém.

12 Fez o mal à vista de Jeová, seu Deus; não se humilhou diante do profeta Jeremias, que lhe falava da parte de Jeová.

13 Rebelou-se também contra o rei Nabucodonozor, que o tinha ajuramentado por Deus. Fez rija a sua cerviz e endureceu o seu coração, para não voltar para Jeová, seu Deus.

14 Além disso todos os principais dos sacerdotes, e o povo, transgrediram muitíssimo segundo todas as abominações das nações; e profanaram a casa que Jeová tinha santificado em Jerusalém.

15 Jeová, Deus de seus pais, falou-lhes por meio dos seus mensageiros, levantando-se cedo para lhes falar; porque teve compaixão do seu povo e da sua morada.

16 Eles, porém, zombavam dos mensageiros de Deus, e desprezavam as suas palavras, e mofavam dos seus profetas, até que o furor de Jeová se levantou contra o seu povo, e não houve remédio algum.

17 Por isso fez vir sobre eles o rei dos caldeus, que matou os seus mancebos à espada, na casa do seu santuário, e não teve compaixão nem do moço nem da donzela, nem do velho nem do decrépito; entregou-lhos todos nas mãos.

18 Todos os vasos da casa de Deus, assim grandes como pequenos, e os tesouros da casa de Jeová e os tesouros do rei e dos seus príncipes: tudo ele levou para Babilônia.

19 Queimaram a casa de Deus, derribaram o muro de Jerusalém, puseram fogo a todos os seus palácios, e destruíram todos os seus vasos custosos.

20 Os que escaparam da espada, a esses levou ele para Babilônia; e tornaram-se seus servos e de seus filhos até o império do reino da Pérsia,

21 para se cumprir a palavra de Jeová por boca de Jeremias, até ter a terra gozado dos seus sábados. Pois enquanto ela jazia desolada, guardava os sábados para se completarem setenta anos.

22 Ora no primeiro ano de Ciro, rei da Pérsia, para que se cumprisse a palavra de Jeová por boca de Jeremias, moveu Jeová o espírito de Ciro, rei da Pérsia, para fazer por todo o reino de viva voz e por escrito este pregão:

23 Assim diz Ciro, rei da Pérsia: Jeová, Deus do céu, deu-me todos os reinos da terra, e encarregou-me de lhe edificar uma casa em Jerusalém de Judá. Quem entre vós é do seu povo, seja com ele Jeová, seu Deus, e suba.

1 Landets folk tok og gjorde Joakas, Josias' sønn, til konge i hans fars sted i Jerusalem.

2 Joakas var tre og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte tre måneder i Jerusalem.

3 Men kongen i Egypten avsatte ham, så han ikke lenger var konge i Jerusalem, og lot landet bøte hundre talenter sølv og en talent gull.

4 Så gjorde kongen i Egypten Neko hans bror Eljakim til konge over Juda og Jerusalem og forandret hans navn til Jojakim, men hans bror Joakas tok han med sig og førte ham til Egypten.

5 Jojakim var fem og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Han gjorde hvad ondt var i Herrens, hans Guds øine.

6 Kongen i Babel Nebukadnesar drog op mot ham og lot ham binde med to kobberlenker for å føre ham til Babel.

7 Nebukadnesar førte også en del av karene i Herrens hus til Babel og satte dem i sitt tempel i Babel.

8 Hvad som ellers er å fortelle om Jojakim og om de vederstyggelige ting han gjorde sig skyldig i, og hvad ondt det ellers fantes hos ham, det er opskrevet i boken om Israels og Judas konger. Og hans sønn Jojakin blev konge i hans sted.

9 Jojakin var atten år gammel da han blev konge, og han regjerte tre måneder og ti dager i Jerusalem. Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine.

10 Ved årsskiftet sendte kong Nebukadnesar krigsfolk avsted og lot ham føre til Babel, og med ham de kostbare kar i Herrens hus, og han gjorde hans bror* Sedekias til konge over Juda og Jerusalem. / {* farbror, 2KG 24, 17.}

11 Sedekias var en og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem.

12 Han gjorde hvad ondt var i Herrens, hans Guds øine; han ydmyket sig ikke for profeten Jeremias, hvis ord kom fra Herrens munn.

13 Han gjorde også oprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge sig troskap ved Gud; han var hårdnakket og forherdet sitt hjerte, så han ikke vendte om til Herren, Israels Gud.

14 Også alle prestenes og folkets høvdinger forsyndet sig storlig og fulgte alle hedningefolkenes vederstyggelige skikker, og de gjorde Herrens hus urent, det som han hadde helliget i Jerusalem.

15 Herren, deres fedres Gud, sendte sine ord til dem ved sine sendebud tidlig og sent; for han ynkedes over sitt folk og over sin bolig.

16 Men de spottet Guds sendebud og foraktet hans ord og hånte hans profeter, inntil Herrens vrede mot sitt folk blev så sterk at det ikke lenger var nogen lægedom.

17 Da lot han kaldeernes konge dra op mot dem, og han drepte deres unge menn med sverdet i deres hellige hus og sparte hverken unggutter eller jomfruer eller gamle og gråhårede - alle gav han i hans hånd.

18 Alle karene i Guds hus, både store og små, og skattene i Herrens hus og kongens og hans høvdingers skatter - alt førte han til Babel.

19 De brente op Guds hus og rev ned Jerusalems mur; alle dets palasser brente de op med ild, og alle dets kostbare kar blev ødelagt.

20 Dem som sverdet hadde levnet, førte han som fanger til Babel, og de blev hans og hans sønners træler, til perserriket fikk makten,

21 forat Herrens ord i Jeremias' munn skulde bli opfylt - til landet hadde gjort fyldest for sine sabbatsår; alle de dager det lå øde, hadde det hvile - til sytti år var gått til ende.

22 Så var det i perserkongen Kyros' første år; da vakte Herren, forat hans ord i Jeremias' munn skulde opfylles, slike tanker i perserkongen Kyros' ånd at han lot utrope i hele sitt rike og dessuten kunngjøre ved en skrivelse:

23 Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt mig alle jordens riker, og han har pålagt mig å bygge ham et hus i Jerusalem i Juda. Er det nogen blandt eder av alt hans folk, så være Herren hans Gud med ham, og han kan dra dit!