1 Estas são as palavras da aliança que Jeová ordenou a Moisés que fizesse com os filhos de Israel na terra de Moabe, além da aliança que fizera com ele em Horebe.
2 Chamou Moisés a todo o Israel, e disse-lhes: Vós tendes visto tudo o que Jeová fez diante de vós na terra do Egito a Faraó e a todos os seus servos e a toda a sua terra;
3 as grandes provas que os teus olhos viram, os milagres e aqueles grandes prodígios.
4 Mas Jeová não vos deu até hoje coração para entender, nem olhos para ver, nem ouvidos para ouvir.
5 Quarenta anos vos conduzi pelo deserto; não vos caíram de velhos os vestidos, nem o sapato do pé.
6 Não tendes comido pão, nem bebido vinho nem bebida forte; para que saibais que eu sou Jeová vosso Deus.
7 Quando viestes a este lugar, Seom, rei de Hesbom, e Ogue, rei de Basã, nos saíram ao encontro à peleja, e ferimo-los.
8 Tomamos-lhes a terra, e demo-la por herança aos rubenitas e aos gaditas e à meia tribo dos manassitas.
9 Guardai as palavras desta aliança, e cumpri-as, para que prospereis em tudo quanto fizerdes.
10 Vós estais hoje todos diante de Jeová vosso Deus; os vossos cabeças, as vossas tribos, os vossos anciãos e os vossos oficiais, a saber, todos os homens de Israel,
11 os vossos pequeninos, vossas mulheres, e o peregrino que está no meio dos vossos arraiais, desde o rachador de tua lenha até o tirador de tua água,
12 para que tu entres na aliança de Jeová teu Deus, e no seu juramento que Jeová teu Deus faz hoje contigo;
13 para que te estabeleça como povo para si, e para que te seja por Deus, como te falou e como prometeu com juramento a teus pais, a Abraão, a Isaque e a Jacó.
14 Não é tão-somente convosco que faço esta aliança e este juramento;
15 porém com aquele que está aqui hoje conosco diante de Jeová nosso Deus, e também com aquele que hoje não está aqui conosco.
16 Vós sabeis como habitamos na terra do Egito; e como passamos pelo meio das nações, pelas quais passastes;
17 vistes as suas coisas detestáveis e os seus ídolos, o pau e a pedra, a prata e o ouro, que havia entre eles.
18 Faço esta aliança para que não haja entre vós homem, ou mulher, ou família, ou tribo, cujo coração hoje se desvie de Jeová nosso Deus, a fim de servir aos deuses dessas nações; para que não haja entre vós uma raiz que produza veneno e fel,
19 e para que não aconteça que, ouvindo as palavras desta maldição, se abençoe em seu coração, dizendo: Terei paz, ainda que eu ande na obstinação do meu coração, para destruir o abeberado com o sequioso;
20 Jeová não lhe quererá perdoar, mas então fumegará a ira de Jeová e o seu zelo contra esse homem, e toda a imprecação que está escrita neste livro pousará sobre ele, e Jeová lhe apagará o nome de debaixo do céu.
21 Jeová o separará de todas as tribos de Israel, para mal, segundo todas as maldições da aliança que está escrita neste livro da lei.
22 A geração vindoura, e vossos filhos que se levantarem depois de vós, e o estrangeiro que vier de uma terra longínqua, ao verem as pragas desta terra e as enfermidades com que Jeová a terá afligido;
23 ao verem que toda a terra é enxofre e sal e abrasamento, e que não está semeada, nem produz, nem nela cresce erva alguma, à semelhança da ruína de Sodoma, Gomorra, Admá e Zeboim, que Jeová destruiu na sua ira e no seu furor, dirão;
24 sim todas as nações dirão: Por que se houve Jeová assim com esta terra? que significa o ardor desta grande ira?
25 Então se dirá: Porquanto deixaram a aliança de Jeová, Deus de seus pais, a qual fez com eles, quando os tirou da terra do Egito;
26 e se foram e serviram a outros deuses, e os adoraram, deuses que eles não conheceram, e que lhes não foram dados;
27 portanto, se acendeu a ira de Jeová contra esta terra, para trazer sobre ela toda a maldição que está escrita neste livro.
28 Jeová arrancou-os da sua terra em ira, em furor e em grande indignação, e atirou-os para outra terra, como hoje se vê.
29 As coisas escondidas pertencem a Jeová nosso Deus, mas as coisas que são reveladas nos pertencem a nós e a nossos filhos para sempre, para que observemos todas as palavras desta lei.
1 Dette er den pakts ord som Herren bød Moses å gjøre med Israels barn i Moabs land, foruten den pakt han hadde gjort med dem på Horeb.
2 Moses kalte hele Israel til sig og sa til dem: I har sett alt det Herren gjorde for eders øine i Egyptens land med Farao og alle hans tjenere og hele hans land,
3 de store plager som du så for dine øine, de store tegn og under;
4 men like til denne dag har Herren ikke gitt eder hjerte til å forstå eller øine til å se eller ører til å høre med.
5 Jeg lot eder vandre firti år i ørkenen; eders klær blev ikke utslitt, og skoen blev ikke utslitt på din fot.
6 Brød fikk I ikke å ete, og vin eller sterk drikk fikk I ikke å drikke, forat I skulde kjenne at jeg, Herren, er eders Gud.
7 Og da I kom til dette sted, drog Sihon, kongen i Hesbon, og Og, kongen i Basan, ut imot oss til strid, og vi slo dem,
8 og vi tok deres land og lot rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme få det til arv.
9 Så ta da vare på denne pakts ord og hold dem, så I farer viselig frem i alt det I gjør!
10 I står idag alle for Herrens, eders Guds åsyn, eders høvdinger, eders stammer, eders eldste og eders tilsynsmenn, hver mann i Israel,
11 eders barn, eders hustruer og den fremmede som er i din leir, både din vedhugger og din vannbærer,
12 forat du skal gå inn i pakten med Herren din Gud og i eds-sambåndet med ham, det som Herren din Gud gjør med dig idag;
13 for han vil idag gjøre dig til sitt folk, og selv vil han være din Gud, som han har tilsagt dig, og som han har tilsvoret dine fedre Abraham, Isak og Jakob.
14 Og ikke bare med eder gjør jeg denne pakt og dette eds-sambånd,
15 men både med dem som idag står her sammen med oss for Herrens, vår Guds åsyn, og med dem som ikke er her sammen med oss idag.
16 For I vet selv hvorledes vi bodde i Egyptens land, og hvorledes vi drog midt igjennem de folk som I har draget igjennem,
17 Og I så deres vederstyggelige og motbydelige avguder, de guder av tre og sten, av sølv og gull som de hadde.
18 La det ikke være hos eder nogen mann eller kvinne eller ætt eller stamme hvis hjerte idag vender sig fra Herren vår Gud, så han går bort og dyrker disse folks guder! La det ikke være hos eder nogen rot som bærer trollbær og malurt,
19 nogen som når han hører dette eds-sambånds ord, priser sig lykkelig og tenker at det skal gå ham vel om han enn følger sitt eget hårde hjerte. For da kommer det vannrike land til å gå til grunne sammen med det tørstige*. / {* d.e. alle, både de som har overflod, og de som trenger.}
20 Herren vil ikke tilgi ham; nei, da skal Herrens vrede og nidkjærhet ryke mot den mann, og alle de forbannelser som er skrevet i denne bok, skal hvile på ham, og Herren skal utslette hans navn under himmelen.
21 Herren skal skille ham ut fra alle Israels stammer til fordervelse, efter alle forbannelsene i den pakt som er skrevet i denne lovens bok.
22 Og når den kommende slekt, eders barn som vokser op efter eder, og den fremmede som kommer fra et fjernt land, ser de plager som har rammet dette land, og de sykdommer som Herren har hjemsøkt det med
23 - svovel og salt, hele dets jord opbrent, så den ikke kan tilsåes og ikke gi grøde, og ingen urt kan vokse der, en ødeleggelse som Sodomas og Gomorras, Admas og Sebo'ims, dengang Herren ødela dem i sin vrede og harme - da skal de si,
24 ja, alle folkene skal si: Hvorfor har Herren gjort således mot dette land? Hvad er dette for en svær vredes-ild?
25 Og de skal få til svar: Fordi de forlot den pakt som Herren, deres fedres Gud, gjorde med dem da han førte dem ut av Egyptens land,
26 og de gikk bort og dyrket andre guder og tilbad dem, guder som de ikke kjente, og som han ikke hadde gitt dem lov til å dyrke,
27 derfor blev Herrens vrede optendt mot dette land, så han førte over det alle de forbannelser som er skrevet i denne bok;
28 Herren rykket dem op av deres land i vrede og harme og stor forbitrelse og kastet dem bort til et fremmed land, som det kan sees på denne dag.
29 Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte er for oss og for våre barn til evig tid, forat vi skal holde alle ordene i denne lov.