1 Chamou Moisés a todo o Israel, e disse-lhes: Ouve, ó Israel, os estatutos e os juízos que eu hoje vos falo aos ouvidos, para que os aprendais e cuideis em os cumprirdes.

2 Jeová nosso Deus fez uma aliança conosco em Horebe.

3 Não com os nossos pais fez Jeová esta aliança, mas conosco, sim conosco, que somos todos nós aqui vivos este dia.

4 Face a face falou Jeová convosco no monte do meio do fogo

5 (estando eu nesse tempo entre Jeová e vós, para vos anunciar a palavra de Jeová; pois tivestes medo por causa do fogo, e não subistes o monte). Ele disse:

6 Eu sou Jeová teu Deus, que te tirei da terra do Egito, da casa de servidão.

7 Não terás outros deuses diante de mim.

8 Não farás para ti imagem de escultura, forma alguma do que há em cima no céu, ou em baixo na terra, ou nas águas debaixo da terra.

9 Não as adorarás, nem lhes darás culto; porque eu, Jeová teu Deus, sou Deus zeloso, que visito a iniqüidade dos pais nos filhos, na terceira e quarta geração daqueles que me aborrecem;

10 e que uso de misericórdia para com milhares dos que me amam e guardam os meus mandamentos.

11 Não tomarás o nome de Jeová teu Deus em vão; porque Jeová não terá por inocente ao que tomar o seu nome em vão.

12 Observa o dia de sábado, para o santificares, como Jeová teu Deus te ordenou.

13 Seis dias trabalharás, e farás tudo o que tens para fazer;

14 mas o sétimo dia é sábado para Jeová teu Deus. Nele não farás obra alguma nem tu, nem teu filho, nem tua filha, nem o teu servo, nem a tua serva, nem o teu boi, nem o teu jumento, nem animal algum teu, nem o teu estrangeiro que vive de tuas portas para dentro; a fim de que descanse teu servo e tua serva bem como tu.

15 Lembrar-te-ás que foste servo na terra do Egito, e que de lá te tirou Jeová teu Deus com mão poderosa e com braço estendido; portanto Jeová teu Deus te ordenou que observasses o dia de sábado.

16 Honrarás a teu pai e a tua mãe como Jeová teu Deus te ordenou, para que se prolonguem os teus dias, e para que te vá bem na terra que Jeová teu Deus te dá.

17 Não matarás.

18 Não adulterarás.

19 Não furtarás.

20 Não dirás testemunho falso contra o teu próximo.

21 Não cobiçarás a mulher do teu próximo; não desejarás a casa do teu próximo, nem o seu campo, nem o seu servo, nem a sua serva, nem o seu boi, nem o seu jumento, nem coisa alguma que lhe pertença.

22 Estas palavras falou Jeová a toda a vossa assembléia no monte do meio do fogo, da nuvem, e da escuridade, com grande voz; e nada mais acrescentou. Tendo-as escrito em duas tábuas de pedra, deu-mas a mim.

23 Quando ouvistes a voz do meio das trevas, enquanto ardia o monte em fogo, viestes ter comigo, a saber, todos os cabeças das vossas tribos, e os vossos anciãos;

24 e dissestes: Eis que Jeová nosso Deus nos fez ver a sua glória e a sua grandeza, e ouvimos a sua voz do meio do fogo; hoje vimos que Deus fala com o homem, e este continua a viver.

25 Agora, pois, porque havemos de morrer? Este grande fogo nos consumirá; se nós tornarmos a ouvir a voz de Jeová nosso Deus, morreremos.

26 Pois quem há de toda a carne, que tenha ouvido a voz do Deus vivente falar do meio do fogo, como nós a ouvimos, e tenha continuado a viver?

27 Tu chega-te mais, e ouve tudo o que Jeová nosso Deus disser; tu nos falarás tudo o que Jeová nosso Deus te falar a ti, e ouvindo-o, o cumpriremos.

28 Ouviu Jeová a voz das vossas palavras, quando me faláveis a mim, e disse-me Jeová: Eu ouvi a voz das palavras deste povo, que eles falaram: falaram bem em tudo quanto disseram.

29 Quem dera que eles tivessem tal coração, que me temessem, e guardassem em todo o tempo todos os meus mandamentos, para que lhes fosse bem a eles, e a seus filhos para sempre.

30 Vai dizer-lhes: Voltai para as vossas tendas.

31 Tu, porém, fica-te aqui comigo, e te direi o mandamento todo, e os estatutos e os juízos, que lhes ensinarás, para que os cumpram na terra que lhes estou dando a fim de a possuírem.

32 Cuidareis em fazerdes como Jeová vosso Deus vos ordenou; não vos desviareis nem para a direita nem para a esquerda.

33 Andareis em todo o caminho que Jeová vosso Deus vos ordenou, para que vivais, e que vos suceda bem, e para que se prolonguem os vossos dias na terra que haveis de possuir.

1 Og Moses kalte hele Israel til sig og sa til dem: Hør, Israel, de lover og de bud som jeg taler for eders ører idag, og lær dem og ta vare på dem så I holder dem!

2 Herren vår Gud gjorde en pakt med oss på Horeb.

3 Ikke med våre fedre gjorde Herren denne pakt, men med oss, vi som er her, alle vi som er i live idag.

4 Åsyn til åsyn talte Herren med eder på fjellet midt ut av ilden.

5 Jeg stod dengang mellem Herren og eder for å kunngjøre eder Herrens ord, for I var redde for ilden og gikk ikke op på fjellet. Og han sa:

6 Jeg er Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset.

7 Du skal ikke ha andre guder foruten mig.

8 Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede, nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden.

9 Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerning på barn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd, på dem som hater mig,

10 og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker mig og holder mine bud.

11 Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn; for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.

12 Ta hviledagen i akt så du holder den hellig, således som Herren din Gud har befalt dig!

13 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning.

14 Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter eller din tjener eller din tjenestepike eller din okse eller ditt asen eller noget av dine dyr eller den fremmede som er hos dig innen dine porter, forat din tjener og din tjenestepike kan få hvile likesom du.

15 For du skal komme i hu at du selv var tjener i Egyptens land, og at Herren din Gud førte dig ut derfra med sterk hånd og utrakt arm; derfor har Herren din Gud befalt dig å holde sabbatsdagen.

16 Hedre din far og din mor, således som Herren din Gud har befalt dig, så dine dager må bli mange, og det må gå dig vel i det land Herren din Gud gir dig.

17 Du skal ikke slå ihjel.

18 Og du skal ikke drive hor.

19 Og du skal ikke stjele.

20 Og du skal ikke si falskt vidnesbyrd mot din næste.

21 Og du skal ikke begjære din næstes hustru. Og du skal ikke begjære din næstes hus, hans jord eller hans tjener eller hans tjenestepike, hans okse eller hans asen eller noget som hører din næste til.

22 Disse ord talte Herren på fjellet med høi røst til hele eders menighet midt ut av ilden, skyen og mørket og la intet til, og han skrev dem på to stentavler og gav mig dem.

23 Men da I hørte røsten midt ut av mørket, mens fjellet stod i brennende lue, da kom I til mig, alle overhodene for eders stammer og eders eldste,

24 og I sa: Se, Herren vår Gud har latt oss skue sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden; på denne dag har vi sett at Gud kan tale med et menneske, og det allikevel blir i live.

25 Hvorfor skal vi da dø? For denne store ild vil fortære oss; dersom vi ennu lenger skal høre Herrens, vår Guds røst, må vi dø.

26 For hvem er der på hele jorden som har hørt den levende Guds røst tale midt ut av ilden som vi, og allikevel er blitt i live?

27 Gå du nær til og hør alt det Herren vår Gud sier, så kan du tale til oss alt det Herren vår Gud taler til dig, og vi vil høre på det og gjøre efter det.

28 Og Herren hørte eders ord da I talte til mig, og Herren sa til mig: Jeg har hørt de ord som dette folk har talt til dig; de har talt vel i alt de har sagt.

29 Måtte de bare alle dager ha det samme hjertelag til å frykte mig og ta vare på alle mine bud, så det kan gå dem og deres barn vel til evig tid!

30 Gå og si til dem: Vend tilbake til eders telter!

31 Men stå du her hos mig, så vil jeg tale til dig alle de bud og lover og forskrifter som du skal lære dem, og som de skal leve efter i det land jeg gir dem til eie.

32 Så akt nu på det som Herren eders Gud har befalt eder, og gjør efter det! I skal ikke vike av, hverken til høire eller til venstre.

33 På hele den vei Herren eders Gud har befalt eder, skal I vandre, så I må leve, og det må gå eder vel, og eders dager bli mange i det land I skal ta i eie.