1 Mas digo que o herdeiro, enquanto menino, em nada difere de um escravo, embora seja senhor de tudo;

2 mas está debaixo de tutores e curadores, até o tempo designado por seu pai.

3 Assim também nós, quando éramos meninos, estávamos guardados em escravidão debaixo dos rudimentos do mundo;

4 mas quando veio o cumprimento do tempo, enviou Deus a seu Filho, nascido de mulher, nascido debaixo da Lei,

5 a fim de resgatar os que estavam debaixo da Lei, para que recebêssemos a adoção de filhos.

6 Porque sois filhos, Deus enviou aos nossos corações o Espírito de seu Filho, que clama: Aba, pai.

7 Assim não és mais escravo, porém filho: mas se filho, também herdeiro por Deus.

8 Porém naquele tempo não conhecendo a Deus, vos fizestes escravos dos que por natureza não são deuses;

9 mas agora conhecendo a Deus, ou antes sendo conhecidos por Deus, como estais voltando outra vez aos rudimentos fracos e pobres, aos quais vos quereis ainda de novo escravizar?

10 Guardais dias e meses e tempos e anos.

11 Temo-me de vós não tenha eu trabalhado para vós em vão.

12 Rogo-vos, irmãos, que vos torneis como eu, porque eu também me tenho tornado como vós. Nenhum mal me fizestes;

13 mas vós sabeis que por causa duma enfermidade da carne vos preguei o Evangelho a primeira vez,

14 e aquilo que era para vós uma tentação em minha carne, não o desprezastes nem o repelistes, mas me recebestes como anjo de Deus, até como Cristo Jesus.

15 Onde está, então, aquela vossa satisfação? Pois vos dou testemunho de que, se possível fora, teríeis arrancado os vossos olhos e mos teríeis dado.

16 Tenho-me, pois, tornado vosso inimigo, porque vos disse a verdade?

17 Eles vos procuram zelosamente não com bons motivos, mas querem vos excluir, para que zelosamente os procureis a eles.

18 No que é bom, é bom serdes sempre procurados, e não só quando estou presente convosco,

19 filhinhos meus, por quem de novo sinto as dores de parto até que Cristo seja formado em vós;

20 quem me dera estar presente convosco agora e mudar de tom; porque estou perplexo acerca de vós.

21 Dizei-me vós os que quereis estar debaixo da Lei, não ouvis a Lei?

22 Pois está escrito que Abraão teve dois filhos, um da mulher escrava e o outro da livre.

23 Mas o da escrava nasceu segundo a carne, porém o da livre por meio da promessa.

24 As quais coisas são uma alegoria: pois estas mulheres são duas alianças, uma, na verdade, do monte Sinai, que dá à luz filhos para a escravidão, e que é Agar.

25 Ora esta Agar é o monte Sinai na Arábia, e corresponde a Jerusalém atual, pois está em escravidão com seus filhos.

26 Mas a Jerusalém que é lá de cima, é livre, a qual é nossa mãe,

27 pois está escrito: Regozija-te, ó estéril, que não dás à luz, Esforça-te e clama, tu que não estás de parto; Porque mais são os filhos da desolada, que os daquela que tem marido.

28 Vós, irmãos, sois, como Isaque, filhos da promessa.

29 Mas como então o que nasceu segundo a carne, perseguia ao que nasceu segundo o Espírito, assim também é agora.

30 Que diz, porém, a Escritura? Lança fora a escrava e a seu filho, porque o filho da escrava não será herdeiro com o filho da livre.

31 Por isso irmãos, não somos filhos da escrava, mas da livre.

1 Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellem ham og en træl, enda han er herre over alt sammen;

2 men han er under formyndere og husholdere inntil den tid som hans far forut har fastsatt.

3 Således var også vi, dengang vi var barn, trælbundet under verdens barnelærdom;

4 men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,

5 forat han skulde kjøpe dem fri som var under loven, forat vi skulde få barnekår.

6 Og fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Fader!

7 Så er du da ikke lenger træl, men sønn; men er du sønn, da er du og arving ved Gud.

8 Men dengang da I ikke kjente Gud, trælet I under de guder som i virkeligheten ikke er guder;

9 men nu, da I kjenner Gud, ja det som mere er, er kjent av Gud, hvorledes kan I da vende om igjen til den skrøpelige og fattige barnelærdom? vil I da på ny igjen træle under den?

10 I tar vare på dager og måneder og tider og år;

11 jeg frykter for eder at jeg kanskje forgjeves har gjort mig møie med eder.

12 Vær som jeg! for jeg er jo som I. Brødre! jeg ber eder. I har ingen urett gjort mig;

13 men I vet at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød at jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for eder;

14 og til tross for den fristelse som voldtes eder ved mitt kjød, ringeaktet og avskydde I mig ikke. I tok imot mig som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus.

15 Hvor I dengang priste eder salige! for jeg gir eder det vidnesbyrd at hadde det vært mulig, så hadde I revet eders øine ut og gitt mig dem.

16 Så er jeg da blitt eders fiende ved å si eder sannheten!

17 De legger sig efter eder med en iver som ikke er god; men de vil stenge eder ute, forat I skal være ivrige for dem.

18 Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos eder.

19 Mine barn, som jeg atter føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i eder!

20 Jeg skulde ønske å være til stede hos eder nu og omskifte min røst; for jeg er rådvill med eder.

21 Si mig, I som vil være under loven: Hører I ikke loven?

22 Det er jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trælkvinnen og én med den frie kvinne;

23 men trælkvinnens sønn er født efter kjødet, den frie kvinnes derimot ifølge løftet.

24 I dette ligger en dypere mening under; for disse kvinner er to pakter, den ene fra berget Sinai, og den føder barn til trældom; dette er Hagar.

25 For Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nu er; for det er i trældom med sine barn.

26 Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor;

27 for det er skrevet: Vær glad, du ufruktbare, du som ikke føder! bryt ut og rop, du som ikke har veer! for den enslige kvinnes barn er mange flere enn hennes som har mannen.

28 Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak.

29 Men likesom dengang han som var født efter kjødet, forfulgte ham som var født efter Ånden, således og nu.

30 Men hvad sier Skriften? Driv ut trælkvinnen og hennes sønn! for trælkvinnens sønn skal ingenlunde arve med den frie kvinnes sønn.

31 Derfor, brødre, er vi ikke trælkvinnens barn, men den frie kvinnes.