1 Paulo, apóstolo (não da parte dos homens, nem por algum homem, mas por Jesus Cristo, e por Deus Pai, que o ressuscitou dentre os mortos),

2 e todos os irmãos que estão comigo, às igrejas da Galácia:

3 Graça a vós e paz da parte de Deus nosso Pai e da do Senhor Jesus Cristo,

4 que se deu a si mesmo por nossos pecados, para nos livrar do presente mundo perverso, conforme a vontade de nosso Deus e Pai,

5 a quem seja dada glória pelos séculos dos séculos. Amém.

6 Admiro-me de que tão depressa estais passando daquele que vos chamou pela graça de Cristo, para um evangelho diferente,

7 o qual não é outro; senão que há alguns que vos perturbam e querem perverter o Evangelho de Cristo.

8 Mas ainda que nós, ou um anjo do céu vos pregasse um Evangelho além do que vos pregamos, seja anátema.

9 Como antes temos dito, assim digo agora de novo, se alguém vos pregar um evangelho além do que recebestes, seja anátema.

10 Pois procuro eu agora o favor dos homens ou de Deus? ou busco agradar aos homens? se ainda buscasse agradar aos homens, não seria servo de Cristo.

11 Declaro-vos, irmãos, que o Evangelho que foi pregado por mim, não é segundo o homem;

12 pois eu nem o recebi, nem o aprendi de homem algum, mas sim mediante a revelação de Jesus Cristo.

13 Ouvistes falar do meu modo de viver no judaísmo em outro tempo, de como perseguia excessivamente a igreja de Deus e a assolava,

14 e adiantava-me no judaísmo mais que muitos da mesma idade na minha nação, sendo extremamente zeloso das tradições de meus pais.

15 Mas quando aprouve a Deus, que me separou desde o ventre de minha mãe e me chamou pela sua graça,

16 revelar seu Filho em mim, para que eu o pregasse entre os gentios; imediatamente não consultei carne e sangue,

17 nem fui a Jerusalém para os que eram apóstolos antes de mim, mas parti para a Arábia, e outra vez voltei a Damasco.

18 Então depois de três anos subi a Jerusalém para visitar a Cefas, e com ele me demorei quinze dias;

19 mas dos apóstolos não vi a nenhum, senão a Tiago, irmão do Senhor.

20 Acerca das coisas que vos escrevo, eis que perante Deus afirmo que não minto.

21 Depois fui para as regiões da Síria e da Cilícia.

22 Era, porém, pessoalmente desconhecido às igrejas da Judéia, que estavam em Cristo.

23 Somente ouviram dizer: Aquele que dantes nos perseguia, agora prega a fé que outrora combatia;

24 e glorificavam a Deus a respeito de mim.

1 Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved noget menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som opvakte ham fra de døde,

2 og alle de brødre som er hos mig - til menighetene i Galatia:

3 Nåde være med eder og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,

4 han som gav sig selv for våre synder for å fri oss ut av den nærværende onde verden efter vår Guds og Faders vilje;

5 ham være æren i all evighet! Amen.

6 Jeg undrer mig over at I så snart vender eder bort fra ham som kalte eder ved Kristi nåde, til et annet evangelium,

7 skjønt der ikke er noget annet; det er bare nogen som forvirrer eder og vil forvrenge Kristi evangelium.

8 Men selv om vi eller en engel fra himmelen forkynner eder et annet evangelium enn det som vi har forkynt eder, han være forbannet!

9 Som vi før har sagt, så sier jeg og nu igjen: Om nogen forkynner eder et annet evangelium enn det som I har mottatt, han være forbannet!

10 Taler jeg nu mennesker til vilje, eller Gud? eller søker jeg å tekkes mennesker? Søkte jeg ennu å tekkes mennesker, da var jeg ikke Kristi tjener.

11 Jeg kunngjør eder, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av mig, ikke er menneske-verk;

12 for heller ikke jeg har mottatt det eller lært det av noget menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring.

13 I har jo hørt hvorledes jeg fordum levde som jøde, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og ødela den,

14 og jeg gikk videre i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, jeg var enda mere nidkjær for mine fedrene lærdommer.

15 Men da han som utvalgte mig fra mors liv og kalte mig ved sin nåde,

16 efter sin vilje åpenbarte sin Sønn i mig, forat jeg skulde forkynne evangeliet om ham blandt hedningene, da samrådde jeg mig ikke med kjød og blod,

17 heller ikke drog jeg op til Jerusalem til dem som var apostler før mig; men jeg drog straks bort til Arabia og vendte tilbake til Damaskus.

18 Siden, tre år efter, drog jeg op til Jerusalem for å bli kjent med Kefas, og jeg blev femten dager hos ham;

19 men nogen annen av apostlene så jeg ikke, uten Jakob, Herrens bror.

20 Det jeg her skriver til eder - se, det vet Gud at jeg ikke lyver!

21 Derefter kom jeg til Syrias og Kilikias bygder.

22 Jeg var av utseende ukjent for de kristne menigheter i Judea;

23 de hadde bare hørt si: Han som før forfulgte oss, han forkynner nu den tro som han før vilde utrydde;

24 og de priste Gud for mig.