1 Palavra de Jeová que foi dirigida a Oséias, filho de Beeri, nos dias de Uzias, Jotão, Acaz e Ezequias, reis de Judá, e nos dias de Jeroboão, filho de Joás, rei de Israel.2 Quando Jeová falou ao princípio com Oséias, disse Jeová a Oséias: Vai, toma uma mulher de fornicação e filhos de fornicação; porque a terra comete fornicação, apartando-se de Jeová.3 Foi-se, pois, e tomou a Gômer, filha de Diblaim; ela concebeu, e deu-lhe à luz um filho.4 Disse-lhe Jeová: Põe-lhe por nome Jezreel; porque ainda um pouco de tempo, e visitarei o sangue de Jezreel sobre a casa de Jeú, e farei cessar o reino da casa de Israel.5 Naquele dia quebrarei o arco de Israel no vale de Jezreel.6 Ela tornou a conceber, e deu à luz uma filha. Disse Jeová a Oséias: Põe-lhe por nome Desfavorecida; porque não me tornarei a ter misericórdia da casa de Israel, para que eu lhes perdoe.7 Terei, porém, misericórdia da casa de Judá, e os salvarei por Jeová seu Deus, e não os salvarei pelo arco, nem pela espada, nem pela guerra, nem pelos cavalos, nem pelos cavaleiros.8 Ora tendo ela desmamado a Desfavorecida, concebeu e deu à luz um filho.9 Disse Jeová: Põe-lhe por nome Não-Meu-Povo; porque vós não sois o meu povo, e eu não serei o vosso Deus.10 Contudo o número dos filhos de Israel será como a areia do mar, que não se pode medir nem contar; e acontecerá que no lugar onde se lhes disser: Vós não sois o meu povo, se lhes dirá: Vós sois os filhos do Deus vivo.11 Os filhos de Judá e os filhos de Israel juntos se congregarão, e constituirão sobre si uma só cabeça, e subirão da terra; pois grande será o dia de Jezreel.
1 Herrens ord som kom til Hoseas, Be'eris sønn, i de dager da Ussias, Jotam, Akas, Esekias var konger i Juda, og da Jeroboam, Joas' sønn, var konge i Israel.2 Da Herren begynte å tale til Hoseas, sa Herren til ham: Gå og få dig en horkvinne og horebarn! For landet driver hor og følger ikke mere Herren.3 Da gikk han og ektet Gomer, Dibla'ims datter, og hun blev fruktsommelig og fødte ham en sønn.4 Og Herren sa til ham: Kall ham Jisre'el! For om en liten stund vil jeg hjemsøke Jisre'els blodskyld på Jehus hus og gjøre ende på kongedømmet i Israels hus;5 og det skal skje på den dag at jeg sønderbryter Israels bue i Jisre'els dal.6 Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en datter, og han sa til ham: Kall henne Lo-Ruhama*! For jeg vil ikke mere miskunne mig over Israels hus, så jeg skulde tilgi dem; {* den som ikke fÃ¥r miskunn.}7 men over Judas hus vil jeg miskunne mig, og jeg vil frelse dem ved Herren deres Gud; jeg vil ikke frelse dem ved bue eller sverd eller krig, ved hester eller ryttere.8 Da hun hadde avvent Lo-Ruhama, blev hun atter fruktsommelig og fødte en sønn.9 Og han sa: Kall ham Lo-Ammi*! For I er ikke mitt folk, og jeg vil ikke tilhøre eder. {* ikke mitt folk.}10 Men allikevel skal tallet på Israels barn bli som havets sand, som ikke lar sig måle eller telle, og det skal skje: På det sted hvor det blev sagt til dem: I er ikke mitt folk, skal det sies til dem: Den levende Guds barn!11 Og Judas barn og Israels barn skal fylke sig sammen og ta sig en høvding og dra op av landet; for stor er Jisre'els dag.