1 Oráculo da palavra de Jeová contra a terra de Hadraque, e Damasco será o seu lugar de descanso; pois os olhos do homem e de todas as tribos de Israel estão voltados para Jeová;

2 também Hamate que confina com ela, Tiro juntamente com Sidom, porque é muito sábio.

3 Tiro edificou para si um lugar forte, e amontoou prata como o pó, e ouro fino como a lama das ruas.

4 Eis que o Senhor a desapossará, e ferirá o seu poder no mar; e ela será devorada pelo fogo.

5 Ascalom o verá, e terá medo; também Gaza, e ficará passada de dor; e Ecrom, porque a sua esperança será envergonhada; de Gaza perecerá o rei, e Ascalom não será habitada.

6 Um bastardo habitará em Asdode, e exterminarei a soberba dos filisteus.

7 Tirarei da sua boca o seu sangue, e dentre os seus dentes as suas abominações; ficará também ele de resto para o nosso Deus: e será como chefe em Judá, e Ecrom como jebuseu.

8 Ao redor da minha casa acamparei contra o exército, para que ninguém passe nem volte; e não passará mais por eles o exator: pois agora o tenho visto com os meus olhos.

9 Regozija-te muito, filha de Sião; exulta, filha de Jerusalém; eis que vem a ti o teu rei. Ele é justo, e trás a salvação; ele é pobre e vem montado sobre um jumento, sobre um potrinho, filho de uma jumenta.

10 De Efraim exterminarei os carros, e de Jerusalém os cavalos, e o arco de guerra será exterminado. Ele anunciará a paz às nações; o seu domínio se estenderá de mar a mar, e desde o Rio até as extremidades da terra.

11 Quanto a ti, por causa do sangue da tua aliança, tenho feito aos teus presos sair da cova em que não há água.

12 Voltai para o lugar forte, ó presos da esperança; também hoje anuncio que te pagarei em dobro.

13 Pois para mim tenho estendido a Judá, tenho enchido de Efraim o arco; incitarei teus filhos, ó Sião, contra teus filhos, ó Grécia, e te farei a ti como a espada de um valente.

14 Por cima deles será visto Jeová, e as suas flechas sairão como o relâmpago; o Senhor Jeová tocará a trombeta, e irá com redemoinho do sul.

15 Jeová dos exércitos os defenderá; eles devorarão, e pisarão aos pés as fundas; beberão, e farão alvoroço como de vinho; e ficarão cheios como as bacias de sacrifício, como os cantos do altar.

16 Jeová seu Deus os salvará naquele dia como o rebanho do seu povo; porque eles serão como as pedras de uma coroa, elevadas sobre a terra dele.

17 Pois quão grande é a sua bondade, e quão grande é a sua formosura! O trigo fará florescer os mancebos, e o mosto as donzelas.

1 Dette utsagn er Herrens ord mot Hadraks land*; også i Damaskus skal det slå sig ned - for Herren har øie med menneskene og med alle Israels stammer - / {* visstnok et lite rike i Syria.}

2 likeså i Hamat, som grenser til det, også i Tyrus og Sidon, fordi de der er så kloke.

3 Tyrus bygget sig en festning, og det dynget op sølv som støv og fint gull som skarn på gatene.

4 Se, Herren skal la fremmede få det til eie og styrte dets murer i havet, og selv skal det fortæres av ild.

5 Askalon ser det og frykter, og Gasa, som vrir sig i angst, likeså Ekron, fordi dets håp* er blitt til skamme; Gasa skal miste sin konge, og i Askalon skal ingen bo. / {* d.e. Tyrus.}

6 I Asdod skal det bare bo fremmed pakk, og jeg vil utrydde filistrenes stolthet,

7 jeg vil ta offerblodet* ut av deres munn og det vederstyggelige offerkjøtt bort fra deres tenner; og da skal det også av dem bli igjen en rest for vår Gud, og de skal være som fyrster i Juda, og Ekron skal være som en jebusitt**. / {* SLM 16, 4.} / {** d.e. innlemmes blandt Guds folk, likesom jebusittene av David blev innlemmet i det; 2SA 24, 18 fg. 1KR 21, 18 fg.}

8 Og jeg vil slå leir til vern for mitt hus mot krigshærer som kommer og går, og ingen voldsherre skal mere komme over dem; for nu ser jeg med egne øine hvorledes det er.

9 Fryd dig storlig, Sions datter! Rop høit, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til dig, rettferdig er han og full av frelse*, fattig og ridende på et asen, på aseninnens unge fole. / {* HEB 5, 7. 9.}

10 Og jeg vil utrydde vognene i Efra'im og hestene i Jerusalem, og alle krigsbuer skal utryddes, Og han skal tale fred til hedningene, og hans herredømme skal nå fra hav til hav og fra elven til jordens ender.

11 For ditt paktsblods skyld vil jeg også fri dine fanger ut av brønnen som det ikke er vann i.

12 Vend tilbake til festningen, I fanger som har håp! Også idag forkynner jeg at jeg vil gi eder dobbelt igjen.

13 For jeg spenner Juda som min bue og legger Efra'im på buen, og jeg egger dine sønner, Sion, mot dine sønner, Javan*, og jeg gjør dig lik en kjempes sverd. / {* d.e. Grekenland.}

14 Og Herren skal åpenbare sig over dem, og hans pil skal fare ut som lynet; Herren, Israels Gud, skal støte i basunen og fare frem i sønnenstormene.

15 Herren, hærskarenes Gud, skal verne dem, og de skal opsluke sine fiender og trå dem under føtter som slyngestener*; de skal drikke deres blod og larme som av vin, og de skal bli fulle av blodet som offerskålen, som alterets hjørner**. / {* Fienden lignes med ringe stener, motsatt kronestenene; SKR 9, 16.} / {** 2MO 29, 12.}

16 Og Herren deres Gud skal frelse dem på den dag, han skal frelse sitt folk som en hjord; for de er som edelstener i en krone og stråler over hans land*; / {* 2SA 12, 30.}

17 for hvor herlig er det ikke, og hvor fagert! Av dets korn skal unge menn og av dets vin jomfruer blomstre op.