1 Oráculo da palavra de Jeová acerca de Israel. Assim diz Jeová que estende os céus, que lança os alicerces da terra, e que forma o espírito do homem dentro dele.

2 Eis que farei de Jerusalém um campo de titubeação a todos os povos em redor, e sobre Judá também virá ela no cerco contra Jerusalém.

3 Naquele dia farei de Jerusalém uma pedra de carga a todos os povos; todos os que carregarem com ela, serão gravemente feridos; e ajuntar-se-ão contra ela todas as nações da terra.

4 Naquele dia, diz Jeová, ferirei de pasmo todos os cavalos, e de loucura os que montam neles; abrirei os meus olhos sobre a casa de Judá, e ferirei de cegueira todos os cavalos dos povos.

5 Os chefes de Judá dirão no seu coração: Os habitantes de Jerusalém são a minha força em Jeová dos exércitos, seu Deus.

6 Naquele dia porei os chefes de Judá como um braseiro de fogo no meio de lenha, e como uma tocha de fogo entre feixes. Eles devorarão à direita e à esquerda todos os povos em redor; e Jerusalém habitará ainda outra vez no seu lugar, isto é, em Jerusalém.

7 Também Jeová salvará primeiro as tendas de Judá, para que a glória da casa de Davi e a glória dos habitantes de Jerusalém não se engrandeçam sobre Judá.

8 Naquele dia defenderá Jeová os habitantes de Jerusalém; o que dentre eles tropeçar naquele dia será como Davi; e a casa de Davi será como Deus, como o anjo de Jeová diante deles.

9 Naquele dia procurarei destruir as nações que vierem contra Jerusalém.

10 Derramarei sobre a casa de Davi, e sobre os habitantes de Jerusalém o espírito de graça e de súplica. Olharão para mim, a quem traspassaram: e farão pranto sobre mim, como quem pranteia seu filho único; serão amargurados por causa de mim como quem o está por causa do seu primogênito.

11 Naquele dia haverá um grande pranto em Jerusalém, como o pranto de Hadadrimom no vale de Megido.

12 A terra pranteará, cada família à parte: a família da casa de Davi à parte, e suas mulheres à parte; a família da casa de Natã à parte, e suas mulheres à parte;

13 a família da casa de Levi à parte, e suas mulheres à parte; a família dos simeítas à parte, e suas mulheres à parte;

14 todas as mais famílias, cada família à parte, e suas mulheres à parte.

1 Dette utsagn er Herrens ord om Israel. Så sier Herren, som utspente himmelen og grunnfestet jorden og dannet menneskets ånd i hans indre:

2 Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål* for alle folkene rundt omkring; også over Juda skal det gå ut når Jerusalem blir kringsatt. / {* d.e. en skål med berusende vin; SLM 60, 5. JES 51, 17 fg.}

3 Og det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en sten å løfte på for alle folkene; alle som løfter på den, skal såre sig selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle sig mot det.

4 På den dag, sier Herren, vil jeg slå hver hest med skyhet og dens rytter med vanvidd; men over Judas hus vil jeg oplate mine øine, og alle folkenes hester vil jeg slå med blindhet.

5 Og Judas stammehøvdinger skal si i sitt hjerte: Vår styrke er Jerusalems innbyggere ved Herren, hærskarenes Gud, deres Gud.

6 På den dag vil jeg gjøre Judas stammehøvdinger lik et fyrfat mellem vedtrær og et ildbluss blandt kornbånd, og de skal fortære alle folkene rundt omkring, til høire og til venstre; og Jerusalem-folket skal fremdeles bli på sitt sted, i Jerusalem.

7 Og Herren skal frelse Judas telter først, forat ikke Davids hus og Jerusalems innbyggere skal ha større herlighet enn Juda.

8 På den dag skal Herren verne Jerusalems innbyggere, og den iblandt dem som snubler, skal på den dag være som David, og Davids hus skal være som Gud, som Herrens engel foran dem*. / {* 2MO 14, 19.}

9 Og på den dag vil jeg søke å ødelegge alle de hedningefolk som drar mot Jerusalem.

10 Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyde nådens og bønnens ånd, og de skal skue op til mig som de har gjennemstunget; og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham som en klager over sin førstefødte.

11 På den dag skal sorgen bli stor i Jerusalem, som sorgen over ulykken i Hadadrimmon i Megiddons dal*. / {* det sted hvor den fromme konge Josias blev dødelig såret; 2KR 35, 22 fg.}

12 Og landet skal sørge, hver slekt for sig, Davids huses slekt for sig og deres kvinner for sig, Natans huses* slekt for sig og deres kvinner for sig, / {* 2SA 5, 14. LUK 3, 31.}

13 Levis huses slekt for sig og deres kvinner for sig, sime'ittenes slekt for sig og deres kvinner for sig,

14 og likeså alle de andre slekter, hver slekt for sig og deres kvinner for sig.