1 No oitavo mês, no segundo ano de Dario, veio a palavra de Jeová ao profeta Zacarias, filho de Berequias, filho de Ido, dizendo:2 Jeová irou-se fortemente contra vossos pais.3 Portanto dize-lhes: Assim diz Jeová dos exércitos: Tornai para mim, diz Jeová dos exércitos, e tornarei para vós, diz Jeová dos exércitos.4 Não sejais como vossos pais, a quem clamavam os profetas anteriores, dizendo: Assim diz Jeová dos exércitos: Tornai agora dos vossos maus caminhos e dos vossos maus feitos; contudo não ouviram, nem me escutaram, diz Jeová.5 Vossos pais, onde estão? e os profetas, vivem eles para sempre?6 Mas as minhas palavras e os meus estatutos que ordenei aos profetas meus servos, não recaíram eles sobre vossos pais? Tornaram e disseram: Assim como Jeová dos exércitos resolveu fazer a nós segundo os nossos caminhos e segundo os nossos feitos, assim ele nos tratou.7 Aos vinte e quatro dias do undécimo mês, que é o mês Sebate, no segundo ano de Dario, veio a palavra de Jeová ao profeta Zacarias, filho de Berequias, filho de Ido, dizendo:8 Tive de noite uma visão, e eis um homem montado num cavalo vermelho. Ele estava parado entre as murteiras que estavam no vale; atrás dele estavam cavalos vermelhos, baios e brancos.9 Então perguntei: Meu senhor, quem são estes? Respondeu-me o anjo que falava comigo: Mostrar-te-ei quem são estes.10 Respondeu o homem que estava parado entre as murteiras e disse: Estes são os que Jeová tem enviado para correrem a terra.11 Eles responderam ao anjo de Jeová que estava parado entre as murteiras, e disseram: Nós temos corrido a terra e eis que a terra toda está quieta e em descanso.12 Então respondeu o anjo de Jeová: Até quando, Jeová dos exércitos, não terás tu compaixão de Jerusalém e das cidades de Judá, contra as quais tens alimentado indignação estes setenta anos?13 Jeová respondeu ao anjo que falava comigo com palavras boas, palavras consoladoras.14 Assim o anjo que falava comigo me disse: Clama, dizendo: Assim diz Jeová dos exércitos: Zelo a Jerusalém e a Sião com grande zelo.15 Eu com grande indignação estou indignado com as nações que estão em descanso; porque eu estava um pouco indignado, mas eles auxiliaram o mal.16 Portanto assim diz Jeová: Acabo de voltar para Jerusalém com misericórdia; nela será edificada a minha casa, diz Jeová dos exércitos, e o cordel será estendido sobre Jerusalém.17 Torna a clamar, dizendo: Assim diz Jeová dos exércitos: As minhas cidades ainda se trasbordarão de bens; Jeová ainda confortará a Sião, e ainda escolherá a Jerusalém.18 Levantei os meus olhos, e vi, e eis quatro chifres.19 Eu perguntei ao anjo que falava comigo: Que são estes? Ele me respondeu: Estes são os chifres que espalharam a Judá, a Israel e a Jerusalém.20 Jeová mostrou-me quatro ferreiros.21 Então perguntei: Que vêm estes a fazer? Ele respondeu: Esses são os chifres que espalharam a Judá, de tal sorte que ninguém levantou a sua cabeça; mas estes são vindos para lhes meterem medo, para abaterem os chifres das nações que levantaram o seu chifre contra a terra de Judá a fim de a espalhar.

1 I den åttende måned i Darius' annet år kom Herrens ord til profeten Sakarias, sønn av Berekias, sønn av Iddo, og det lød så:2 Stor var Herrens vrede mot eders fedre.3 Og du skal si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om til mig, sier Herren, hærskarenes Gud, så vil jeg vende om til eder, sier Herren, hærskarenes Gud.4 Vær ikke lik eders fedre, som de forrige profeter formante med disse ord: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om fra eders onde veier og eders onde gjerninger! Men de hørte ikke og aktet ikke på mig, sier Herren.5 Eders fedre, hvor er de? Og profetene, kan de leve til evig tid?6 Men mine ord og mine råd, som jeg bød mine tjenere profetene å forkynne, har ikke de nådd eders fedre, så de vendte om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde i sinne å gjøre med oss efter våre veier og våre gjerninger, således har han gjort med oss?7 På den fire og tyvende dag i den ellevte måned, det er måneden sebat, i Darius' annet år, kom Herrens ord til profeten Sakarias, sønn av Berekias, sønn av Iddo, og det lød så:8 Jeg hadde et syn om natten: Jeg så en mann som red på en rød hest, og han holdt stille blandt myrtetrærne i dalbunnen; og bak ham var det røde, blakke og hvite hester.9 Da sa jeg: Hvad er dette, herre? Og engelen som talte med mig, sa til mig: Jeg vil la dig se hvad dette er.10 Da tok mannen som holdt stille blandt myrtetrærne, til orde og sa: Dette er de som Herren har sendt ut for å fare omkring på jorden.11 Og de svarte Herrens engel, som holdt stille blandt myrtetrærne, og sa: Vi har faret omkring på jorden og sett at hele jorden er rolig og stille.12 Da tok Herrens engel til orde og sa: Herre, hærskarenes Gud! Hvor lenge skal det vare før du forbarmer dig over Jerusalem og Judas byer, som du har vært vred på nu i sytti år?13 Og Herren svarte engelen som talte med mig, gode og trøstefulle ord.14 Og engelen som talte med mig, sa til mig: Rop ut disse ord: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er såre nidkjær for Jerusalem og Sion,15 og såre vred er jeg på de trygge hedningefolk; for jeg var bare litt vred, men de hjalp med til ulykken.16 Derfor sier Herren så: Jeg vender mig atter til Jerusalem med miskunnhet; mitt hus skal bygges der, sier Herren, hærskarenes Gud, og målesnoren skal strekkes ut over Jerusalem.17 Rop atter og si: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu en gang skal mine byer flyte over av det som godt er, og Herren skal ennu en gang trøste Sion og ennu en gang utvelge Jerusalem.