1 Eu sou a verdadeira videira, e meu Pai é o viticultor.

2 Toda a vara em mim que não dá fruto, ele a corta; e toda a vara que dá fruto, ele a limpa, para que o dê mais abundante.

3 Vós já estais limpos pela palavra que vos tenho falado;

4 permanecei em mim, e eu permanecerei em vós. Como a vara não pode dar fruto de si mesma, se não permanecer na videira; assim nem vós o podeis dar, se não permanecerdes em mim.

5 Eu sou a videira; vós sois as varas. Aquele que permanece em mim, e no qual eu permaneço, dá muito fruto, pois sem mim nada podeis fazer.

6 Se alguém não permanecer em mim, é lançado fora como a vara, e seca-se; semelhantes varas são ajuntadas, lançadas no fogo, e elas ardem.

7 Se permanecerdes em mim, e as minhas palavras permanecerem em vós, pedi o que quiserdes, e ser-vos-á feito.

8 Nisto é glorificado meu Pai, em que deis muito fruto; e assim vos tornareis meus discípulos.

9 Como o Pai me amou, assim também eu vos amei; permanecei no meu amor.

10 Se guardardes os meus mandamentos, permanecereis no meu amor; assim como eu tenho guardado os mandamentos de meu Pai, e permaneço no seu amor.

11 Eu vos tenho dito estas coisas, a fim de que o meu gozo esteja em vós, e o vosso gozo seja completo.

12 Este é o meu mandamento, que vos ameis uns aos outros como eu vos amei.

13 Ninguém tem maior amor do que este, de dar alguém a sua vida pelos seus amigos.

14 Vós sois meus amigos, se fizerdes o que vos mando.

15 Já não vos chamo servos, porque o servo não sabe o que faz seu senhor; mas tenho-vos chamado amigos, porque vos revelei tudo quanto ouvi de meu Pai.

16 Vós não me escolhestes a mim, mas eu vos escolhi a vós, e vos designei para que vades e deis fruto, e o vosso fruto permaneça; a fim de que tudo quanto pedirdes ao Pai em meu nome, ele vo-lo conceda.

17 Isto vos mando, que vos ameis uns aos outros.

18 Se o mundo vos aborrece, sabei que primeiro do que a vós me tem aborrecido a mim.

19 Se vós fôsseis do mundo, o mundo amaria o que era seu; mas como não sois do mundo, antes vos escolhi eu do mundo, por isso é que o mundo vos aborrece.

20 Lembrai-vos das palavras que eu vos disse: O servo não é maior do que seu senhor. Se me perseguiram a mim, também vos hão de perseguir a vós; se guardaram as minhas palavras, também hão de guardar as vossas.

21 Mas todas estas coisas vos farão por causa do meu nome, porque não conhecem aquele que me enviou.

22 Se eu não viera e não lhes falara, não teriam eles cometido pecado; agora, porém, não têm desculpa do seu pecado.

23 Aquele que me aborrece, aborrece também a meu Pai.

24 Se eu não tivesse feito entre eles tais obras, quais nenhum outro fez, não teriam cometido pecado; mas agora não somente têm eles visto, mas também aborrecido tanto a mim como a meu Pai.

25 Mas isto é para que se cumpra a palavra que está escrita na sua Lei: Eles me aborreceram sem motivo.

26 Quando, porém, vier o Paráclito, que eu vos enviarei da parte do Pai, o Espírito da verdade, que procede do Pai, esse dará testemunho de mim;

27 e vós também dareis testemunho, porque estais comigo desde o princípio.

1 Jeg er det sanne vintre, og min Fader er vingårdsmannen.

2 Hver gren på mig som ikke bærer frukt, den tar han bort, og hver den som bærer frukt, den renser han, forat den skal bære mere frukt.

3 I er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til eder;

4 bli i mig, så blir jeg i eder! Likesom grenen ikke kan bære frukt av sig selv, men bare når den blir i vintreet, således heller ikke I uten at I blir i mig.

5 Jeg er vintreet, I er grenene; den som blir i mig, og jeg i ham, han bærer megen frukt; for uten mig kan I intet gjøre.

6 Om nogen ikke blir i mig, da kastes han ut som en gren og visner, og de sankes sammen og kastes på ilden, og de brenner.

7 Dersom I blir i mig, og mine ord blir i eder, da bed om hvad I vil, og I skal få det.

8 Derved er min Fader herliggjort at I bærer megen frukt, og I skal bli mine disipler.

9 Likesom Faderen har elsket mig, så har jeg elsket eder; bli i min kjærlighet!

10 Dersom I holder mine bud, da blir I i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Faders bud og blir i hans kjærlighet.

11 Dette har jeg talt til eder forat min glede kan være i eder, og eders glede kan bli fullkommen.

12 Dette er mitt bud at I skal elske hverandre, likesom jeg har elsket eder.

13 Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner;

14 I er mine venner dersom I gjør det jeg byder eder.

15 Jeg kaller eder ikke lenger tjenere; for tjeneren vet ikke hvad hans herre gjør; men eder har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Fader, har jeg kunngjort eder.

16 I har ikke utvalgt mig, men jeg har utvalgt eder, og jeg har satt eder til å gå ut og bære frukt, frukt som varer, forat Faderen skal gi eder alt det I beder ham om i mitt navn.

17 Dette byder jeg eder at I skal elske hverandre.

18 Når verden hater eder, da skal I vite at den har hatet mig før eder.

19 Var I av verden, da vilde verden elske sitt eget; men fordi I ikke er av verden, men jeg har utvalgt eder av verden, derfor hater verden eder.

20 Kom det ord i hu som jeg sa eder: En tjener er ikke større enn sin herre! Har de forfulgt mig, så skal de også forfølge eder; har de holdt mitt ord, så skal de også holde eders.

21 Men alt dette skal de gjøre mot eder for mitt navns skyld, fordi de ikke kjenner ham som har sendt mig.

22 Var jeg ikke kommet og hadde talt til dem, da hadde de ikke synd; men nu har de ingen undskyldning for sin synd.

23 Den som hater mig, han hater også min Fader.

24 Hadde jeg ikke gjort de gjerninger blandt dem som ingen annen har gjort, da hadde de ikke synd; men nu har de sett dem og allikevel hatet både mig og min Fader.

25 Men dette er skjedd forat det ord skal opfylles som er skrevet i deres lov: De hatet mig uten årsak.

26 Når talsmannen kommer, som jeg skal sende eder fra Faderen, sannhetens Ånd, som utgår fra Faderen, han skal vidne om mig.

27 Men også I skal vidne; for I har vært med mig fra begynnelsen av.