1 Princípio do Evangelho de Jesus Cristo.
2 Conforme está escrito no profeta Isaías: Eis aí envio eu ante a tua face o meu anjo, Que há de preparar o teu caminho;
3 Voz do que clama no deserto: Preparai o caminho do Senhor, Endireitai as suas veredas;
4 apareceu João Batista no deserto pregando o batismo de arrependimento para remissão de pecados.
5 Saíam a ter com ele toda a terra da Judéia, e todos os moradores de Jerusalém; e eram por ele batizados no rio Jordão, confessando os seus pecados.
6 João usava uma veste de pêlo de camelo, e uma correia em volta da cintura; e comia gafanhotos e mel silvestre.
7 Ele pregava: Depois de mim vem aquele que é mais poderoso do que eu, diante do qual não sou digno de abaixar-me para lhe desatar a correia das sandálias.
8 Eu vos batizei com água, mas ele vos batizará com o Espírito Santo.
9 Naqueles dias Jesus veio de Nazaré da Galiléia, e por João foi batizado no Jordão:
10 Logo ao sair da água, viu os céus abrirem-se e o Espírito como pomba descer sobre ele;
11 e ouviu-se uma voz dos céus: Tu és o meu Filho dileto, em ti me agrado.
12 Imediatamente o Espírito o impeliu para o deserto.
13 Ali ficou quarenta dias tentado por Satanás; estava com as feras, e os anjos o serviam.
14 Depois de João ser preso, foi Jesus para a Galiléia, pregando o Evangelho de Deus
15 e dizendo: O tempo está cumprido, e o reino de Deus está próximo; arrependei-vos e crede no Evangelho.
16 Caminhando ao lado do mar da Galiléia, viu a Simão e a André, irmão de Simão, lançarem a rede ao mar; porque eram pescadores.
17 Disse-lhes Jesus: Segui-me, e eu farei que vos torneis pescadores de homens.
18 No mesmo instante deixaram as redes e o seguiram.
19 Passando um pouco adiante, viu a Tiago e a João, filhos de Zebedeu, que estavam na sua barca, consertando as redes.
20 Logo os chamou; e eles, tendo deixado na barca a Zebedeu, seu pai, com os empregados, foram após Jesus.
21 Entraram em Cafarnaum; e no sábado seguinte indo ele à sinagoga, pôs-se a ensinar.
22 Admiravam-se do seu ensino, porque ele os ensinava como quem tinha autoridade, e não como os escribas.
23 Estava na sinagoga um homem possesso de um espírito imundo,
24 que gritou: Que temos nós contigo, Jesus Nazareno? Vieste a perder-nos. Bem sei quem és, és o Santo de Deus.
25 Mas Jesus repreendeu-o, dizendo: Cala-te e sai desse homem.
26 O espírito imundo, agitando-o violentamente e brandando em alta voz, saiu dele.
27 Todos ficaram tão admirados, que uns aos outros perguntavam: Que é isto? uma nova doutrina com autoridade! ele manda aos próprios espíritos imundos, e eles lhe obedecem!
28 Divulgou-se logo a sua fama por toda a circunvizinhança da Galiléia.
29 Em seguida tendo saído da sinagoga, foram com Tiago e João à casa de Simão e André.
30 A sogra de Simão estava de cama com febre; e logo lhe falaram a respeito dela.
31 Ele, aproximando-se da enferma e tomando-a pela mão, a levantou; a febre a deixou, e ela começou a servi-los.
32 À tarde, estando já o sol posto, traziam-lhe todos os doentes e endemoninhados;
33 e toda a cidade estava reunida à porta.
34 Ele curou muitos que se achavam doentes de diversas moléstias, e expeliu muitos demônios, não permitindo que estes falassem, porque sabiam quem ele era.
35 Levantando-se antes da madrugada, saiu e foi a um lugar deserto, e ali orava.
36 Simão e seus companheiros foram procurá-lo;
37 e encontrando-o, disseram: Todos te buscam.
38 Disse-lhes Jesus: Vamos a outros lugares, às povoações vizinhas, a fim de que eu também aí pregue; porque para isso vim.
39 Foi por toda a Galiléia, pregando nas sinagogas e expelindo os demônios.
40 Chegou-se a ele um leproso, fazendo-lhe a sua rogativa, e ajoelhando-se, disse: Se quiseres, bem podes tornar-me limpo.
41 Jesus, compadecido dele, estendeu a mão e tocou-o, dizendo: Quero; fica limpo.
42 No mesmo instante desapareceu-lhe a lepra, e ficou limpo.
43 Advertindo-lhe com energia, logo o despediu,
44 dizendo: Olha, não digas nada a ninguém, mas vai mostrar-te ao sacerdote e oferecer-lhe pela tua purificação o que Moisés ordenou, para lhes servir de testemunho.
45 Porém ele, saindo dali, começou a publicar o caso por toda a parte e a divulgá-lo, de modo que Jesus já não podia entrar abertamente numa cidade, mas ficava fora em lugares despovoados; e de todos os lados iam ter com ele.
1 Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium.
2 Som skrevet står hos profeten Esaias: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei;
3 det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne!
4 - således stod døperen Johannes frem i ørkenen og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse,
5 og hele Judea og alle de fra Jerusalem gikk ut til ham, og de blev døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.
6 Og Johannes hadde klædning av kamelhår, og lærbelte om sin lend, og hans mat var gresshopper og vill honning.
7 Og han forkynte og sa: Efter mig kommer den som er sterkere enn jeg, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å bukke mig ned og løse.
8 Jeg har døpt eder med vann, men han skal døpe eder med den Hellige Ånd.
9 Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og blev døpt av Johannes i Jordan;
10 og straks da han steg op av vannet, så han himmelen åpne sig og Ånden komme ned over ham som en due.
11 Og det kom en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i dig har jeg velbehag.
12 Og straks drev Ånden ham ut i ørkenen,
13 og han var i ørkenen og blev fristet av Satan i firti dager, og han var hos de ville dyr; og englene tjente ham.
14 Men efterat Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium,
15 og sa: Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær; omvend eder, og tro på evangeliet!
16 Og da han gikk forbi ved den Galileiske Sjø, så han Simon og Andreas, Simons bror, i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere;
17 og Jesus sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere!
18 Og de forlot straks sine garn og fulgte ham.
19 Og da han var gått litt lenger frem, så han Jakob, Sebedeus' sønn, og hans bror Johannes i ferd med å bøte sine garn i båten,
20 og straks kalte han dem, og de forlot sin far Sebedeus i båten med leiefolkene og fulgte ham.
21 Og de gikk inn i Kapernaum, og straks på sabbaten gikk han inn i synagogen og lærte.
22 Og de var slått av forundring over hans lære; for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde.
23 Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd, og han ropte:
24 Hvad har vi med dig å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss; jeg vet hvem du er, du Guds hellige!
25 Og Jesus truet den og sa: Ti og far ut av ham!
26 Og den urene ånd slet i ham og skrek med høi røst og fór ut av ham.
27 Og de blev alle forferdet, så de spurte hverandre: Hvad er dette? En ny lære! Med myndighet byder han endog de urene ånder, og de er ham lydige!
28 Og ryktet om ham kom straks ut allesteds i hele landet deromkring i Galilea.
29 Og de gikk straks ut av synagogen og gikk inn i Simons og Andreas hus sammen med Jakob og Johannes.
30 Men Simons svigermor lå til sengs og hadde feber, og straks talte de til ham om henne.
31 Og han trådte til og tok henne ved hånden og reiste henne op; og feberen forlot henne, og hun tjente dem.
32 Men da det var blitt aften og solen gikk ned, førte de til ham alle dem som hadde ondt, og de besatte;
33 og hele byen var samlet for døren.
34 Og han helbredet mange som hadde ondt av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder, og han tillot ikke de onde ånder å tale, fordi de kjente ham.
35 Og tidlig om morgenen, mens det ennu var aldeles mørkt, stod han op og gikk ut og drog bort til et øde sted og bad der.
36 Og Simon og de som var med ham, skyndte sig efter ham.
37 Og de fant ham og sa til ham: Alle leter efter dig.
38 Og han sa til dem: La oss gå annensteds, til småbyene heromkring, forat jeg kan forkynne ordet også der! for derfor er jeg gått ut.
39 Og han kom og forkynte ordet i deres synagoger over hele Galilea, og drev ut de onde ånder.
40 Og en spedalsk kom til ham og bad ham og falt på kne for ham og sa: Om du vil, så kan du rense mig.
41 Og han ynkedes inderlig over ham, Og rakte sin hånd ut og rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren!
42 Og straks forlot spedalskheten ham, og han blev renset.
43 Og han talte strengt til ham og drev ham straks ut,
44 og sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer for din renselse som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!
45 Men han gikk ut og begynte å tale vidt og bredt om det og å utbrede ryktet, så at Jesus ikke mere kunde gå åpenlyst inn i nogen by; men han var utenfor, på øde steder, og de kom til ham allestedsfra.